Å harlighet, jeg fikk det til ! Med min egen oppskrift på kiwi ostekake !

Og den var så fantastisk frisk og god, og uten sukker. !

Klart det er sukker i kaken, men ikke tilsatt sukker av meg.

Dette er min helt egen oppskrift, og den skal jeg desverre ikke dele med noen. Noe må jeg ha for meg selv, denne kaka har jeg eksperimentert frem.

På to forsøk, og hele familien elsker denne kaka, og jeg skal dele kake med læreren ,og min psykolog i morgen.

Jeg gleder meg til de får smake , seriøst.

Jeg hadde ikke så veldig stor tro på kaken her,men den ble over alt forventning faktisk.

Så nå har jeg bestemt meg at denne skal jeg ha for mg selv, slik at jeg kan lage den til selskaper og tilstelninger i gave til venner og familie. Og familie middags besøk. Og andre middags besøk jeg får, så er det greit å ha noe som er mitt å sette på bordet.

Jeg kommer til å lage denne kaka alt for mye, min nye favoritt er det blitt.

Men det er vanskelig, for jeg vil jo ikke spise meg og andre lei på den kaka som var så god. Så jeg kommer nok til å holde tilbake litt her ja.

Har du noen oppskrift som bare er din? Som folk elsker, og skulle gjerne hatt oppskrift på.?

Fortell, jeg vil gjerne høre.

Det er litt mystisk, å ha sin oppskrift uten å dele den med noen.

Jeg skal la den gå videre til min datter da selvfølgelig. Det er noe jeg vil skal gå videre til hennes barn igjen også.

Så når jeg får jentungen hjem til meg, på besøk så skal jeg lære henne det en dag.

Jeg savner henne så veldig mye, og håper jeg snart får mer samvær og kansje ha henne oftere, og alene hjemme hos meg. For jeg finner det veldig vanskelig å knytte bånd , når det er både fostermor , og tilsynsfører i vegen for full oppmerksomhet.

De er kjempe kjekk, og snille . Men det er vanskelig situasjon som gjør det vanskelig å bli bedre kjent som mor å barn.

Men det er vel kanske det som skal unngås , etter deres meninger. Jeg klarer ikke legge fra meg helt enda, at barnevernet ikke er helt omvendt.

Det må vises, i handling før jeg skal endre mening der. Og alt jeg ser er utsettelser, hindringer, saksbehandler skifte hver gang ting går fremover blir alt da satt rett tilbake til start igjen. Det gjør meg som mor til foster jenta mi ganske hjelpesløs.

Så jeg tyr snart til retten, jeg mister dager av hennes liv for hver dag de somler bort dag for dag. Time for time.

Tilslutt blir det erstatningskrav. For det er jo blitt gjort en hel del urett i denne saken. Og ingen tjangse, på tross av at jeg var rusfri og gjorde alt for jentungen. Samtidig så hadde jeg mye mer enn bare nok, av utstyr på plass lenge før fødsel.

Og bare ull klør, bodyer osv og dyre klær, og vogn poseog barnevogn. Bil sete osv.  Alt kostet mye, og jeg leverte det med jentungen fordi det var noe hun skulle ha som baby.

Jeg kjøper klær, kles pakker hele tiden, og rulle sko og mye ting å ting som hun ønsker seg og mye som er nødvendig. Høyest nødvendig også. Som hun ikke har.

Jeg står til ansvar for mitt barn, og det barnet mitt trenger og er uten omsorgsvikt. Og ble lurt ,nermest truet til å signere papirer på omsorgsovertakelse uten å få vite noe annet enn at jeg ikke hadde noe valg, og at det var det beste for meg å signere ellers ville de gå inn å ta henna uansett. uansett ville de få det til. Sa de. Ord rett. Jeg ble satt i kjempe sjokk, for hele livet mitt ble snudd opp ned, forsto ingenting. Jeg skulle jo få svar på søknad om mor å barn hjem på det møtet. Noe jeg hadde ventet på o flere måneder. Mens de har kurset fosterfamilie bak ryggen min.

Men dette viser de ingen anger for, og ikke unnskyldt for noe. De behandle meg fremdeles som om jeg er uskikket.

De burde skamme seg, og jeg har dokumenterte prøver fra graviditeten, og der står i epikrisen også at jeg ventet på svar om mor å barn hjem.

Jeg fikk veldig mye skryt for at jeg tok det så voksent, av personalet der jeg var.

Men jeg tok det jo ikke, i det hele tatt.

Jeg var tom, hele værden min hadde netopp rast sammen , og jeg ble alvorlig psykiske syk som følge av denne hendelsen. Ble ikke frisk før i fjord. Hadde mitt første sammenbrudd i fjord, og da hadde det gått 7 år.

Så ja, vist ting ikke skjer snart , sp går jeg retten gang. Jeg er nødt. For uansett hva folk mener og syns og tror , så er det mitt kjøtt og blod. Jeg fødte henne, og jeg skulle bli mor. Det er mitt barn. Og jeg vil ha tilbake det de stjal fra meg. Koste hva det vil.

Det var ikke meningen at jeg skulle inn på denne saken akuratt nå, men slik ble det bare. Hadde behov for å skrive om det. Siden jeg blogger rett fra levra så får det bare være slik. Innlegget , det er mye av dette bloggen min handler om.

Jeg går på skole, jeg har fin leilighet , grei nok inntekt. Og jeg er rusfri, og skulle alltid bli mamma. Det gledet jeg meg til fra jeg var liten selv.

Jeg var 11 da jeg først sa til mamma at jeg vil ha barn.

Og jeg var 12 når jeg og barndomsvenninnen min avtalte at vi skulle bli unge mødre sammen, gå sammen med barnevogner og vi skulle til og med håpe og krysse fingrer for at vi lå ved siden av hverandre på hver sitt rom når vi skulle føde.

Det har alltid vært min drøm, og er fremdeles en drøm. Men nå? Jeg har mistet min mann, fat til mittbarn, på grunn av han ikke fikk hjelp når de tok meg i fra han. For deretter å ta barnet mitt i fra meg.

Så da blir det halv søsken, vist jeg i det hele tatt finne meg mann noen gang.

Barnevernet er skyld, i så mye som de kicker på andre foreldre for.

Systemet er ødelagt, og da i den ødelagte hjelpen de prøver å gi med ett ødelagt system så ødlegger de mennesker de var ment for å hjelpe. Det trengs ingen geni for å se det, men tydligvis betyr det ingenting for de. Siden de ikke gjør noe med det. Da snakker jeg ikke bare barnevern , men generelt systemet.

Nok om det, i morgen er det skole start etter en høst ferie.

Jeg fikk gjort absolutt alt jeg hadde planlagt i høst ferien ,snakker meg om asså !

Jeg har fått vasket , høst vasken, baket, laget kaker , to stk, og malet nye malerier, sprayet gamle malerier, for beskyttelse, laget mye mat, hatt middags besøk, spist fisk to ganger i uken, og slappet av, sovet mye, gått mye tur, og handlet det jeg trenger av mat ,kjøtt fryse varer osv.

Skiftet på sengene tre ganger, tatt meg av hundene. Og handlet ny hunde mat som jeg må helt til Haugesund ,Raglamyr for å få tak i.

Vasket skap dører, hyller, stoler, under møbler, badet, alle klær og sengetøy. Helt fantastisk.

Jeg ville fylle dagene mine opp, fordi jeg har jo vært i rus. Og da blir det vanskelig når man er vant med å ha noe å gå til,  hver morgen. Å plutselig ha ferie i 10 dager ! Men ,jeg besto med glans !

Ferien altså, ikke skolen enda. Hehe.

Nå får jeg si god natt, for jeg må legge meg skal jo opp Gry tidlig i morgen. Og glede meg til at læreren får smake kaken, og psykologen min.

Ja det høres teit ut , men jeg har kjent psykologen min i 14+- år. Så det er ett spesielt bånd. Hehe. Det er ikke hvem som helst. Og jeg slipper ikke hvem som helst inn i hodet mitt heller. Man skal være forsiktig slik .

Kjenner godt psykologen min, og hun har aldri brukt noe imot meg før , og kommer aldri til å gjøre det. Så da stoler jeg på henne, hun har aldri gitt meg noen grunn til ø ikke stole på henne.

Man kan faktisk se hvem som jobber med hjertet i det systemet. Det så innmari tydelig også. Så stor forskjell på folk.

Jeg mener, stoor. Forskjell.

Og etter 14 år , får man bli godt kjent og knyttet ett bånd liksom. Som jeg ikke klarte noen annen sted hos noen andre psykologer da. Men man må jo finne noen man har en god tone med ,kjemi med.

For det er ganske personlig , å slippe en fremmed inn i hodet sitt. Der de kan rote rundt i alt. Uten at e selv vet det. Så velg din psykolog med omhu, og gi deg selv tid til å finne de rette psykolog,for det er verdt det. Da man få mest ut av det hele , og best hjelp i lengden. Og det blir en glede å gå til psykolog ,blir som å møte en gammel venn. Hehe.

Nå er det vel den siste delen av adhd utredningen, jeg er ganske spent. Egentlig ikke da for jeg vet jo og kjenner jo at jeg sliter så veldig, så det skal bare bli godt å få hjelp for jeg sliter så mye at jeg blir syk fysisk av all denne energien. For jeg tar det helt ut , og klarer ikke stoppe opp å slappe av når jeg får bånn guff. Så er det liksom non stop. Og neste dag ligger jeg flat , helt ferdig og smerter i hele kroppen for kroppen tåler det ikke lenger.

Hvertfall ikke så mye som den gjorde før. Hehe.

Ha en strålende fin kveld, og sov godt folkens. !

Wish you the very best!  Klem LUCKYLUKA 💯❤️