Virkelig, Sparebanken vest har senket skuldrene til Alle I en hjelpende hånd haugaland !
Tusen virkelig takk for at dere valgte å bidra med ett sponsorbeløp til Vår frivillig organisasjon, prosjekt gratis lunsj til ungdommene !
Hver onsdag kommer det 100-150 ungdommer som spiser lunsj hos oss, og vi har fått på plass gaming rom, chill rom også en del fine , nye ungdomsklær til ungdommene. Der får ungdommeme komme å hente seg klesplagg som trengs, mat, også hente mat kasse etter skoletid om det er behov for mat hjemme. Helt anonymt, og vi er alle taushetsbelagt og har signert taushetserklæringer. Og vi alle vet hvordan det er å ha så alt for lite, og slite for å få ting til å gå rundt, vi er alt for godt kjent med dette, så her får en heller ingen dømmende blikk eller snikk snakk ! Nei her blir alt negativt lagt igjen før vi trør innforbi døren til “huset” som det går for nå til dags.
Også er det ett sted for ungdommene å komme og senke skuldrene, være seg selv og slappe av og slå av en koslig prat om det er behov, vi lytter gjerne ! Og det er en koslig stemming i hele huset.
Jeg var faktisk der å jobbet en del, løftet opp noen kasser opp på loftet , og når jeg gikk ned trappen fikk jeg en skikkelig kjærlig følelse, som når man løper ned trappene fra soverommene som barn på jule morgenen i en kjærlig familie. og hele lykken og gleden , og kjærligheten fra de rundt slår deg, og denne ” hjem ” følelsen som er så trygg og stabil og kjærlig omgir deg. Du kjenner denne følelsen eller? JO jeg stoppet da opp i trappen, og så bak meg , og smilte og mamma bare så på meg og sa : hva er det ? “. Og jeg fortalte henne om denne fredlige , kjærlige følelsen som slo meg i det jeg løp ned trappene, og vist nok er jeg ikke den første som har fått denne følelsen.
Ungdommene sier selv, at de vet ikke hvorfor men de føler at det er som hjemme her, og de føler seg så hjemme som ett andre hjem. Og det er så fint å høre de si det ! Og det varmer godt, fordi det betyr at jobben er gjort !
Det var jo netopp dette de startet for, hjelpe, biodra, og støtte, og gi denne tryggheten, kjærlige følelsen og god mat og gratis lunsj slik at ingen skal være så ulike, alle har samme verdi i det huset våres. Og samme hvor de kommer fra, hvem de er, hva de har i lommeboken skal de alle behandles likt. For her er alle likle verd ! Og det vises s”godt igjen !
Og med denne støtten sparebanken vest har gitt oss skal vi få til så mye mer cfor ungdommene, vi har noen ting på lur som jeg ikke kan skrive så mye om enda men blandt annet skal pengene gå til ustyr , til matlagingen, mat, og ungdommene. Jeg skriver mer om detaljer når infoen blir offentlig. Men dette blir bra !” De har gode prioriteringer for de her pengene, og denne støtten blir brukt veldi fornuftig , og ifh at ungdommene skal få alt de trenger, og at en hjelpende hånd haugaland skal ha det de trenger for å kunne gi de den beste mulig opplevelsen når de kommer inn i huset og skal spise lunsj som huset lager på egenhånd. Gode planer ligger i ruten, og jeg er virkelig giret etter neste steg her, vi skal få dette til så meget bra ! Og alle sponsor , bidragsytere , hjelpere , midler, ressurser blir tatt imot med stor takk !
Det trengs, og nå som alt er så dyrt har påganget steget med 40 % alle veger ! Det er ett økende problem denne staten har pådratt oss, men en hjelpende hånd haugaland er bare glad til for å kunne hjelpe. Men helt ærlig min personlige mening er at staten burde stikke ut en god del penger til de som driver frivillig siden de er de som plukker opp bitene etter statens egne dårlige handlinger og beslutninger, økende proser. Også de som driver frivillig de har såvidt til seg selv, men de gjør alt de kan for å prioritere at de medmennesker som sliter skal ha det de trenger, foran seg selv. Og dette er ren godhet ! Det må jefg bare få si, at dette kan staten , politikere , styremedlemmer og diverse i regjeringen lære en hel del av !
Uten de frivillige, ville menneskene rundt oss stått fra disken, og fylt ut hele rommene på nav, og langt ut i gatene, fordi prisene er så dyre. Og jeg har sett flere innlegg nå på facebook der flere og flere ber om hjelp på grunn av strømprisene, som feks privatlån, hjelp økonomisk av ren godhet uten å forvente noe tilbake. Ja menneskene har samlet seg, for å hjelpe hverandre ! Bør ikke dette åpne øynene dine littegrann, det er kommet til den økonomiske folkebevegelsen!
Det er godt vi har gode mennesker her i verden også , som virkelig bidrar til alles beste !
TUSEN TAKK til sparebanken vest som gjør det mulig for oss å fortsette med prosjektene våres, og deres støtte blir virkelig verdsatt hos oss ! Vi får ikke sagt det nok. Og Gud velsigner dere , som handler i godhet, og hjelper dine medmennesker. Du skal elske din neste ! Og det er helt sant. Virkelig, gud velsigner dere i sparebanken vest, denne hjelpen vil komme så utrolig godt med ! Og hjelpe mange flere! Pass it on, slik at alle får hjelp.
Tusen takk for du som leser min blogg <3 Det betyr mye for meg ! Jeg vet det har vært litt av hvert på denne bloggen. Men nå som dere er godt kjent med hvem jeg er, og hvilke erfaringer jeg har gjort meg opp til tenker jeg at jeg skal ta bloggen ett hakk videre, til nåtid, og fremtid ! Slik at fortid får bli fortid. Men tvil ikke på at jeg gjerne stiller opp med fortid som kan bidra til å hjelpe deg eller dine, i nød. Med mine erfaringerm lærdommer, kunnskap og slikt. Men spør meg da i kommentarfeltet så vil jeg respondere veldig kjapt.
Også skriv om det er noe mer du kunne tenke deg å vite så får jeg laget ett eget innleg på det sånt at vi får kommet oss videre.
Jeg vil ønske deg ett UTRIOLIG GODT NYTT ÅR ! Virkelig, måtte det neste året bli enda bedre enn dette her ! Og vi ser fremover, og holder positive tanker og løfter oss opp, og går med hodet heva igjennom det neste året vi har i vente. også ALDRI tvil på godhet, aldri legg det vekk fordi det er det beste med oss mennesker, lykken, godheten, kjærligheten , våre følelser handler i stor grad for å vite hva som er rett og galt, best for oss selv og ikke.
og vi trenger det så utrolig mye nå<3 Du er hjertelig velkommen i ” Huset “, der hvor alle er like verdt, og får senke skuldrene.
Vil du støtte En Hjelpende Hånd Haugaland? Se her:
Er du en bedrift og kunne tenke deg å støtte denne veldedighets organisasjonen , som driver på egenhånd ? ta kontakt med en hjelpende hånd Haugaland .
Trengs en bil til å hente maten med , og kjøre ut mat kasser med om du har en som du ikke bruker selv. Eller eier en bil bedrift. For øyeblikket har vi fått bil haveri , og har brukt egne biler det har gitt enorme slitasjer på bilene , så om du har lyst å sponse med bil, til utkjøring av mat og henting av mat kasser vil du også få ha reklamen på bilen , også vil du får god reklame , hos oss. I min blogg og facebook sider. Vi har veldig mange følgere nå. Det trengs også kjøtt /middags avtaler. Så ta kontakt med En Hjelpende Hånd Haugaland for en hyggelig prat og kom til enighet.
Vi ønsker deg ett godt nyttår ! 👌❤️
Hjertelig hilsen LuckyLuka, jeg heier på dere ! Og ønsker dere alt godt ! Klem <3
Sure thing, jeg ligger her i senga midt på natta og skriver blogg innlegg.
Jeg har både hatt latter, gråt og glede om hverandre denne natten her, først fordi jeg prøver å holde motet oppe. Men også tårer for gamle traumatiske opplevelser som kommer opp i ny og ned. helt uten videre popper det opp stadige minner, vonde minner jeg tidligere i nuet lo bort , når jeg egentlig var livredd.
Jeg har egentlig en lidelse , mistanker om lidelse fra psykolog,som heter pretend mode, det går mye ut på å late som alt er fint, at jeg har det bra. Og da også le bort alt når jeg er redd,bekymret,lei meg og så videre.
Mye er fordi man må spille så forbanna tøff der jeg har vært, fordi man opplever så enormt mye og man kan ikke legge seg ned å gråte,så man ler det bort.
Også vet jeg at veldig mange er som meg i det miljøet, de vil gråte men i stedet for ler de. Også kan en sitte å prate om noens død med et smil om kjeften. >Helt uten å være glad, med tvert motsatt være lei seg med smil om kjeften.
Ja det høres jo ikke bra ut, i det hele tatt men slik var det. Og nå når jeg er frisk kommer jo alle de rette følelsene, til hver og en traumatisk opplevelse opp igjen, som en redegjørelse.
Så jeg gjenopplever alt som har skjedd, en ting etter en annen ting som var traumatisk, smertefull og elendig. Men de kommer sjeldnere såklart. Og what doesn’t kill you, makes you stronger tenker jeg bare. Så jeg lar det komme, også er jeg ferdig med den delen helt til neste del kommer.
Jeg kom hjem i forgårs, hadde gått tur med hundene og var akkurat kommet inn i stuen min, så smeller det med kraftig støt smerter strålende inn i hodet , panna midt mellom øynene, og pang rett bak i hodet. Og med dette kommer det synsforstyrrelser i stor grad, jeg hadde jo søren meg julelys blinkende i alle slags farger, gul, grønn, blå, rød, oransje, lilla som en halvsirkel i venstre synsvinkel. Og jeg ser ingenting, går i brusflasken på gulvet. Prøver å sette meg ned å slappe av litt men en sinnsyk hodepine slår meg fysisk i hodet. Og jeg prøver å ta smertestillende men ingenting fungerer.
Så kom jeg frem til at dette var akkurat det samme som hendte for cirka 6 måneder siden, bare den gangen i akkurat samme øye fikk jeg grå blurry ,flimmersyn i stedet for de her fargene. Også gikk det kjappere over, og ikke fullt så smertefullt som denne gangen.
Migrene anfall, seriøst? Tenkte jeg egentlig ikke var så galt, men jaggu steike så vondt det var. Heftig anfall, smertefull hodepine, og ikke kunne se noen ting i venstre syn.
Jeg har fremdeles vondt etter dette, og det hjelper ikke med smertestillende og akkurat når jeg kommer på at jeg må ringe legesenteret så er det stengt tidligere på grunn av juletiden.
Jeg skal ringe de i morgen, må ha noe på lur til neste migreneanfall for jeg takler ikke neste gang uten noe smertestillende igjen. Også tre dagers varighet nå snart. Trodde ikke migrene var så vondt. Jeg har tidligere hatt stjerner i synet før en hodepine, men aldri fullt så gale som det her nei.
Jeg må også snakke med legen om sertifikatet på bil, som jeg skal søke om, og uføretrygd siden jeg nå har fått svarene på rønken og de kan ikke gjøre noe med det visstnok. Store slitasjer i håndledd og korsryggen, og mye forkalkninger. Og dette blir bare verre , veldig fort også. Så egentlig ser jeg ikke meg selv klare å jobbe fordi jeg kan aldri forutse hvordan neste dag blir, eller om jeg våkner med en låst rygg, og nakken hovner opp og forårsaker enda mer hodepine og slikt. alltid noe vet du. 12 år i rus helvette, traumatiske opplevelser, anspenthet , skuldrene opp, og thriving, man kommer aldri ut av dette like hel. tvert imot man kommer ut av det med en helse til en 80 åring. Også likevel er jeg glad i livet, lykkelig og smilende.
Jo, alle har ups and downs, men slipper ikke unna. I morgen tidlig tenkte jeg at jeg skal begynne dagen med å re opp sengen. Noe rektoren min sa til meg en gang.
Om man bare står opp, rer opp sengen hver dag, da har man hvertfall en oppredd seng å komme hjem til. hehe Jeg syntes den var så god, den satt seg hos meg. Det er jo litt til trøst om man alltid kommer hjem til en oppredd seng om dagen ikke gikk helt som planlagt.
Og jeg tenker jo ofte på hvorfor jeg har så vansker med å holde på morgen rutiner, og repetere en ting som å re opp sengen hver morgen. og tenker på at jeg har jo ingen problem med å ta meg en kopp kaffe og en røyk om morgenen, hvorfor skal det å re opp sengen være noe annerledes? Det trenger ikke, så jeg tenkte jo at jeg kanskje overbeviste meg selv nok til å klare det. Jeg gjøre det jo selvfølgelig på daglig basis når jeg er i rutiner, går på skolen og frisk i formen. men ikke når jeg har ferie og er syk, da er jeg slurv slik. Også har jeg malt i dag, malt over noe gammelt , og begynt på nytt. jeg kan ikke legge ut bilder fordi det er en gave , overaskelse så da skal jeg heller legge ut bulder når det er ferdig , og levert.
Men det er ett trippel bildre, med akryl som jeg prøver meg på da, så jeg tar meg egentlig ganske god tid, tolmodighet, og koser meg med det imenst jeg stepper ut av komfortsonen min. Min komfortsone når det kommer til maling er , copy, naturbider, mennesker ol. Jeg er jo ikke kommet så langt så jeg må gå ut fra min komfortsone for å lære ting, så abstrakt er det jeg holder på med nå faktisk. jeg har prøvd litt forskjellig, slange, treer, svart,hvitt,grått, og grønt. Men jeg finner det å være veldig vanskelige farger så jeg har gått over til abstrakt og håper at vedkommende faller for det når hun ser det. hehe.
Akkurat nå ligger jeg senga og ser på s.w.a.t team, netflix, og jeg ser for meg at jeg ville blitt en sinnsykt god agent, undercover. hehe, neida. Men jeg digger slike programmer, fordi det er veldig underholdende, men jeg tenker jo også på hvorfor Norge ikke gjør likt selv, de går jo etter små fiskene, når de burde gå til store fisker, men jeg tror ikke de helt vil utrydde narkotika, for da har de jo nesten ingen jobb for store deler av den jobben handler om å gå etter narkomane, og ta de som trenger mest hjelp. Hadde god tro på rusreformen helt til jeg hørte om de unge som misbruker denne reformen. Det at de kan ha en brukerdose og fem på seg for om de skal i møter er det jo veldig kjipt å være syk med abstinenser før møtet, da møter de jo ikke opp, been there done that , men det skulle vært aldersgrense på denne reformen, for klart de eldre må jo få ha brukerdosene sine slik at de kommer seg på møter og slikt. Hvertfall når det kommer til subutex, metadon osv slike medisinske behandlinger. Jeg selv ble fratatt 1 mg subutex , når jeg skulle på møte dagen etterpå. Og det var ikke kjekt ! Det var ikke mye, men for meg som ikke hadde mer til neste dag var det veldig stor ting for jeg skulle ha det for å komme meg på møte. også hadde jeg kanskje syklet noen km for å hente det også i dritt vær. Alt for å prøve å komme meg på møte neste dag.
Jeg mener om staten hadde bare lyttet på hver og en av de som bruker stoff, spurt de hva de trenger. også prøve å hjelpe de med akkurat denne tingen så ville de gjort mer enn de har gjort på 10 år. På en dag, og gitt et utrolig stort fremskritt, med å holde samfunnet trygge og fri fra narkotika. jeg hater stoff, jeg er helt og holdent på den andre siden av det hele. Fordi jeg har ikke fått noe godt ut av det, og heller ei ble jeg behandlet bra av verken stoff eller miljøet. Og det er ikke menneskene selv som er slik, men rusen styrer de til å handle dårlig mot andre, og ikke klare å tenke klart nok til at om det de gjør nå er til den personens beste eller ikke, og de handler ofte med gode intensjoner, godt hjerte men rusens påvirkning gjør at de ikke ser hvordan de egentlig burde håndtere situasjoner. Men bak hver og en dritt holdning , finnes det ett godt menneske i nød, som så inderlig vil finne seg selv igjen. klare seg bra, få ting til. og noen andre kjenner virkelig ikke til noe bedre.
Så har du de som faktisk ønsker å leve slik, de velger det og de liker det, og hvordan de velger å leve er helt og holdent opp til dem så lenge de ikke skader seg selv og de rundt, eller uskyldige. Så skal man faktisk respektere andres livsstilsvalg, men i noen tilfeller er folk alvorlig syke, og vet ikke om det selv fordi denne sykdommen og rusen sammen har tatt helt over, og de tror bare de har mistet seg selv litt og at de kan finne seg selv igjen.Men det er ingen lett sak å finne noen som er gjemt bak en fasade, traumer og smertefulle følelser har satt en inn i forsvarsmodus, og låser seg helt , lenger å lenger bort fra kroppen, bevissthet. Nei da trengs det tålmodighet, tid, ressurser, hjelp og motivasjon til, for å klare å finne seg selv igjen. Men ikke nok med det, familien har stor påvirkningskraft her, om personen finner seg selv igjen.
Jeg kjenner veldig mange der, og en av mine egne er faktisk der selv. og til og med jeg som har vært der føler meg rådløs, og vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre. Men jeg vet at hvis en blir påminnet om hvor mye en selv er ønsket fra de nærmeste, og hvor høyt en er elsket,savnet, og hvor velkommen en er tilbake har mye å si. Og man må liksom bare fortsette å dra, å dra å dra i denne personens bånd til familien for å få personen tilbake igjen. Lite glimt fra barndommens gode minner kanskje ? Ja den kan være en liten oppvåkning, men så faller den tilbake igjen til den tomme , ensomme, mørket, men for hver gang man drar litt, og ett nytt minne popper opp, påminnelser om det kjærlige bånd man ble oppvokst i, kommer en ett steg nærmere til å “våkne” opp igjen. Å bli mer tilstede, og når en er helt tilstede igjen, da må en bryte inn med en gang, og dra personen ut av de her omgivelsene som uskadeliggjør så enormt mye hans tilstedeværelse.
Jeg skriver dette i håp om at det kanskje kan være til hjelp for noen andre i samme situasjon. Men personlighetsforstyrrelser er mer vanlige enn man tror, og de er skremmende, og enormt vanskelig for å gjøre en livsstilsendring når man ikke har seg selv lenger. Noe man må ha, noe av seg selv, sine meninger, mål, alt en står for, og hater, og det en ikke liker, og liker, og vet , kunnskap, og tro for å klare å gjøre de valgene som er til det beste for oss selv. men for å i det hele tatt ha en sjanse til å bli mer tilstede hjelper det med rusfrie perioder, også holde seg så lenge man klarer er den beste forutsetningen for å komme seg tilbake i seg selv, få personligheten sin tilbake. og bli tilstede igjen, mentalt.
OM du i det hele tatt føler, at du ikke føler deg selv lenger, da er dette ett av faresignaler for at du holder på miste deg selv. Og føler du at du ikke er deg selv lenger, kjenner deg ikke helt igjen ? ikke husker din yndlingsfarge? musikk? hobbyer? interesser? Da bør du virkelig tenke på å komme deg hjem igjen, tilbake til dine folk, og bli rusfri, kvitte deg med alle negative omgivelser, som har denne negative effekten på deg. For det er ikke noe å tulle med, du har bare en av deg selv, og du har bare ett liv, ett hode, ikke spill det bort. Foruten dette, er alt virkelig helt svart, og du får ikke et nytt liv. Bare en anbefalning, søk hjelp enten hos dine nærmeste, eller systemet. Men du kan også spørre meg her i kommentarfeltet om du lurer på hvor du kan oppsøke hjelp, også anonymt. Jeg hjelper gjerne. Og jeg har gått til psykolog i 12 år, men det viktigste er å møte opp på hver en samtale, det er en god start for å lykkes.
Jeg ønsker virkelig alle godt, og håper dere som mine lesere har det bra ! Jeg er her for dere også om det er noe dere lurer på. Og jeg kan en del om nav, rusbehandling, systemet, barnevern, fosterhjem, psykiatri, og slike behandlinger, behandlingsplasser jeg kan anbefale er borgestadklinikken, det er på topp for meg hvertfall, denne plassen er så inderlig god, og varm og ble som et hjem for meg. Mange gode personal som virkelig jobber fra hjertet, og du får god oppfølging, rutiner, behandling, psykolog, jordmor på gravide enheten, det er den beste plassen jeg har vært på.
Også kan jeg anbefale poliklinisk behandling på haugaland a senter, der har de mange gode psykologer, også mødrehjemmet drives av en fantastisk dame. Også har du evangeliesenteret, jeg kan anbefale, ikke vert der men kjenner gode mennesker som er med å driver det. Og kjenner folk som har vært der, som virkelig skryter av det.
NÅ må jeg legge meg, måtte bare få ut noen tanker.
Og ikke glem at alt er bare midlertidig, alt går over på godt å vondt. Og jeg vet at mye av dette som vi bærer på, som vi har gjort mot andre når vi ble kontrollert av rusen, skammen, anger, skuffelsene, sorgen, samvittigheten som tynger oss ned når vi prøver “reise oss opp. Det hindrer mange for å lykkes når de blir rusfri, de sprekker fordi dette blir alt for tung. Så er du en av pårørende til rus, vær så snill å husk å ikke rippe opp i ting, gamle ting , En må tilgi, og legge det bak seg om man ønsker at de man er glad i skal lykkes. For denne byrden er ganske tung å bære på, alene. For ett menneske som prøver å klatre opp igjen, og forbi alle denne bagasjen er det ikke lett når en stadig blir påminnet alt det vonde en har gjort. Og for deg som klatrer, kjør på, det vil bli sjeldnere etter noen ganger, og etter hvert vil de også bli veldig kortvarige. som små flash. Tankene og følelsene må du bare slippe ut, håndter det, og så vil de ikke komme opp igjen, aldri de samme. Og tilslutt vil du ha bearbeidet de alle traumene, og sorgene, samvittigheten du bærer vil jo være der, men den vil bli lettere å leve med. Man må sette seg inn i det at ja men har gjort galt, men man må lettes og la oss sette av litt av denne lasten med at vi gjør alt vi kan for å unngå at dette skjer igjen. og tilgi oss selv , det er vanskelig man må gjøre det for å komme oss videre. Og det aller viktigste, bearbeid i det ting kommer opp, der og da. Kun på denne måten kan det bli bedre.
Jeg har mye ikke bearbeidet, men alikevell så mye bearbeidet allerede, fordi jeg lar tårene komme når flash bildene av tidligere traumer, anger, samvittighetsfulle øyeblikk kommer til meg. Og nå varer det kanskje bare 5-10 minutter for hver gang. Og de blir veldig sjeldnere. men det er ikke noe som går over , bare på en tårefull natt. Dette er noe man må bruke tid på, tenke seg til alt den tiden man brukte på å fylle livet med denne dritten, vi må sikkert doble det for å bearbeide det til å bli lettere å håndtere, og leve med. Til at vekten og lasten på våre skuldrer skal bli litt lettere. Hva gjør man ikke for å få leve, når man har vært død så lenge?
Ja det endrer synet en hel del på livet, og det å leve når man har gått i dvale, vært død, overdoser, og zombie modus i 12 år. Jeg har hatt de årene, men for andre har det kanskje gått 30- 40 år, og jeg synes dette er lenge med 12 år. Men det er samme metode for alle uansett hvor mange år de har hatt. Det er bare kanskje enda mer å bearbeide. Men det går over, det er ett løfte fra meg til deg, det blir lettere, man må bare aldri gi opp. For gleden kommer vår veg ! Du skal se ! <3
Du fortjener en sjangse i livet til å gjøre alt rett ,du fortjener tilgivelse , og Gud velsigner deg for at du er god. Prøv å gi livet en sjangse , du vil ikke bli skuffet.
Og jeg vil si at jeg er så lykkelig nå, jeg har det så bra på tross av dårlig helse da vel og merke. Men alt er på stell , og jeg sliter liksom ikke noe med rus sug eller rusproblemet i seg selv. Det jeg sliter mest med er de her flashbacks som kommer inni mellom. Men hva er vel det , i forhold til p måtte oppleve det om igjen å om igjen , hvorfor ikke endre det når man selv sitter på makten til p faktisk høre det bedre i morgen ? Jeg mener alle fortjener å få kjenne på denne gode følelsen, lykken. Og kjærligheten. Når man finner seg selv igjen , er noe helt ubeskrivelig og hele hendelsen skaper en indre kjærlighet , fred , og tilgivelse for alt annet som skjer. Og man har da igjen kontrollen man minste og kan faktisk sørge for at man ikke gjør de samme feilene om igjen. Vist du fikk muligheten til p endre pp din største anger ? Den lå rett foran deg , og du står ved ett veg kryss. Ville du gått samme sirkelen ? Eller ville du faktisk gjort det annerledes ? News breaker , du er faktisk ved dette veg skillet hver dag , hver time ,hvert sekund. Hvorfor vente ? Du har det forann deg nå. Her og nå. Kan du gjøre de samme endringene som du har tenkt på lenge.
Det kommer ikke noe bedre tidspunkt enn det du blir gitt forann deg her å nå.
Go for it , du vet du fortjener det !
Det kjekkeste jeg vet , er faktisk når jeg møter min gamle omgangskrets og de sier de er på veg til behandling og har klart å holde seg noen uker , måned , for da vet jeg at det kan bli til ett år , to år , livet uten det er håp. Og det føles så godt når jeg ser at de bryr seg om seg selv nok til å prøve å gjøre endringer. Og de har min fulle støtte ! Respekt , og jeg heier på dere alle. ! Ikke glem det.Jegvhar ikke glemt hvor jeg selv har vært. Stor klem.
Hei og god jul til dere leserne mine , så ønsker jeg dere ett godt nytt år ! Måtte neste år bli enda bedre for oss alle ! ❤️
Ville bare egentlig legge ut en julehilsen til dere fra meg , og ønske dere alt godt.
Håper dere har hatt en utrolig fin jule tid , og at dere får virkelig ett godt nytt år til neste år.
Jeg husker på alle de gode minner jeg har fra barndommen når jeg er hos familien min. Som også er med mennesker gode folk som ikke er her i dag.
Til de som ha mistet sine kjære:
Vi har mistet ganske mange denne tiden i år , desverre. Og det har vært en tøff tid for mange.
Og på julaften fikk vi enda en trist telefon, etterfulgt av ett helikopter vi så fly rundt her jeg bor.
Så mine tanker går til de alle som mistet sine kjære .Og jeg må si at jeg føler virkelig med dere fra hjerte roten❤️
Det er veldig mange ,og så unge flotte mennesker som egentlig var helt friske. Som har forlatt oss på denne tiden i år. Og jeg sier kondolerer fra hjertet til alle de som kjenner seg igjen.
Til alle de med sorgen , og tapet av gode mennesker som de har hatt kjært i alle år ❤️
Beklager for at dere måtte oppleve dette , og jeg tenker på dere og føler med dere. Og sender mine bønner til dere og deres kjære som har forlatt oss i år.
Måtte de alle hvile i fred ,og stige opp som de gode englene de er ! Og Gud vet ,hvor fantastiske mennesker som han har i vente nå. Og han vil ta de imot med åpne armer ! Amen.
Rest in piece❤️Våre engler som har reist avgårde nå nylig. Og alle som har forlatt oss.
Nå kan dere hvile i fred , sender min kjærlighet og tanker til dere.
Nei fy søren for en nydelig dag, og tid dette her har vært.
Dagen i går kom jentungen min på 8 år hjem til meg for første gang i min egen bolig.
Og vi var på juleshopping før dette her uten tilsyn. Det begynner virkelig å se lyst ut dette her nå. Og jeg begynner endelig å føle på fremgangen barnevernet lover meg. Og i går hadde barnet mitt feber, men de kom likevel. Selvfølgelig kjente vi jevnt og trygt på panna hennes, og fulgte godt med. også har vi bakt julekaker som vi pyntet inn i gaver til fostermor, fosterfar, storesøster og mormor og oldemor. Dette var veldig gøy !
Vi har jo liksom aldri hatt en typisk “hjemme dag” . som mor og barn har daglig. Og det er noe slik jeg har så inderlig savnet fra dagen hun ble født. Å få kjenne på det å være mor selv om det er noen gråere dager enn andre.
Sykdom, smil og latter og glede, kleine spørsmål, og tristhet er alle stunder en mor har med sitt barn så jeg er selvfølgelig evig takknemlig uansett hvilken av de punktene jeg får når jeg er med henne.
Dagen gikk jo over all forventning med tanke på at hun var syk med feber, så gikk det jo kjempe bra. Jeg forklarte at hun måtte jo kjenne på det selv, og gi beskjed hvis hun ville dra hjem også.
Hun har jo også hatt så lyst på hund, men som jeg sa til henne så har hun jo fått en hund av meg som er hos meg. Jeg kjøpte han for 12000 kroner, og meningen var at hun skulle jo mer hjem etterhvert. men slik ble det ikke.
Så endelig har hun da fått tilbringe kosetid med Nicolas, hunden vår. Og hun hadde jo feber, da la han seg inn i armene hennes, koset sammen med henne på teppe. De går jo hånd i hånd, harlighet for en tilknytning de hadde da ! Også etter de hadde gått, har han bare knurret på meg, også surmulet , med syte lyder og sovet en hel del. Tror faktisk at han savner henne veldig. Det kom seg veldig da når pakkene begynte å åpnes i dag.
Jeg fikk noen kleine spørsmål / kleint samtaleemne faktisk. men selv om jeg ble litt satt ut, så fant jeg det veldig kult at hun har den tilliten til meg å klarer å prate om slike ting med meg , for det er veldig naturlig.
Hva mener du om bloggere som blottlegger barna, private samtaler. Og med bilder og navn offentlig !?
Jeg vil gjerne høre din mening , for dette er ett veldig stort tema for tiden.
Mange som opplever dette med barn fra 8 år og oppover. Det er helt normalt. Men jeg føler ikke for å blottlegge mitt barn offentlig for det å være offentlig er det jeg som har valgt , ikke barnet mitt og når hun er voksen nok til å velge selv så so be it. Men ikke før hun en gang kan snakke for seg eller være i stand til å se konsekvenser av ting liksom.
Og jeg sa fra dagen jeg ble gravid at dette barnet skal få svar, hun skal ikke få rundt grøten svar, eller halve svar eller løgner servert. Det skaper uvitenhet, og kan senere i tid føre til alvorlige hendelser, for eksempel om det gjelder dette med kroppen og slikt. Så hvis et barn ikke blir fortalt hva som er greit og ikke greit, kan det føre til ganske alvorlige ting, og barnet kan la være å fortelle det til foreldrene fordi barnet ikke vet at det er galt. Og derfor har jeg sagt at mitt barn skal aldri være uviten , og hun skal bli forklart etterhvert som hun spør.
Men også skal det holdes en klar grense for hva barn absolutt ikke trenger å vite og.
Jeg leste på et blogginnlegg der en mor skriver om flere slike samtaler med sitt barn, også har hun både navn og bilde av seg og sitt barn der også. ! Jeg finner dette helt uhørlig! Barn skal absolutt ikke blottlegges på denne måten ! IKke på noen måte skal de blottlegges slik , det var jo en privat samtale de hadde.
Jeg er alt for å dele erfaringer, men man trenger ikke å dele hver en eneste detalj av de her erfaringene som angår sitt eget barn med bilde og navn ! Nei vet du hva..
Så jeg skjermer mitt barn fra min blogg, det har jeg gjort fra starten av fordi jeg vil ikke at hun på noen måte skal assosieres blant vennekretsen sin sammen meds det jeg skriver. Og det er slik jeg mener det skal være også!
Jeg legger kanskje på ett mennesker, og litt slikt innimellom for at det ikke skal kjennes igjen helt, og jeg er veldig diskre når det kommer til private samtaler som angår andre samme hvem de er sammen med.
Og jeg skriver aldri navn, med mindre folk samtykker til det muntlig. Og jeg finner dette som gyldne regler for offentliggjøring av andre.
Barnet mitt på LilleJUlaften
Vi bakte julekaker, og åpnet opp pakker! Dette var veldig gøy, hun ville jo ikke dra hjem for hun ville være over hos meg. Men det kan hun ikke for det er alt for tidlig enda, vi har nettopp økt kontakten. Og jeg er veldig glad for tilliten, tryggheten hun har sammen med meg det er fremskritt. Og jeg håper virkelig at hun skal være mer hos meg , lengre og kanskje over i helger og slikt. Men Det skal gå veldig langsomt, for hennes egen trygghet og sikkerhet. også for min situasjon med rus historikken. Så egentlig alt i alt er jeg veldig glad for at det går fremover, men i hennes tempo, slik at alt er klart og sikkert med meg også. fordi å være rusavhengig er noe usikkert i seg selv. Selv om jeg denne gangen vet at jeg er 100% trygg nå , fordi jeg er endelig frisk psykisk og har meg selv igjen denne gangen noe jeg ikke har gjort de andre gangene jeg har prøvd. Så har jeg fremdeles mye å “fikse” på med meg selv også. Det er noe jeg må jobbe med resten av livet. En rusavhengighet forsvinner ikke over natta, men at jeg ble frisk psykisk, tilstede med alle gode minner, meninger og alt jeg står for har jo gitt meg ett stort forsprang i å lykkes som frisk og rusfri resten av livet med hele 90 % vil jeg si. Resten står på fremgangen , og motivasjonen.
I dag har vi feiret jul , jeg og familien min ! Det begynte med en oppfriskning på badet, kjolen på og så sminken på. Men så sovnet jeg med hodet nedi puta i sofaen! Og så ropte mamma : “ NÅ er det Mat !” Og da var det rett opp, og halve trynet mitt var dovnet bort fordi jeg la kanten på puta over tinningen slik at sminken ikke ble tørket i alle kanter i tryne, og hang igjen på sofa puta. For det har skjedd så mange ganger !
Nei jeg var så trøtt i dag, så jeg bare sovnet. Men kjempe god middag ! Ribbe, og jeg var den som krydret og skjærte svoren dette året. Fordi jeg har laget ribbe en gang og jeg lyktes med dette første forsøk, den var bedre enn noen annen resturant eller andre steder sa middagsgjestene mine. Fordi jeg har en del hemmeligheter når det kommer til ribbe lagingen min. Metoder jeg gjør det på som gjør at nesten alt fettet renner bort. Jeg fant faktisk ikke fett i ribba jeg lagde. også var det tynnribbe også. Skal jo normalt sett være en del fett i den, men nei og kjøttet smeltet på tunga. Var utrolig nybegynner flaks for første gang steking av ribbe ja. !
Denne gangen ble den også god, men jeg fikk ikke bruke de ingredienser som jeg normalt ville brukt fordi det er litt utradisjonelt. Hehe. Men fantastisk måltid. Fordi min mormor har laget den , langtidstekt den. Jeg skjønte bare opp rutene og krydret. Jeg kunne kanskje hatt enda mer salt denne gang faktisk.
Det er nydelig å få feire sammen med de beste menneskene jeg har i livet mitt.
Også denne juletiden fikk jeg besøk av pappa , det var veldig hyggelig ! Siden jeg har vert i rus så har vi ikke hatt så tett kontakt. Og jeg kunne ikke være alle steder , spesielt ikke om det er barn tilstede da holdt jeg meg borte om jeg har vært påvirket. Og det var noe jeg så og si var hele tiden.
Og jeg fikk enormt med julegaver , harlighet det hadde dere da ikke trengt folkens. ❤️🤩
God kontakt med alle i familien, men jeg skriver ikke alt fordi jeg er veldig opptatt av at de som ikke ønsker å være offentlig blir respektert.
Jeg har noen nære som absolutt helst er anonym, og da deler jeg ingenting om de. Så de finner ingen noe om her i min blogg. Det er viktig for meg å ta hensyn til det at enkelte ikke vil at jeg skal dele om de. Og respektere det. Men de som finner det greit å være offentlig , de skriver jeg om men bruker alikevell ikke navn. Jeg er streng slik. Jeg satte de reglene når jeg begynte å blogge for mange år siden faktisk. Før jeg kutta det ut og begynte igjen , og de reglene mine har jeg tenkt å forholde meg til alltid.
OGSÅ ! FIKK JEG SYMASKIN ; OG AIR FRYER ! OMG ! OMg!
Jeg begynte gråte når jeg så symaskinen ! Ikke tull en gang. Fordi jeg har hatt så lyst på symaskin lenge, fordi jeg tegnet og designet klær før når jeg var ungdom, også gikk jeg på interiør og design i haugesund og men klarte ikke å fullføre pga rusen.
Så har jeg hatt et sug etter på begynne litt igjen med å designe mine egne klær, og lage tik tok fashion show av de ! OJ dette skal bli så gøy. Egen youtube kanal for designet mitt Kommer ! Jeg får se hva jeg gjør. Men nå er hvertfall muligheten her. Og jeg har lyst å lage klær for alminnelige mennesker, ikke sånne strekmenn, og strek damer som ikke har noe på kroppen det fins det nok av moteklær for. Hva med oss andre? Med normale former? uTen silikon?
Nei så dette skal bli gøy ! Og hva om noen legger “merke” til talent hos meg ? Oj det ville vært så kult ! Men jeg er ute av trening så jeg trenger en del tid på å komme mer inn i dette igjen. Cant wait !
Også til dessert hadde vi riskrem og dronning Maud. Dronning mauden hadde jeg laget og den ble veldig god. Det var nesten helt tomt etter vi hadde spist faktisk.
Hva har du fått til jul ? Hadde du en fin dag med familien ? Eller alene?
Jeg vet det er mange som er alene med julen, vi inviterte ett par bort som ikke skulle være noe annet sted men de møtte ikke opp.
Slik er det av og til, man vet aldri for julen kan bli en veldig tøff tid for mange. Men jeg kjenner en kjempe kar, han mistet sin kone, og hver julaften ville han hatt en utrolig god unnskyldning til å være deprimert eller full i negative holdninger og dårlige assosiasjoner til julaften, eller til p begynne med rus /eller drikke . Men han gjør ikke det. Fordi han kan ikke la det holde han nede selv om det er vanskelig sier han. Og jeg ser så opp til det ! Det er stort, og tøft ! Og jeg er helt enig med han.
Fordi jeg har selv mine veldig triste hendelser, overdoser, og ran og diverse overgrep som har hendt rundt de tidene her, ikke alt med meg, men noen jeg kjenner , mistet gode venner ,og noe dårlige ting jeg har gjort mot andre, noe som gjør det enda tøffere. Og for en periode slet jeg veldig med de tidene, men jeg er alt inn for å bygge nye gode minner opp dette igjen for å legge det andre bak meg. Og det har jeg lykkes i ! Så jeg anbefaler dere, kom dere ut døren, bygg nye ,minner, og ha det gøy med mennesker som bryr seg ! For neste år vil det da bli myyyye lettere igjen. For desto mer du bygger over det, med nye gode minner desto mer vil det legges bak, lengre bak for mer gode minner du legger over !
Si Ja til invitasjoner, si ja til å henge sammen med venner når de spør. Ikke hold deg selv tilbake !
Vi kan ikke bruke alt det dårlige som har hendt som en unnskyldning lenger til å holde oss selv nede ! Vi må reise oss ! Og leve forbi dritten, la livet gå videre ! Og gleden og lykken komme tilbake til oss <3
TUSEN TAKK TIL ALLE RUNDT MEG FOR FINE GAVER ,OG NYDELIG JULAFTEN ! 🤩❤️
OG TUSEN TAKK TIL LESERNE MINE , FIR AT DERE HOLDER MEG GÅENDE ! ❤️🤩 Dere gjør så mye mer enn å bare klikke inn i bloggen,og lese. Dere gjør mye mer enn dere tror for meg. Dere holder meg oppe, og gir meg mening i hverdagen ! Noe som driver meg ! Tusen hjertelig takk gode mennesker. ❤️ Måtte din jul og nytt år,være like god som deg !
God klem fra LuckyLuka <3 ! God JUl , Og et kjempegodt nyttår ! IKke drikk for mye, det er ofte inngangsporten til alt annet dritt fordi vi verken ser konsekvenser eller forstår alvoret i det når man allerede er påvirket av alkohol.
Det jeg er mest takknemlig for , er alle jeg har fått lov til å møte en gang til som jeg bryr meg om. Samholdet rundt meg mellom de jeg er mest glad i🥰Hva er du mest takknemlig for ?
Slik kan du Hjelpe en med avhengighets “problemet”:
Aller først: Hva kjennetegner en avhengig?
Du kan si at ved avengighet så er det denne trangen til å ha det. Og en blir sint mnår en ikke får det.Og ikke klare å styre seg og kanskje gjør mye dumt. Helt klart avhegig.
Kjenner på abstinenser uten dette i ett døgn og to? Avhengig. Kaldsvette, frysebølger, rare smerter, influensa symptomer, kvalme, diare, sulten men ikke klarer å spise helt, hallisunasjoner er ett mer alvorlig symptom på avhengighet. Bør kontakte lege ved slike tilfeller og høre hva du skal gjøre. DU vil få råd å sørge for at du får i deg mye drikke, vann og mat med rikelig næring. Det er fult mulig å komme igjennom denne avrusningen , alt er bare midlertidig. Men ha nettverk rundt deg som kan bistå deg.
Pårørende har en enormt stor påvirkningskraft på den med en avhengighet faktisk, så kan dette være det eneste som kan hjelpe til tider.
Men vit at hver og en person er individuelle og krever individuelle løsninger, og påvirkninger av forskjellige typer mennesker. Noen trenger kanskje at pårørende “kaster” de ut, at de får prøve å leve uten dem, og at de må løse alt selv. Menst for andre kan dette være det som gjør alt mye verre, fra hasj / alkohol til sprøyter. Det er en veldig vanskelig situasjon, og veldig sårbar og man bør virkelig tenke seg om, og prate med noen fagmennesker om dette før man tar en slik stor beslutning.
Man hører ofte venner gi ut “gode” råd, og fordi de stortsett har perspektiv når en som er midt inni dette ikke helt får det hele sotre bildet. Det kan være lurt , og det kan være veldig ikke lurt å lytte på de rådene. Fordi det gjelder fortsatt ett liv, og kan sette en livsendring i hele mennesker det gjelder som er veldig sårbar.
Også min anbefalning er å sette opp ett stort nettverk, trygt nettverk med fagfolk, også en plan kanskje en individuell plan sammen med en ruskonsulent. For nemlig om det står rus så innegår det å drikke også innenfor rus og alkohol avhengigheten en har kan en også få hjelp med hos en ruskonsulent.
Det er vanskelig å si i fra.
Ja det er utrolig vanskelig å si i fra at du mener denne personen har ett rus problem / avhengighet er vell det fineste og tryggeste ordet på det i en så sårbar situasjon. Jeg selv bruker ordet avhengighet ovenfor min datter i fosterhjem på 8 år, fordi dette er noe hun kan reletere til andrwe typer avhengighet også, som spill avhengighet.
Det er viktig at du forteller den det gjelder hva du føler om dette bruket, hva du må gjøre om det fortsetter, også fortelle hvordan dette påvirker deg. Ha en god og åpen dialog med den det gjelder.
Og sette grenser kan være det som hjelper for noen dette også. Og det er veldig vitkig å ikke dra ut tiden, og la det gå sin gang. Ser du problemet, så ta tak i det med en gang før det eskalerer og blir vanskeligere.
Menst for andre kan det å holde god kontakt være det som skal til, slik som i mitt tilfelle ble det jo satt grenser, jeg kunne ikke være hjemme vist jeg var påvirket. Men jeg ble tatt imot med åpne armer og mye kjærlighet om jeg var fin. Slik roser du god oppførsel og setter grenser for å ikke gi oppmerksomhet til dårlig oppførsel akuratt slik som med barn. Man gir ingen oppmerksomhet til dårlig oppførsel, holding atferd osv, mens vi roser og gir kjærlig opmerksomhet til god oppførsel.
Aldri gi penger tile n med avhengighet ( sikkert mange som blir sur på meg nå, men so what)
Du skal aldri disponere ut penger til en som er avhengig , fordi dette går til stoff stortsett hele tiden. Jeg husker selv så var jeg ærlig om det skulle gå til stoff eller ikke, fordi jeg satte meg denne grensen og moralen for jeg ønsket ikke å være uærlig med mine folk. Men alikevell i mine verste ruset øyeblikk gav mamma meg aldri penger i form av kontanter, hun handlet mat til meg og det som trengs. men aldri kontanter fordi hun visste at jeg kunne lyge og at stoffet betydde så mye for meg at jeg ville gått over alle fjell og lik for å få det i meg. Og da satte hun denne grensen: ” aldri kontakter, eller penger” kun handle det jeg trenger. Og slik har hun støttet meg, alltid stilt opp i 12 år fra jeg begynte.
Vil du være en støttespiller eller kutte alle bånd?
For sann mine ord, jeg har sagt at de som kuttet kontakten med meg når jeg trengte dem aller mest er Ingen jeg slipper inn i livet mitt denne dag når alt går fint igjen. Fordi om de ikke kunne være der for meg når jeg trengte de mest, da er de ikke noe gode venner eller glad i meg.
Så jeg har kun kontakt med de som var støttespillere, og hjalp meg igjennom denne tiden jeg trengte de mest. Og jeg vet detr er tøft, gud i know. Alt mine folk måtte gå igjennom da !
Men de elsker meg og ville antageligvis gjort dette igjen for at jeg skulle komme dit jeg er i dag. Og dette er ubetinget kjørlighet.
Det er vitkig med avbrekk.
De lærte seg å “skrue av”, og ta avnrekk å sette seg selv først. Dette har nok hjulpet de igjennom det aller verste. Noen ganger må de skrue av for å klare å holde seg selv over vann. Og det er vanskelig men de gav aldri opp og se hvor jeg er i dag takket være dem som er så glad i meg som aldri satte spor i meg med arr som svir.
Vi har god kontakt
Vi har kjempe godt bånd i dag, vi prater om alt og det er ingenting sårt lenger vi lever normalt og alle har senket skuldrene, det finnes håp for selv den som er lengst nede. Det lover jeg !
Vit at du har størts påvirkningskraft:
Det er pårørende som har vært den store påvirkningen som kan utgjør en forskjell i alle år, og erfaringsmessig sier jeg dette fordi fagfolk jeg har pratet med forteller at dette nettverket er nøkkelen til suksess i mange tilfeller, de fleste faktisk. Men det er ikke umulig alene heller, men man må finne seg ett nettverk utenfor dette rus livet.
Både før ,under, og etter behandlingen er pårørende en enorm stor påvirkning for hvordan ting går.
Det er ingen manual / oppskrift på hvordan man skal reagere:
pårørende må lytte til seg selv og sin “indre” stemme når det kommer til for eksempel : ” jeg vil ikke se deg før du er rusfri”, eller om det er riktig å invitere vedskommende hjem igjen. Og se situasjonen ann som vi sier her. Er de klare for å holde seg rusfri en periode? har de vert rusri en uke, to uker? og kan klare å gripe litt tak nå? Alt dette må du som pårørende tenke over, og lytte til din indre stemme med fornuft såklart.
Min mor hun benyttet seg av alle de ” fine” dagene mine, grep inn når hun kunne for å bare dra litt til i meg mot seg selv og min familie, kunne hun bare få en god periode så var det velykket og hun var fornøyd med denne gode perioden.
Og slik har det hjulpet meg med å lykkes den dag i dag, for hver gang jeg ble “våken” , bidro til å våkne helt en dag.
Er du Voksen og partneren din er den med ” problemet”?
Ja da er nummer en å skjerme barna dine for hva enn det er verdt. Sett barne før noe annet ! Og kom deg bort fra den avhengige med barna dine. Ikke før du har tatt bort barna fra situasjonen som skadligjør dem, kan du prøve å hjelpe den det gjelder.
Du får hjelp i terapi til å se om det er det beste å gå fra partneren , og om situasjonen er slik at du må skjerme barna fra det om du ikke ser det selv, eller er i tvil. Ta kontakt med pårørende senteret., Eller en psykolog, eller rustjenesten.
Ha en exit plan, for om det skulle skjære seg i bakhånd.
Du bør planlegge for hva du må gjør for deg og dine kjære barn med en exit plan i forkant av jul, 17 mai osv slike dager med mye drikking. OM det gjelder alkohol, men det kan også gjelde rus. Slike dager går det litt mer innanfor enn hva som var planlagt stortsett samme hva vi tar inn.
Barn har rett på å slippe å forholde seg til en påvirket mor eller far, og denne påvirkningen kan føre til en kamp om at mor / far skal prioritere den forann rusen. En kamp uten like som påvirker de i stor grad både mentalt og fysisk senere i livet.
Skam, benekting, fortielse preger ofte de hjemmene med en avhengig i.
Bryt tausheten og søk hjelp ! Om du vet om en familie med avhengighet er det veldig vitkig å prate med de pårørende, særlig barna. Det oppleves ofte som ett skambelagt tema desverre. Og familie medlemmer skammer seg i stor grad ovenfor denne med avhengighetsproblemet. Slik er det og det er naturlig, men det er så viktig for at den med problemet skal få hjelp å bryte denne isen ! Så ønsker du å gi denne du er så glad i hjelpen han/hun/det trenger? Da må du først bryte deg løs fra all skam. Og be om hjelp!
Prate om det sammen, og gi god støtte. Ikke avvfeiie ett så stort problem for da vil det bli så mye verre.
Ta praten når alle er edru, ikke før!
Det er veldig vitkig at slik ikke blir pratet om, når man er påvirket for da eksalerer det til en heftig sårbar krangel som oftest. etter mine egne erfaringer der jeg var i ett rus forhold hvor vi begge ruset oss. Skulle vi prate fin, men den ene følte seg litt truffet, ble dette til en ganske heavy krangel fordi det skjer ofte store misforståelser og man er ikke like beharsket som man ellers ville vært. Og dette gir veldig dårlig utfall.
Kan til og med føre til vold, etter erfaringer.
Det er ikke gjort over natten.
Det er en lang prosess og det tar tid, men det handler heller ikke om dårlig moral. Rusmidler påvirker belønningssystemet i hjernen som gjør det veldig vanskelig å slutte med. Og de som prøver får ofte noen tilbakefall, men tilslutt vil man lykkes uten å få flere tilbakefall. Det er veldig viktig å huske på at det skjer. Og når det skjer ike lage en stor greie ut av det hele, men heller fokusere på det beste og prøve igjen. For skammen i det , som enhar for seg selv etter å ha fått tilbake fall er nok til å gi opp. Så i stedet for å kjefte, være skuffet osv , dra i den det gjelder og si at dette ordner seg vi pøver igjen. ! det er bare slik som skjer. Man kan ikke gi opp !
Min mor var vledig flink med dette <3 Love u the most <3 Samme går for resten av familien, de har alltid vært de som har mitt beste i fokus uansxett hva, med ubetinget kjærlighet og omsorg, Jeg er så utrolig heldig med min familie ! <3
Du må være tydelig på hva du mener om problemet, og hvilke endringer du ønsker og samtidig være en god støtte ! <3
Ta hensyn til deg selv opp i det hele. (med stor skrift)
Du kan aldri ta ansvaret for at den du er glad i velger å ruse seg, og heller ei gå på akkord med deg selv . Stol på at valgene du tar er riktige å stå fast på de valgene,
Kjenn dine egne grenser ! Det gode råd til deg som pårørende fra meg som tidligere rusmisbruker.
Pårørende legger ofte skyldfølelse på seg for problemene. IKKE gjør det ! Det er KUN den som bruker stoff / drikker så mye som til syvende og sist må stå til ansvar for sine egne handlinger, og avhengighetsproblem.
Denne skyldfølelsen er ikke noe en pårørende skal måtte bære på, for de har ingen skyld i det, samme hva historie de hafr sammen, og hva som har skjedd så vil jeg di at fortiden er ingen unskyldning, for man skal se fremover og ikke leve i fortiden. Og ofte ( men ikke i alle situasjoner) Har fortiden ingenting med det å gjøre annet enn å være en unskyldning til problemet, etter mine egne erfaringer så vet jeg dette. Og hører ofte andre i min situasjon si det samme. OG de har vært forbanna på “systemet” som prøver å grave frem hva som har skjedd i barndommen til den med problemet, fordi barndommen deres hadde ingenting med det å gjøre. Det gjaøldt nysgjerrigheten de hadde til stoffet, og veldig ofte behovet for å være selvstendig og fri. Og respekten de ville ha fra andre. Og at de enkelt og greit fant det å være ganske kult på den tiden, og veldig lite informert om hva de begidde seg ut på.
Men det sies at det man har opplevd er med på å skyver oss litt i denne retningen, og de valgene vi tar og der kan jeg være enig, men ikke at det er årsaken til det hele der sier jeg meg ganske uenig. for man har fri vilje, fri tøyler til å velge selv hvilke valg man skal ta og man vet veldig godt forskjellen på rett og galt, og vi blir født med redsakapene til å vite hva som er bra for oss å ikke. Og alikevell velger man det, kanskje i frustrasjon ja. i nysgjerrighetens øyeblikk? Ja. Men Hva pårørende gjorde og ikke gjorde , Så lenge de gjorde alt av kjærlighet og omsorg og til det beste for barnet sitt har det ingen skyld i hvorfor de endte opp i rus , eller med en avhengighet. Men de små kutt og arr man får av små idotiske situasjoner av urett kan medvirke til denne avhegigheten.
Men man tar sine egne valg, til syvende og sist., og man vet hva som er bra og ikke bra, rett og galt. Så det er egentlig ingen unskyldning.
ikke kompliser det
Viktig å ikke overkomplisere ting, og heller ikke få den dette gjelder til å få tankekjør, skyldfølelse, anger osv fordi dette er ting som tynger mest på oss som ruset oss, dette som hindrer oss i å klare å takle det å komme tilbake igjen, når man må føle på alt igjen. Men du Må alikevell fortelle hvordan dette får deg til å føle deg, uten å påpeke noe undøvendig skyld.
For det å veie sine ord med omhu i samtale med ett så sårbart menneske, er en god regel å ha.
Man vil det skal bli lettere å bli rusfri, ikke vanskeligere.
Jeg håper dette var til god hjelp, så skal jeg også ha live sending på tiktok om akuratt dette her en av dagene neste uke.
Du er hjertelig velkommen. ! <3 Klem fra luckyluka. ps: Gjerne spør i kommentarfeltet, anonymt også om du ønsker om det er noe du trenger svar på. Jeg er her for deg <3
Takk for at du leser bloggen min❤️Det betyr utrolig mye for meg ! ❤️
OK, nei det er absolutt ingen lett sak å få seg opp av sofaen og gjøre ting man også selv har så veldig lyst å gjøre når man har de dagene her nei.
Jeg har i hele dag reist meg opp, begynt å vaska fordi jeg skulle bake noe jeg virkelig elsker å gjøre. Også har jeg skiftet vann på maler kostene mine fordi jeg også elsker å male, men deretter går jeg jo rett og setter meg igjen. Denne ræva mi er blitt heavy i det siste ass!
Skulle tro den var 200 kg alene ! Ikke kødd, jeg prøver så hardt å reise meg, men automatisk er det som en magnet festet til denne forbaska ræva mi som drar å drar til den slår seg rett ned på sofa puta.
OG jeg satte pc-en klar for å begynne å blogge tidlig i dag morges, den har stått helt til nå klokken er nå 17:00, jeg våknet kl 8:00 liksom. Jeg forstår ingenting for dette er normalt sett veldig ulikt meg.
Jeg er Full av energi, adhd og løper stortsett til jeg ødelegger meg selv uten å ville sitte i ro i det hele tatt, så jeg forstår jo ingenting nå.
Mon tro jeg tenker å grubler.
Ikke bare fordi jeg ikke får meg ut av den forbanna sofaen, nei ,men fordi jeg også mister noen jeg kjenner 2-3 ganger i året hvert år, og ofte før julaften og etter nyttår. Who`s next liksom? Det får en til å gruble. Og det kuynne vært meg, det kunne vært deg og slike tanker går jo. Fordi jeg var i rusen i 14 år, og er i live men denne gangen var det vanlig hjerteproblemer liksom. Og innser da hvor heldig jeg har vært som har så mye slitasje på kroppen både selvpåført og ikke selvpåført. Men man kan ikke slutte å leve , selv om man sørger. Og grubler og tenker. Så jeg vil veldig gjerne opp av denne sofaen. Men det er også andre ting som holder meg tilbake. Vekten av denne bagasjen på 200 kg. Jeg skal ikke ramse opp alt, men noe jeg føler for å få ut i dag hvertfall.
Også fordi jeg har en lege som jeg ikke får tak i igjen som jeg også skulle ha prata med med tanke på lappen, og uførestønaden nå som jeg har fått rønken svarene mine, og det viser at jeg har prolaps, forkalkninger og heftig slitasjer i korsrygg og håndledd, og siden det er begge steder så er det antageligvis i kneer også andre steder som jeg får heftig smerter i. Og da har jeg i det minste fått svar på hvorfor alt er så tungt og vondt. Men så går det ikke ann å gjøre noe med dette her. Så jeg er vell kanskje litt oppgitt også?
Vi har alle de dagene uansett, ikke for å syte.
Men jeg tror det er vitkig å også få frem de her drittdagene, ikke at alt er dritt i dag egentlig, men jeg føler kroppen henger på slep bare. Og humøret mitt var ganske ok i dag. Men det at jeg ikke får kroppen med meg sliter jeg med for jeg har så mye energi og vil gjøre så ekstremt mye at jeg går bokstaveligtalt på hodet.
Bilde:
Og jeg har prøvd å dra meg opp, og nå sitter jeg nede igjen så i det minste kan jeg skrive imens jeg sitter tenker jeg. Så da får jeg kanskje kommet meg opp av sofaen også når jeg har tømt litt av denne bagasjen på bloggen min.
Men det er viktig for årsaken jeg blogger er jo for å vise at alt går ann, og kanskje inspirere andre til å også komme seg på beina. Men selv om man er på beina vil man også få drittdager, men det er viktig å tenke på at alle får de dagene. Vi er ikke alene om det. det sviver opp, og det sviver veldig kjapt ned igjen, men å få seg opp igjen rimlig kjapt er viktig.
Jeg gir meg ikke.
Jeg gir meg ikke, fordi jeg vet hva det fører til om jeg gir meg på de her tunge dagene. Og det er ikke nærhet av russug og slikt, neida. Det er en helt vanlig tung dag bare slik at ingen misforstår. For det er noen av de som tenker oj hun er rusmisbruker, og har en tung dag ja da sprekker hun. Neida ! Det handler om å vite at dette her er helt normalt, du og jeg, og alle andre har de her dagene. Og man må lære å håndtere de, deal with it ! Å ikke trykke seg selv enda lenger ned i driten. Og jeg har ikke negative tanker og slikt, som russug og følelsene som blir dratt mot rusen. Nei det er så enkelt som at jeg sliter med adhd og når ræva henger etter, så er det helt forferdelig med alle kriblingene inni kroppen, det kiler, og pirker i meg, med maur i beina og det å ikke få bruke denne energien gjør meg fedd up.
Også da prøver jeg klart å komme meg opp av sofaen men jeg er ikke vant med dette med mindre jeg har slitt meg helt ut dagen før. Da blir jeg slik. Og det er fordi jeg gir så mye mer enn hva kroppen min med den grad av slitasje jeg har påført den tåler. 14 år i rus, det er ingen spøk på kroppen og helsa nei, og det merkes veldig godt. Noen ganger føler jeg meg som e 70 åring i rygg, kneer, ledd, fingre, albuer, ankler, hæl, nakken, og migrene og svimmelheten og blodtrykksfall osv.
Unge rusmisbrukere les dette, mine tanker, erfaringer, osv
Og da blir jeg ganske forbanna, lei meg, frustrert og tenker veldig mye på de!
Når jeg ser at unge mennesker velger å ruse seg på tross av denne informasjon vi har i dag på internett om alle mulige skader man får av det, fysisk og mentalt.
Hva det gjør med de man har rundt seg ikke minst.
Nå var det netopp en 13 -åring her som ble tatt med extasy , og derfor skriver jeg dette.
Det er morsomt i starten, alle er greier og du blir tatt imot med åpne armer. Plutselig ha du gode venner. Trodde du. Men gjett hva ,livet ditt du en gang hadde , er over i det du trør over denne grensa.
Its just a game ! Nothing personal. Puh. U think? This shit gets the most personal it can get. U get what u gain for- luckyluka
” U get what u gain for”, Og det er sant, og du vet ikke en gang hva du peker deg inn på. Hva du går for, du aner ikke en gang litt av det. Fordi det du sikter deg inn på , er bare det vi som har vært der vet hva er for noe. Det er ikke ting som de skryter av, skriver på nettet, og sier de har gjort for å si det rett ut. Det ville incriminate hele gjengen om det var så åpent om alt som skjer der. Jeg skriver litt om dette, men går aldri helt inn hva som “egentlig ” skjer.. Og jeg skriver aldri navn. Og det er skummelt for man vet ikke hvem som er hvem der i det hele tatt. Man tror de er venner, men ingenting er vennskap for venner påfører ikke hverandre smerter. Traumatiske hendelser, for en brukerdose med stoff hvertfall ikke! Og jeg er redd for vår neste generasjon ! Virkelig. Jeg er redd for våre barn, våre søsken våre brødre , guds barn ! For dette er djevelsens verk indeed. Og jeg sier det rett ut, jeg var ikke grei i det hele tatt selv når jeg var der. man blir styrt av rusen, og man vil så gjerne gjøre godt men ender med å gjøre vondt. Og man kan prege ett helt liv, en hel familie uten å mene det. Det skjedde så fort. Og helt utenfor kontrollen vi har, det er ingenting som heter kontroll der. Man kan ikke ruse seg med kontroll, man ruser seg for å miste kontroll! Så det er veldig motstridende å tro det.
Jeg blir tankefull, og tenker hadde de bare vist hva som er bak de dørene så hadde de løpt gråtende hjem til mor å far. ! Hadde de bare vist alt jeg har sett og opplevd, og hvordan denne tryggheten vi tror vi lever i ble knust i titusen biter. Og hvor latterlig det er at politiet beskytter oss er. INgen kan beskytte deg der, ikke en gang du. Ikke mor å far, ikke politiet, ingen, fordi man blir ingen, av ingen betyding og uten rettigheter. Og alt vi sier kan og vil bli brukt imot oss. Også på toppen av det hele tror mange unge at det er kult. WTF.. Og jeg mener seriøst, det er ikke kult å se at dine venner får skam bank, det er ikke kult at noen kan gå inn i ditt hjem å ta alt du har i fra deg over 50 ganger uten å en gang bli tatt for det, og det er heller ikke kult av din veninne blir overgrepet på, og saken blir henlagt på grunn av manglende bevis selv om det både er vitner og bevis liggende rundt. Og det er bare noe av overflaten av hva en vil oppleve i det livet en velger. Og det er ett kriminelt liv, og ikke uten grunn har de stemplet dette med kriminelt. Det er så mye mennesker ikke vet om før de kommer dit og får oppleve det og de skruer seg helt av , kan verken føle, tenke 2+2 eller ei er tilstede. Fordi det er forsvarsmekanismen som slår til, og du skruer av for det gjør så forbanna vondt at du klarer ikke å føle på det mer. Og du mister deg selv helt inn i dette. Og det du trodde var viktig, og virkelig , er piss , og det som du burde drite i, kommer med så store byrder og betydning for deg og bare deg alene betyr det hele verden, imenst de rundt deg vil se på deg å tenke: harregud har han/hund ikke noe bedre å bry seg om? noe mer å ta seg til?
Du prøver å bry deg om de du har rundt, du hører hva de sier men du klarer ikke å ta det inn til deg eller å gjøre noe med det. Hvordan hjelpe andre når man har så lite tilovers for seg selv tenker jeg da.
Og sakte men sikkert vil foreldrene dine skjønne at de er rådville, de forstår ingenting og tror du hater de så mye som velger å gjøre alt det du gjør , er det trass? er det noe foreldrene dine har gjort? Og du er syk, og ingen ser det. Og det blir lagt en vekt på at du er forandret, de kjenner deg ikke ingen, du er ikke den samme som du var, og tilslutt har de mistet deg, ikke fysisk, men kunne vært fordi det er nesten like galt. Og det fordi du blir mer og mer trukket inn i dette, og de blir mer og mer usynlige for deg desto mer dritt du putter i deg, og ikke nok med dette så er det alt du går igjennom i det livet som ødelegger deg, setter spor og preg i deg store kutt, og arr som aldri går bort. Og det blir vanskeligere for hver dag å se alt du har / hadde i livet, hvor lite ensom du egentlig er, at du har folk rundt deg, dette blir du helt blind for. Og midt inni dette så vil du kanskje slutte, noe du trodde du kunne klare om du ville selv, men du er jo blitt blind for gode minner du har , familien din, empati, sympati, anger, og mindsettet er helt snudd oppned, og du finner deg selv be til gud, gud vær så snill å gi meg mine redskaper tilbake slik at jeg kan finne meg selv igjen. Som du kaller det. Du må finne deg selv igjen bare, og du leter å leter men på vegen dit blir alt bare verre. Og det stopper ikke der langt i fra nei. Du havner på sykehuset for overdoser du trodde du hadde kontroll, men forstår egentlig ikke hva som skjedde. Så din frykt setter en stopper for å føle noe særlig om dette, så du kommer tilbake igjen på sykehuset, med akuratt samme overdose, og tenker hvorfor lærer jeg ikke? hva er galt? jeg lærer vel til slutt. Og den neste kan bli din siste. Du vet aldri, fordi du mister deg selv og du mister alle følelser, og alle tråder du hadde til din familie, følelsesmessig emosjonelt, fysisk kontakt , du ser de er der, men du føler de ikke. Og det som er det vanskeligste er at du ikke ser dette selv på denne tiden. HVordan skal du da kunne gjøre noe med det? Spør jeg deg, unge bruker.
Er det ikke mye bedre å bare bite i det sure eple, og la det passere hva enn det er som gir deg tanken på å dra denne vegen ? Se deg rundt, Det kunne vert så mye verre, Tenk på det.
Hvorfor tror du når de har vært der en stund at de vil snu igjen? Bli rusfri etter hvert som de blir eldre? Og har sett nok, opplevd nok. Og hvorfor tror du at det tar flere år før de klarer det? Og må si det at ingenting blir som før igjen etter å levd dette livet. Du får aldri tilbake det du en gang hadde selv om man blir rusfri, frisk så må man også leve med alt man selv gjør, og hva andre har gjort mot deg. Det tar flere år i terapi, og alikevell er det vanskelig. Det beste er å unngå det om man kan. Og det kan bli bra igjen om man tar tak nå, og ikke utsetter det hele tiden men en hel del unskyldninger som at det ikke er rett tid. Man venter på rett anledning, man må bli klar osv. Drit i det, hopp ut i det. Bli ferdig med det sier bare jeg . Jeg tenkte med meg selv :” hva er det jeg venter på, om jeg virkelig har lyst å gå ut? vil jeg så må jeg jo gjøre det da. Ikke vente på rett tid, til jeg er klar fordi jeg blir aldri klar med mindre jeg prøver, begynner ett sted.
Vil du ut å gå tur, så går du ut på tur, man venter ikke. Samme går for om du skal spise, er sulten, så spiser du , man venter ikke til man ligger døden nær av sult liksom.
Vist du er glad i de du har rundt deg, deg selv så velger du å la være å gå inn i dette her. ingenting godt kommer ut av det. Og dette kommer fra meg som til og med har sittet med for og imot tanker på dette. Gjorde alt eg kunne for å beholde begge deler, og det går ikje. Og det var bare for jeg va redd for hva jeg skulle komme tilbake til når jeg hadde ødelagt så mye for meg selv og alle rundt meg. Redd for å bli fysisk dårlig, under abstinens, og frykten for å måtte føle på alt igjen. Men la meg fortelle deg du som allerede er kommet inn i dette og vet hva jeg prater om, alt er bare midlertidig, alt går over. Og det er ett løfte. Og de som bryr seg om deg, vil tilgi og bare være takknemlig for at du velger å komme tilbake til de igjen.
Og om du ikke har noen å gå tilbake til, skal jeg love deg at det finnes så mange gode mennesker der ute som vil elske deg , ta deg imot med åpne armer, og bry seg, og være din venn, kjæreste, starte familie med deg. Jeg har sett mye av det i det siste. Mennesker som ønsker kontakt med andre legger ut innlegg, og de f det kjempe fint sammen som venner, går på kafe, kino, reiser sammen osv. Feirer til og med jul sammen. For vi er ALDRI alene om det hva enn det er vi går igjennom <3
Og der var jeg igang, med bakingen alt jeg måtte gjøre var å begynne ett sted så fikk jeg meg opp av sofaen. Nå har jeg skrevet blogg noe dsom var ett gjøremål for i dag, så over til neste gjøremål. Ha en strålende fin dag alle sammen.
Besøkte Ungdoms mat utdeling på En hjelpende hånd Haugalands Base også kalt “huset”:
Hei alle sammen ! I dag har jeg besøkt Basen til en hjelpende hånd haugaland,der hvor de deler ut gratis lunsj til ungdommene i friminuttet. Og jeg satt der og ventet og plutselig raste det inn opp i mot totalt 200 ungdommer !
Det er helt utrolig, de har virkelig lykkes i det å hjelpe ungdommen med gratis lunsj, og gi ungdommen ett sted å være å føle seg hjemme i. Der de også kan senke skuldrene, og føle seg hjemme.
Det finnes chill rom, også gaming rom, også spise sal, også kjøkken der de ansatte står frivillig å lager og koker opp mat til 200 ungdommer hver onsdag.
Også har de åpent hver helg , de skal hvertfall prøve på det men på grunn av mye sykdom så har det vært vanskelig nå de ukene her. Men det var en stor glede å se hvor mange ungdommer som møtte i dag, og de er så hyggelige at jeg fikk til og med intervjue noen av de. hadde sikkert fått intervjuet mer, og med mer spørsmål men jeg ville liksom ikke mase og trenge meg på. Så jeg stilte ungdommen noen spørsmål som er ganske reelle til nåværende situasjon med tanke på dyre strøm priser, også tilbudet som er. Også om de merker dette her hjemme og rundt seg i sine omgangskretser.
Jeg skriver intervjuet her i form av “ungdom 2” ungdom 2 osv.
Meg: ” Hva synes dere om dette tilbudet som En hjelpende hånd haugaland har stelt i stand? “
Ungdom 1: ” Det er helt fantastisk ! For vist man ikke har med oss lunsj kan vi bare komme hit og få servert god mat.
Ungdom 2: ” Ja det er veldig bra !”
Jeg vet med det at det var myntet til det å ikke ha muligheten til å ha med seg penger hver dag for å kjøpe seg mat, også er det ikke så kjekt da når alle andre kjøper mat hver dag så er det noen som alltid sitter uten denne muligheten.
En hjelpende hånd haugaland har laget dette tilbudet slik at der skal alle få komme og være like, og bli behandlet likt og kan sitte der og kose seg og være sosial uten at det sitter en igjen som ikke har råd til å kjøpe. Dette løsner opp dette ubehaget v at en er den eneste som ikke har men penger, og måtte forklare hvorfor, og samtidig som det er ingen som vet om at du ikke har med deg penger til lunsj fordi det er jo så populært der at ale bruker dette tilbudet og da slippes det opp for denne kjedelige stemningen som det lager når en blir utelatt. Der kan de få komme og være en god venne gjeng som koser seg sammen uten dette tabuet hengende over seg.
Jeg fortsetter med oppfølgingsspørsmål:
“Er det mye snakk omd ette tilbudet ?”
De alle roper i kor ” Ja! ” Det er det.
“Er det mange rundt dere som sliter med økonomi og det å ha alt de trenger av mat og slikt? “
Ungdommene svarer: ” Ja det er det desverre slik at det er veldig mange som ikke har alt de trenger for tiden. “
Jeg spør om ett siste spørsmål før jeg takker for intervjuet : ” Merker dere dette med de dyre strømprisene , som ungdom? “
Ungdommene svarer alle at de merker det ja, men ett svar jeg bet meg merke i var fra den ene ungdommen som sier at man merker det veldig godt hjemme på hele stemningen for tiden.
Jeg synes det er trist, at det er slik Norge har blitt, for at ungdommer merker at humør, og atferd, innstramminger på økonomi, budsjettering, og kaotiske hverdager med tanke på at strømprisene er så høye da bruker de “voksne ” i hjemme veldig mye energi på å få ting til å gå rundt, og stemningen hjemme blandt de voksne er helt annerledes i den forstand at det er noe alle vet så tærer det på humøret, skaper bekymringer når man ikke får ting til å gå rundt.
Hvorfor utsetter Norge sine egne for enda mer bekymring, fattigdom, frustrasjon, økonomiske utfordringer generelt enn hva det allerede var mon tro?
Jeg vet og når jeg sier dette sier jeg det rett ut som det er. Det var plenty nok av økonomiske utfordringer, og fattigdom i norge fra lenge før dette med de høye prisene kom.Vist de hadde selv kommet inn i en slik frivillig organisasjon så hadde de endret på dette med en gang. Men de er ikke der vi er , og vi ser alt og organisasjonene er de som tar seg av de med størst behov. Og de ser en økende pågang nå, flere og flere ber om hjelp. Og de trenger oftere hjelp også enn før. Og ikke misforstå det er netopp derfor organisasjonene er der, men jeg blir bare forbanna på Norge for at de holder på slik. !
Og jeg er nok ikke den eneste, Men De frivillige gjør dette med hjertet, og her blir alle behandlet likt, og ingenting blir sett på som en last. Nei de gleder seg over dette.
Når jeg gikk rundt der inne, så så jeg veldig mange av de som besøkte de i dag med tårer og blanke øyne over alle denne ungdommen som kom inn og var så flinke og snille, og alle de som bidro med å gi de gratis lunsj. Og der fikk de julekaker, snop, saft, pølser i brød, smultringer, kjeks, sjokomelk ! Nei det var rett og slett fantastisk og se.
Her er litt bilder av noe av det som var i dag :
Du hører det er veldig fint, stort behov ,men ser ikke egentlig før en ser og opplever det selv.
Jeg har hørt om hvor fantastisk det var, men det gikk ikke opp for meg før jeg så det selv hvor utrolig viktig denne jobben her er, og hvor utrolig fint og rørende det var å være tilstedet og se hvor godt tatt imot de ble, og hvor takknemlige ungdommen var.
Nei det var fantastisk ! Og jeg som slet med tannverk og greier, men jeg måtte bare innom kjapt å se hva de egentlig gjør der onsdagene , stortsett er jeg på skolen på onsdagene men jeg har hatt så ekstremt vondt at jeg hadde ikke klart å vært ute i denne kulden, og fokusert noe særlig. Det har kommet seg litt nå faktisk. Men jeg har også prøvd å slutte å fikle med tunga nedi der jeg har operert bort alle baktenner. Hehe.
De gjør så mye mer enn dette.
De deler jo også ut mat, og henter fulle biler med kjølevarer, og grønt og frukt, osv hver uke. Også er det vi da som bærer det, og sorterer og setter på plass. også har jeg ordnet en hel haug med ved nå som skal deles ut til de som har behov for litt ekstra støtte nå denne tiden med jul. Og der får de også julemat, ekser med mye mat julemiddag, snop, kos, drikke, julegaver osv til barnefamilier, og de som søker julehjelpen får en god ekse med mye god mat. Og ved til de som hr behov for dette. Det er en liste på hvem som trenger ved også. Jeg har ordnet 21 80 liters sekker, og 15 stykker med 40 liters sekker som jeg og min onkel skal ut å hente på fredag. Fra to kjempe snille menn i skjold ! VI skal legge ut takke innlegg etterhvert. Først fikk vi en palle av en kar, som hadde lyst å dele med oss til å gi ut videre til trengende. Så hadde han vert i kontakt med en annen også som da hadde ved han ville gi til noen for å hjelpe noen ! Helt utrolig fint gjort. !
Vi trenger støtten din også!
En hjelpende hånd haugaland klarer seg kjempe bra, men så driver de stortsett v egne midler, og sponsorer som meg selv er. Og jeg sender ut en del sponsor mailer, og eller kjøper mat selv fra egen lomme å gir til de. men om du der ute driver en bedrift og vil sponse med julegaver, midler til strøm , leie / internett ? Så vil dette bli tatt imot med stor takknemlighet. Også vil vi gi tilbake god reklame, med takkeinnlegge som vil stå på siden /gruppen til en hjelpende hånd hvor det er kjempe mange medlemmer. Og vi har aviser som følger oss og slikt. Også skulle de virkelig hatt en egen bil til mat henting og levering med plass i, fordi de får stadig nye forespørsler, og bruker egne biler nå og det krever en del med reperasjoner, og plass, og slitasje og de som driver er heller ei så godt etablert økonomisk så de sliter selv , men alikevell gjør alt i sin makt for å få dette til å gå rundt. Og de prioriterer de som trenger de her tilbudene de har forann seg selv. Og jeg håper så mye at det er noen bedrifter der som ønsker å sponse de med matvarer, klær, varer generelt, også kanskje kunne sponset med en varebil. Jeg vet at de er ikke stor krevende og de ville nok heller ikke spurt rett ut som jeg gjør. Men jeg er litt frekkere der, og jeg ber om det som trengs rett ut direkte. Gidder ikke gå rundt grøten hvertfall. Hvordan skal da folk vite hva som trengs? Hehe. Nei jeg mener det, det ville vært utrolig fin gave til de som jobber frivillig der, slippe å slite ut sine egne biler på tung last, og kjøringer med tunge varer. Også ber jeg til gud om alt støtte som er mulig, slik at de kan få hjulpet allle, absolutt alle i fremtiden som trenger hjelp. Vi må stå sammen å bidra der vi kan alle. jeg selv bidrar der jeg kan, og egentlig med mer enn jeg har råd til. men jeg brenner for det, akuratt som de andre gjør de jobber der med hjertet, og det er hjerte som driver de, og det å se hvor takknemlige folk blir , er helt utrolig, også fremgangen for hver eske som blir delt ut med mat, så er det en person mer som har mat og det de trenger.
Ordtaket til En hjelpende hånd Haugaland er : Vi kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe en !
Da kommer vi langt. Og behovet er kjempe stor nå som alt er så dyrt blitt.
Folk sliter av forskjellige årsaker.
Noen sliter for de har mye gjeld, andre er utsatt for identitetstyveri, husbrann, osv som har satt de i stor gjeld, og en dårlig situasjon økonomisk, mens noen ganger er det bare dårlig prioritering. Men folk lærer, og i mellom tiden til alt er løst seg må det være ett godt tilbud her, der de kan få god hjelp med nødvendige matvarer, grunnleggende, hygiene, klær,sko, osv. Også kan vi bare gjøre det beste vi kan, mer kan vi ikke gjøre. men vi må prøve !
det er ju, tøff tid for mange, og dyr strøm hjelper ingen. samtidig som leie, renter, lån, mat, bensin, strøm alt stiger i pris mens hjelpestønader står fremdeles stille. Og på mye av det samme som den var på for 10 år siden liksom.
Vist ikke Norge , politikerne gjør noe med det, så la oss hvertfall holde oss for god til å ikke å gjøre noe. Stå sammen og prøv å hjelp så mange som overhode mulig i de her tøffe tider, også du kan be om hjelp her om du skulle ha behov. Det er taushetsplikt, anonymt, og helt uten forpliktelser annet enn å være hjemme slik at maten kan tas imot liksom når den blir levert på døren.
Jeg spurte også om ungdommene merket at det var ett økende behov for ekstra hjelp rundt seg,Etter at strøm prisene økte. Og dette var ett stort ja fra alle , de merket dette alle sammen som jeg intervjuet. Og jeg mener når skal det ta stopp? vi har sett hvor langt staten er villig til å gå strømmen her lå jo opp i 11 kroner per kvw. Det er sinnsykt ! Så vi lar oss ikke lure nå , og tror seriøst at det vil ikke bli siste gangen. jeg personlig har sett nok, og vet nøyaktig hva de er i stand til. Så jeg vil være på den sikre siden, og garantere at vi får inn nok midler slik at vi en hjelpende hånd haugaland kan få dekket store behov som er i dagens samfunn, og ett enda større behov som vil komme.
Derfor sender jeg ut mange sponsor mailer, men det er ikke så veldig lett dette her.
Så jeg ber om netopp din hjelp ! <3 vær så snill å støtt En hjelpende hånd haugaland, eller din lokale frivillige ! <3
Ta kontakt med de direkte eller:
Du kan også støtte en hjelpende hånd haugaland via spleis, gaming rom / internettet eller jule hjelpen.
(FOR KUN SPONSOR /BIDRAGELSE) Da vil du komme i direkte kontakt med leder.
Dette en en kjempe god hjelp som blir gitt til absolutt alle, alle blir behandlet likt, og listen er kjempe lang for folk som mottar denne ytelsen så du trengs . !
Tusen takk for du leser bloggen min, virkelig. Det har jeg stor takknemlighet til. også snakkes vi snart igjen. Litt av en opplevelse det var i dag da ! Harrefred.
Er Man Rusfri Selv om Man Bruker Metadon/ Subutex?
Hei Og Velkommen til min blogg, i dag tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om Recovery og det å gå på medisiner fordi jeg får spørsmål på meldinger på tiktok om noen som kjenner folk som sier de er rusfri men de vet jo at de bruker metadon / subutex og går i Kar ( Legemiddelassistert behandling )
Jeg vil begynne med å forklare litt om hva Ordet Recovery betyr.
Du vet hvordan vi som havnet utfor rus livet, og bruker stoff mister alt vi har som leilighet, hus, barna våre, oss selv, tilstedeværelsen,tankegang, rutiner, skolegang, jobb osv.
Ja når man går inn for å være rusfri, har man ikke like store mål som om man går inn for å være frisk, ha en bedre helse som jeg gjorde.
Jeg har sagt at nå skal jeg være rusfri, jeg vil bli rusfri opptil flere ganger også prøvd. Men uten hell har dette har gått veldig dårlig. Men straks jeg gikk inn for å være frisk, bli frisk, ha en bedre helse og livsstil. Bedre livskvalitet og være lykkelig og ha det bra generelt. Da lyktes jeg. og recovery går ut på å få på plass alle de tingene her igjen som man mistet både av seg selv og ting man har rundt oss, mennesker, barna våre og rutiner, osv.
Få tilbake jobben sin, begynne på skole igjen og ta ferdig utdanningen. Være frisk psykisk en den største delen av recovery. Og det å klare å holde seg rusfri. uten å være frisk psykisk så har man liksom ikke nok av seg selv, tankegang eller motivasjon til å fortsette. vist systemene hadde blitt flinkere på å fokusere mer på det å gjære folk friske enn å bare tvinge folk til å bli rusfri med tvangs innleggelser i en oppholdsplass uten behandling. Ja da snakker vi. For når man er syk psykisk så mangler man den tankegangen, meningene og alt vi står for. Dette mindsettet som gjør at vi ser ting klart og ser hvor viktig det er med de forskjellige ting vi må ha på plass, og viktigheten i det vi gjør. Og empatien og alt blir svekket om man har en over belatning psykisk som har gjort oss syk. Så recovery er rusfri, har man fått på plass alle de her tingene så er man rusfri, man lever ett rusfritt liv, og man lever en friskere livsstil, med en bedre helse og tenker klart, og ønsker å oppnå ett godt liv og klarer å skjerme seg selv fra alt som ikke er bra for oss. Da vil jeg si at det er å være rusfri. Samme hvilke medisiner en går på så lenge det er legit.
Du sier ikke at en som får valium for angst /søvn er en narkoman liksom. Det er akuratt det samme med lar medisiner, det er en behandling for en lidelse. thats it. Og når man ikke misbruker stoff, og kjøper illegalt og lever ett godt liv, god helse, rett tankegang og er på bedringens veg så er dette recovery, en god del av det hvertfall. Og for oss varer dette livet ut. Vi må jobbe med det hver dag resten av våre liv. Og det er ingen som sa det skulle bli lett, og det visste vi vel også før vi begynte mange av oss. men det vil bli lettere for hver dag som går hvor vi er friske både fysisk og mentalt.
Men man er ikke rusfri selv om man er uten illegale stoffer liten periode,og om man ikke er rusfri mentalt i livsstil og tankegang. Omgås rusmiljøet feks .Vil det være ganske vanskelig å klare det over lengre tid. Folk er såklart forskjellige.
Man må være frisk og kunne leve normalt for å klare å holde oss rusfri over tid. I det minste få god hjelp av psykolog ol.
Jeg slet i alle år, når jeg ikke var frisk mentalt. jeg var veldig syk, og hadde låst bort 90 % av meg selv i forsvar og i en diagnose som kalles pretend mode, og dissosiasjon lidelse.
Og når jeg var rusfri i lengre perioder, var jeg fremdeles ikke tilstede, og tankegang var ikke bedret. Selv om jeg trodde alltid at denne gangen var annerledes fordi dette hadde jeg ikke følt og kjent på før. Spå var jeg det samma gamle , like syk. Og jeg sprakk, gang på gang, selv etter 2 år og det ble vanskeligere for lenger tid det gikk. Det var jo noe som skulle bli lettere for hver dag som gikk, men dette ble vanskeligere for hver dag som gikk. Og det var fordi jeg klarte ikke å utvikle det mentale, fordi jeg var ikke tilstede. Og jeg forsto ikke hvorfor jeg sprakk gang på gang etter 2 års rusfrihet. og hvorfor det skulle bli vanskeligere for hver dag som gikk. Jeg visste jo ikke at jeg var så syk som jeg var. Trodde bare jeg hadde “mistet ” meg selv litt, og kunne sikkert få det tilbake ved lengre rusfrihet, men nei. jeg måtte bli frisk før jeg klarte å bli rusfri, og deretter ble det ekstremt lett i forhold til alle de andre gangene.
Alle gangene man prøver, og feiler er med på å bidra til suksessen!
Jeg prøvde to ganger i året, to års rusfrihet, noen månder, ett år, noen uker. Men aldri klarte jeg det før jeg var frisk.
Men det har bidratt til at jeg plutselig på min verste tid ble frisk, og kom tilfeldigvis til meg selv igjen etter 14 år i “limbo” som jeg kaller det. fordi jeg kunne føle den store avstanden, fra her til månen mellom kroppen min og personligheten min, sjela mi.
Når jeg tilfeldigvis kom til meg selv, da ble alt så mye lettere plutselig hadde jeg meningene mine, alt jeg står for, hvor mye jeg hater rusmidler, og hvor mye empati jeg har for mennesker rundt meg, kjærligheten ovenfor meg selv, tilgivelse, minnene jeg ikke visste jeg hadde som ville bidratt til at jeg ikke hadde holdt på slik, fordi det var gode minner som minnet meg på hvor lite alene og ensom jeg egentlig var. Hvor mange mennesker som var glad i meg, og hvor glade de var i meg. De minnene her var låst langt borte. Og de kom til meg i det jeg voknet opp og ble ødt på ny som jeg sier. Det var som å komme hjem fra første gang til alle rundt meg, på 14 år. Og det rare med det er at alle rundt meg behandlet meg deretter også. Første gang dette skjer da, ettersom jeg var rusfri perioder og gode perioder også, så har dette aldri skjedd de periodene.Nesten som om alle rundt meg ,underbevisst visste at jeg egentlig ikke var kommet hjem igjen, på tross av at jeg var rusfri. Så var jeg fremdeles ikke tilstedet.
Og alle merket det,når jeg endelig kom meg hjem, ble tilstedet. Det var som om gamle dager kom tilbake inn i livene våre. PLutselig så jeg mamma på kjøkkenet og høre de sangene hun hørte når vi var små igjen. lykken over oss alle, sanger vi ikke hadde hørt siden den gang.
Og jeg luktet på en såpe, som dro frem minner fra barndommen om en baby born dukke jeg hadde i ett eldre hus vi bodde i.
Og jeg sang igjen selv, og plutselig kan jeg male, være kreativ, mye energi, og jeg kunne fortelle om ting jeg hadde opplevd som jeg ikke husket før. Og det var som om tiden før jeg havnet utfor rusen kom tilbake inn i livene våre. Og alle oppførte seg deretter også. det er det som er så stort her, fordi det var jo bare jeg og psykologen min som visste noe av dette , min lidelse. Og jeg fortalte dette siden til alle rundt meg.Og nå legger vi merke til alle slike ting.
Ja det er rett og slett så godt, og det gjør meg så lykkelig at det er ubeskrivelig, det må oppleves for å forstås. Tror jeg asså.
jeg visste med en gang hva jeg måtte gjør, følte meg skitten i noen andres dritt.
Når jeg kom til meg selv, var valget veldig lett å ta, jeg følte jeg var gjennom smurt med noen andres dritt og handlinger og synder. Jeg måtte vaske det av meg og tok cold turkey på alt jeg var avhengig i, i panikk faktisk.
For dette var da ikke meg, hva søren ! Når jeg voknet opp. var dette det første som slo meg. Så jeg stakk faktisk av der jeg var , og hjem til meg selv la meg straks i sengen og avruset meg selv. Noen heftige turer med abstinenser, hallusinasjoner, kramper som sendte meg på sykehuset, søvnløse netter. Men jeg gav ikke opp !
Jeg var fast bestemt, og dette var ikke meg, jeg hater jo stoff liksom. ! og jeg forstatte etter sykehus besøket, der de tok abstinensene mine fordi jeg hadde vistnok kramper som ville drept meg neste dag.
Jeg sa at dette må jeg gjøre alene, dette er mine konsekvenser av å ha tatt til meg de her rettighetene uten å ha fortjent dette avbrekket. Alle andre sliter ræva av seg fra dag til dag, så har jeg bare tatt til meg den retten til å ta dette heftige avbrekket i fra alt og alle. det er ikke slik gud skapte meg.
Og jeg fant gud, jeg ba til gud hver kveld, ver morgen. Lå våken i sengen i flere døgn og bare så i taket. jeg husker jeg blekte flasker i gulvet fordi han nede i kjelleren hørte høy musikk og jeg holdt på å klikke av det. fordi hodet mitt holdt på å koke over. Feber, og diare, kaldsvette, kramper, sulten men ingen matlyst, og gikk i dysjen hver 15 minutt og satte meg der inni , bare for å få varme. Og jeg gråt, og jeg lo, hørtes ut som jeg hadde klikket helt sikkert. Også ett øyeblikk hallisunerte jeg at noen prøvde å forgifte meg, for smaksløkene var fucked. Nei det var heftig ja, men utrolig nok veldig mye verdt det.,
Jeg er lykkelig, og fornøyd og takknemlig for hver dag jeg får lov å vokne opp !
Jeg har blitt så utrolig takknemlig for hver en miste ting i livet. Det er øyeblikk der jeg stopper opp og tenker som i dag når jeg tok mat med meg hjemme fra og spiste frokost sammen med andre. Så tenkte jeg harlighet , det å kunne ta mat hjemmefra, og dele ut slik og spise med andre. Det er noe jeg aldri kunne gjort før, fordi jeg hadde aldri god nok mat til å dele. Og takknemligheten slo meg. Og det er da man ser fremgangen, og hvor langt man har kommet. det er veldig motiverende. Og klart jeg får dager der jeg føler jeg ram ler litt tilbake mentalt, og føler at det er kanskje ikke så stor forskjell, og veien er like kort til rusen nå som den alltid har vært. Men når jeg våger å kjenne etter, så føler jeg ikke noe rusproblem, russug i den forstand så jeg ser da at rusen er så langt borte at den nesten ikke er ett problem lenger for meg. Fordi jeg ble frisk mentalt fra mine lidelser, og mottar vedlikeholds hjelp fra psykolog og adhd utredning og traume så er faktisk dette noe som har gått utrolig kjapt og utrolig smertefritt forhold til før. Når jeg prøvde å bli rusfri med en kraftig psykisk lidelse, som hindring. Man må ha seg selv, for å kunne gjøre en så stor endring i livet. Snu alt opp ned til det bedre. Men man trenger ikke alt av seg selv for å rase det hele sammen til det verre. Så da går det veldig fort i den retningen i stedet for.
Aldri gi opp, keep trying. Faller du, reis deg igjen ! Det vil bli verdt det, det kan jeg love deg alt er med på å bane veg for din suksess. Om det er 1 måned til, eller 14 år til så kommer det om du bare aldri gir opp! <3- Luckyluka
Mitt råd :
Det p aldri gi opp, stå på og vite hva du vil er veldig viktig. Og ta imot hjelp, bry deg om deg selv. Begynn p elske deg selv og tilgi alt både deg selv og andre for Mer blanke ark. Og vit at det som har skjedd det er ikke noe vi kan gjøre noe med. Man kan bare sørge for at det ikke skjer igjen i fremtiden. Og til pårørende , aldri gi opp ❤️ Viktig å ta gode avbrekk, og finne en av å på knapp og sette deg selv først. Men aldri gi opp, for det er håp for alle.
Også er det ikke alle som er misfornøyde med livsstilen, og jeg finner det veldig viktig å respektere andres ønsker om hvem de ønsker å være og hvordan de ønsker å leve. Det er ikke en gal livsstil ,om man selv ønsker og er fornøyd med en livsstilen.Så lenge det ikke skader noen og utgjør en skade på den som velger livsstilen i stor grad mener jeg. Men gjør det det , så er det jo galt.
Det er det samme som å si at du lever galt og alt du gjør er galt , når du for eksempel lever som arbeidsnarkoman, og spiser bare usunt mat. Feks. Its none of youre buisness. Tenkt jeg da.
Det gir oss ikke rett til p rakke ned på andres livstil bare for det ville vært galt for oss
Men for meg som ikke følte meg vel i det livet , som ødelagte så mye for meg selv og andre. Og tok så stor skade av det og skadet meg selv og andre. Så var det veldig galt. Og jeg ønsket ikke å være der. Jeg ønsket en annen og bedre livsstil for meg selv. Så for meg ,ble dette helt feil, og man må ville det selv om man skal klare det. Så jeg skriver dette innlegget for de som ønsker selv, å gjøre en bedring. Og endring av livsstilen. Og jeg håper dere aldri gir opp, for det vil sp bli verdt det når det er over. Og du kan endelig kjenne og føle deg i live igjen. Føler alt , og være så takknemlig for å få lov til p kjenne på all typer følelser. Det er herlig. Og Gud velsigner deg , og dine. ❤️ Elsk din neste !❤️
Jeg skal kjøre ny live direkte sending på tiktok , luckyluka446. Der jeg skal prate litt om hva man kan gjøre om man ser at noen vi bryr oss om har ett problem, avhengighets problem. Og hvor og hva man kan gjøre og hendvende seg til om man sliter selv men ikke vet hvordan vi skal gå frem. Der jeg gir gode tips, for at det også skal ikke brukes imot deg senere i tid. Det er veldig viktig å få den hjelpen man trenger men også at de ikke skal kunne bruke det imot oss senere og ta fra oss barn i fremtiden for noe man slet med i fortiden. Jeg sier det bare, ikke for snakk deg i rusa tilstand, alltid ha advokat tilstede, ha lydopptak på løfter som gis. få alt svart på hvitt. Dette er bare noe en kan gjøre. Men også har jeg ett enda bedre tips. Som jeg vil dele i live videoen ! Følg med.
SE FORSKJELL, I GÅR OG I DAGM SNØØØØ! 😅❤️
I går :
I dag !
Nå kommer det ny youtube video, jeg har laget vepsebol, og bakt kjempe gode luftige horn, vil du vite min hemmelighet til en bake suksess? Hvorfor mine blir så luftige og velsmakende?
Se youtube videoen min senere ! Jeg skal straks redigere den og legge den ut nå, luckyluka 446 youtube ! Søk meg opp, også abonner ! Tusen takk for du leser bloggen min, og følger min veg til en bedre helse og livsstil. Jeg ønsker veldig gjerne og tror at mien erfaringer kan hjelpe andre. om det bare er en person, som får det bedre av det så er jobben min gjort <3 Da er jeg fornøyd, men det beste er om det kan hjelpe alle. Men vi kan ikke hjelpe alle, men vist alle hjelper en person så er vi på ganske god veg ! . hjertelig hilsen Luckyluka, ha en rektig så fin juletid ! Og en nydelig søndag til deg og dine !
Til MInne for Morten Torsen.
R.I:P Morten Torsen:
Du var en kjerne kar, brydde deg alltid om alle rundt deg og fikk alle til å le og smile ! Jeg fatter ikke at du er borte, men vit at du skal bli tatt godt imot i himmelen, englene tar deg inn med åpne armen med det gode hjertet som du bar i deg.
Du skal få hvile i fred nå morten, sov godt. Og alle mine tanker til familien din <3 Jeg traff deg for ikke så lenge siden og du sa hvor glad du var for at det gikk så fint med meg nå, og at du var så stolt over meg ! Og at det er drit bra at jeg klarte det. Husker du sa også når jeg traff deg nylig på butikken. Du var veldig kontakt søkende, og prata veldig, og du hadde lest om meg i avisen og var veldig stolt. og du vil alltid bli husken som den gode karen du var. Vi vil aldri glemme deg, du var godt kjent her på åkra for å få folk til å smile og le, brydde deg om alle.Og var en skikkelig omsorgsperson. HVil i fred morten torsen, du er i våre hjerter <3
Hei, endelig i stand til å blogge litt etter at jeg fjernet alle tenner bak har jeg hatt så mye hevelser og smerter at jeg har rett og slett måtte lagt bort alt og bare kula det helt av for tiden.
jo det går nå greit, forsåvidt.
Jeg har hatt økning av betennelse og hevelse , måtte sykemelde meg fra skolen fra tirsdag av, men etter i dag virker det ut som det kommer seg ! Endelig. Sist gang var ett rent h… Unnskyld ordbruken , fordi jeg gikk med hevelse og smerter i 4 uker og det var veldig store hevelser og betennelse. Og det var bare en visdomstann. Jeg er en magnet for slike komplikasjoner.
Men jeg har tatt 400 mg ibux , og 1 g med paracet hver 4 time. Og det er også med på å tar betennelse og infeksjoner. Så det er viktig å huske på at selv om man vanligvis ikke ønsker å ta smertestillende medisiner som ibux og paracet så er det veldig greit i slike situasjoner for det er feber ned sette de og demper betennelser. Jeg selv tar nesten aldri smertestillende men denne gangen gjorde jeg det for sist gang brukte jeg det ikke. Og et viser så godt inn igjen på meg at det demper betennelsen.
Jeg tenker meg tilbake på skolen på mandag, jeg må få med meg vurderingene jeg skal ha til jul. Nå er det snart juleferie også, helt til nytt år igjen. Så greit å få med siste rest asså. Og jeg er ganske lei av å være hjemme hele dagene. Selv om det bare er fire dager nå, så har jeg vert syk så ofte at jeg er drit lei av p gå hjemme å trakke. Jeg har bre gode karakterer , og en 3 er i matte. Ellers er det 4+6 ere bare. Så jeg vil veldig gjerne gå på skolen og få karakterene på vitnemålet.
Men så er dette skole trening, og karakterer betyr ikke så mye så vi får beskjed om å sette helsa først. Det er jo tilrettelagt skole, og de ønsker jo at vi skal få orden på helsen nå slik at vi kan gå for fult ut til neste år. Friske og raske. Det er da det er gøy. Når man får med oss alt ,og får gode karakterer og vist hva vi kan.
Jeg har strikket genser/dekken til hunden min 2.5 kg !
Helt utrolig ! Jeg klarte det! Det hadde jeg ikke trodd og jeg fullførte den på to døgn. !
Tidligere har jeg bare begynt og etter en stund kastet det vegg imellom. Fordi jeg har verken hatt tolmodighet eller ork til mer. Og det stresser meg når jeg får hull i de. Men mormor sa :” ja men det gjør ingenting bare fortsett. Det er første gang”! Og det hjalp veldig på motivasjonen min.
Så jeg fortsatte , og jeg ble hekta ! Tok strikket med meg overalt jeg gikk, og satte timevis til dagen å strikket.
Her begynte jeg med halsen, en helt rett og vrangt klut.
Og den skal sys sammen med under delen når den er ferdig. Her under kan du se den ferdig. Og så er det bare å begynne på underdelen. Den skal jeg strikke som en T formet del. Føl med.
Nå har jeg strikket ferdig overdelen, det skal rundt halsen og over ryggen.
Der er underdelen, jeg strikket noen omganger til på denne slik at det ble en fin T formet del.
Da er den sydd på, og blitt hel ! Grunnet til at jeg lagde den så tynn er fordi han e r så smal mellom frembeina og han er ikke vant med klær så det må være minst mulig klær. Resultatet ser du nedenfor her :
Her er resultatet, og jeg er fornøyd eneste at et gikk litt i surr for meg med syingen. Slik at jeg sydde den ene under armen delen på feil side at trådene er på fremsiden den kal jo være sydd innenfra ikke utenfra. Men det er som sagt første gang jeg strikker og syr klær. Generelt. Jeg har aldri gjort det , en gang når jeg var liten en kjole til ett barn men den ble ganske dårlig.
Jeg fant det mye enklere å strikke alle delene hver for seg. Og deretter sy de på hverandre. Nå vil jeg lære meg hvordan jeg lager hull til armene , og sette armene på. Og hvordan jeg legger på masker og legger av masker for å lage fasonger. Jeg kan felle av , men når jeg feller av så knytter jeg ny tråd i den første masken min jeg skal strikke.
Jeg vil gjøre det bedre enn dette. Nå har jeg begynt på ett nytt prosjekt , en ny genser i grått og rosa til han. Der jeg strikker fire rette og fire vrange.
Han var temmelig glad for å få denne på seg , plutselig var det snø neste dag!
Jeg hadde en følelse av at det skulle bli snø, derfor jeg lærte meg å strikke faktisk. Til hunden for han trengte klær som passer , da han har en genfeil sikkert fordi han pisser oppover , på magen sin. Så alle klær jeg kjøper på dyrebutikken er klær han ikke kan gå med. For fasongen hans er feil, nytter ikke med rett størrelse når de ikke lager klær i andre fasonger enn enkelt størrelse small. Han er en russisk toy terrier og de trener spesielle fasonger for de er så lange i beina , små i kroppen, stort hode og lang i halsen og stort bryst og smal mage.
Husker når han var bitte bitte liten var han jo bare 13 cm ca. Lang. Og jeg kjøpte genser til han med den fikk han ikke hode ut av igjen vi måtte klippe det ut. Hehe.
Skreddersydd luksus for hund.
Jeg må skreddersy og strikke til han hehe , liten utskjemt koko mamma dalt. Hehe, han er ganske glad for klær nå som snøen er kommet. ! Det så jeg virkelig på han i dag.
Nå er jeg hos mamma og mormor. Vi skal spise fisk til middag så skal jeg hjem p vaske litt å rydde og så steke tørre vaffler. Fortsetter på julebaksten. Vi skal ha alle kaker i år. Siden jeg er frisk og oppegående er det min tur etter min mening. Hehe.
Jeg skal også lage nye risboller ,og julemenn og pepperkaker. Så jeg får sette igang i helgen !
Og jeg har fått kjøkkenmaskin Kenwood , med tre boller i stål. Og kjevle av marmor !! Harrefred jeg er så takknemlig. Takk til Odd Jostein Abrahamsen fra stavagarden kafe ! 🥰 Skal lage nytt innlegg om dette senere i dag tenkte jeg også YouTube video så dere får se det selv. Endelig slipper jeg å bli holdt litt tilbake for å lage nye YouTube videoer. !
**Takknemlig og glad **
Hva skal du ha til middag i dag?
Er du ferdig med julebaksten for i år ?
Hva har dere på bordet på julaften ?
Mat og julekaker , hvilken spiser dere med jul og hva er dine juletradisjoner ?
Vi spiser ribbe, og har desserter som riskrem og pudding og julemenn, pepperkaker ,kokosmakroner,brune pinner , tørre vaffler, risboller ,brune pinner ,Serina nøtter og diverse kaker. Har jeg glemt noen ? Gjerne gi meg ett vink fordi jeg vil ha alt i år ! Hehe.
Stoooor julehilsen fra Luckyluka og gjerngen !
Måtte du få en super fin helg,og en rektig god juletid.
I dag skal jeg være hos kirurgen, å trekke tre røtter.
Jeg har gruet meg siden i dag morges, og i går det var helt forferdelig hele tiden på vegen bort hit.
I det jeg setter meg ned på venterommet, kjenner jeg at jeg blir svimmel og jeg er redd, skjelven.
Hendene skjelver skikkelig, og kjenner en skikkelig uro i hele kroppen.
Kvalmen kommer meg i møte ,og jeg føler jeg må svime av litt.
Jeg var forsinket da det var så tor kø helt fra Åkrehamn til Eide rundkjøringen, og det kom utrykningsbil vi lurte litt på om det var en ulykke.
Men jeg er her nå, og jeg skriver fordi det hjelper meg på min nervøsitet og mine nerver. Jeg får en beroligende effekt av det. Og sitter med headphones med sky høy musikk på ørene ,med Billie Eilish ! Hun gjør meg mindre nervøs, fordi hun er så tøff.
Og så kommer det en dame inn her , og gir meg to tabeletter jeg aldri har hørt om en gang. Milano ett eller annet.
Og jeg tar de her tabelettene, og tenker javel siden jeg ikke har hørt om de ,fungerer de nok dårlig. Atter en gang får jeg noe som ikke fungerer skikkelig på meg med min rusbakgrunn.
Tenkte jeg da , men ettersom jeg sitter her og venter med musikk på ørene , kjenner jeg at jeg får liksom ikke helt til å være nervøs.
Jeg prøver , for å skjekke.
Men det virker som de har blokkert for nerver. Bekymringer er blokkert fra meg. Og jeg prøver igjen , men denne gangen enda mer og jeg får rett og slett ikke til å være nervøs.
Men jeg er ikke ruset , noe som er ganske merkelig. Jeg prøvde jo å reise meg opp og kjenne etter men nei, ingenting.
Det er ganske utrolig , fordi det var to av bekymringene mine det, som de har fikset.
Det ene var at jeg skulle bli ruset og kjenne på det igjen etter min egen rus historikk og rusfrihet nå så lenge. Og jeg ble jo rusfri fordi jeg HATER rus og det å ikke være tilstede. Også fordi jeg er redd for å lukke meg helt igjen. Neste gang våkner jeg kanskje ikke opp igjen .
Det var tilfeldig at jeg våknet opp og åpnet øynene og ble tilstede igjen. Sist gang.
Og vegen er kort til neste sprekk, om man allerede er påvirket. Av alkohol, eller beroligende medisin.
Så jeg lagde en backup plan, før jeg gikk at jeg skulle bli hentet og ikke gå rundt i Kopervik under the influence of drugs. Og jeg kom hjem til familien i går for at jeg skulle være under trygt tak, og fire vegger rundt mennesker som bryr seg.
Og det andre var en heftig bekymring , tannkirurgen, trekke røtter ut med åpne nerver, ikke få bedøvet nerven igjen som sist gang ,at det skal være vondt og veldig ubehagelig i tre uker etterpå hvor alt blir verre fo hver dag som går i stedet for bedre, at jeg ikke skal få puste , eller få hjerteinfarkt. Seriøst. De skal skjære inn i tannkjøttet med scapell , og ta ut hver en eneste bit av røttene. Det er tre røtter. Og kanskje en til.
Den tredje bekymringen, var vell at jeg ikke skal å spise , snakke, eller røyke etterpå. Hehe. !
Og jeg er også livredd for bedøvelsen ,den de setter i tannkjøttet. Fordi jeg er livredd nåler. ! Og det har sine årsaker.Fra når jeg holdt på med rusmidler , stakk meg selv om og om og om igjen fordi jeg ikke traff første gang og årene var så ødelagt, og våknet opp med blod og diverse nåler i meg. Det var ett ufyselig bilde som satte spor.
(Sorry for over sharing) Men måtte få helheten her inn i innlegget.
Pizza baking ,i går. Bacon, kjøttdeig mosarella og vanlig ost. : Min oppskrift. Spør om du ønsker den !
I går lagde jeg pizza , spesial lagde oppskriften til bunnen og ingrediensene var for at lillebroren min skulle få sin helt egen pizza variant. Jeg har kaldt den opp etter han hehe. Og en dag vist jeg får startet for meg selv skal jeg selge denne pizzaen i sjappa mi ! Under hans navn , rettere sagt hans kallenavn når han var baby ❤️😅.
Jeg var også usikker på om jeg skulle skrive innlegg nå egentlig. Men nå er jeg tilbake igjen og det har da gått flere timer. Så da kan jeg jo skrive om hvordan det gikk.
Når jeg kom inn i stolen der , var jeg heller ikke nervøs. Jo asså ør lite grann i begynnelsen.
Jeg legger meg ned , og han stiller stolen og sier gap opp. Og jeg gaper opp og POFF ! Der var tanna.
Det tok ikke to minutter en gang. Og det gjorde det så mye lettere neste rot.
Og poff, der var den. Og den tredje merket jeg ingenting av ikke litt riving en gang.
Og jeg var jo utenpå 10 minutter maks.
Og dette gav meg en veldig god og sunn opplevelse med det å gå til tannlegen.
Klart at når bedøvelsen begynte å ta av hadde jeg veldig vondt men mamma kom med ibux og paracet så jeg sovnet etterpå og nå når jeg har våknet igjen koser jeg meg med strikking faktisk.
Ja , jeg har begynt såvidt å strikke en hals til en genser jeg ønsker å få til å lage til lille hunden min.
Men den er full av i små hull , fordi jeg er ikke så flink.
Jeg har kjøpt nye garn , hvit ,rosa , lille,grått ,svart, og regnbue av blått is mørk blå farge og grå. 💙
Egentlig bare prøver jeg meg frem, men får også en del hjelp av mormor. Vi har sett på YouTube ulike metoder å gjøre ting på. Mormor kan veldig mye , uten om sånne personlige metoder liksom.
Jeg lærte jo å strikke rett å vrangt , av mormor når jeg var liten men jeg strikket bare en kjole til ekstra tanten min sitt barn og den ble veldig løs og for stor. Men det var tanken som talt. Hehe.
Den var limegrønn, gul,og lilla og blå i regnbue med skikkelig mykt silke tråder. Jeg har så dårlig tolmodighet , så jeg har alltid gitt opp det å strikke.
auaoai. Off. Klager nå.
Det er vell på tide med nye smertestillende tenker jeg , kjenner det begynner å Hamre seg opp litt smerter.
Men nå er det stortsett bare sånne irretasjon smerter , og banking og klær i tannkjøttet.
Og jeg er så fæl med å trykke og suge på tannkjøttet så det får jo ikke akuratt hvile noe særlig. Og jeg har heller ei klart å spise. Fordi jeg hadde bare de tennene bak, det kommer til å være en periode nå hvor jeg sliter med å trygge , og sliter med å prate litt tydlig og jeg sliter med å svelge og fugler litt fordi jeg har liksom ingen tenner som støtter eller sperrer av for tunga. Det er ganske enkelt. Det er ikke så mange år tilbake jeg skal i fotoalbumet før jeg ser at jeg hadde alle tennene mine , det er de siste årene stoffet har begynt å gått sånt ut over tenner. Helt ubeskrivelig mye og.Er du redd for tennene dine , så aldri begynn på medisiner eller stoff. Medisiner tar også tennene. Men klart at om man må ha de medisinene så må man jo
Du kan ha rett på gratis tannhelse ! Les her:
Men vit da at du har krav på å få dekket gratis tannhelse. Også om du går i behandling / psykolog har du også rett til gratis tannhelse. Akuratt som vi i legemiddel assistert behandling har. Og de som er rusmisbrukere har også rett på gratis tannhelse.
Også nå er det de mellom 18 og 29 halv regning hos tannlege. 50% avslag på tannhelse utgiftene.
Snakk om å drite seg ut da ! Harrefred les hva jeg gjorde !:
Det eneste som er drit når jeg fikk de medisinene og var ferdig hos tannlegen var at jeg brukte penger uten bekymring , siden angsten var jo borte og sperret for tenkte jeg ikke på kostnadene. Og jeg skulle trodd at jeg hadde lært dette etter 14 år i rus å ikke gå å handle på butikken fordi man vil jo ha alt ,og bekymrer oss ikke for penger liksom. Eller kostnaden. Man bekymrer seg kun for penger når man er røyke syk , eller syk på stoff.
Kaka det var jo ikke så mye , men alikevel mer enn jeg hadde råd til nå da. Og det var garn, tre lerret ,to malinger ,og strikkepinner og en pakke røyk. Men hallo 700 kr ! Daa. ! Det er dyrt og jeg så faktisk på kvitteringen når jeg var kommet ut av kassen og tenkte harre minn fred dette kan da ikke stemme. Men da var jeg jo allerede kommet ut av kassen før jeg begynte å åpne sperrene for bekymringer og angsten liksom. Hehe så jeg tenkte javel da får jeg heller ta en lærdom til neste gang jeg skal dit , og ikke gå i noe butikk etterpå. Og det som var virkelig morsomt var at jeg var inne i butikken og smilte og slikt. Når jeg kom hjem , sier de at jeg må vaske meg rundt kjeften fordi jeg var jo FULL AV BLOD ,så jo ut som jeg var skam slått ! Hahaha. Harrefred da ! 😅
Hadde det nå vært halloween så hadde det liksom ikke gjort noe , ikke rart folk så på meg og ble rare. Jeg trodde det var for jeg var hoven liksom.
Jeg kjenner det er på tide med en paracet og ibux nå, så jeg får gå å legge meg litt nedpå etterpå. Jeg har værtfall mindre vondt enn den gangen når jeg hadde trekt , og de gravde og lirket med tang som om hele kjeven skulle vris av, og de delte den opp o fire og alikevell satt jeg i 2.5 time og de fikk ikke besøket nerven i det hele tatt og det var så vondt og jeg var klissvåt hele meg etterpå og imellomtiden og ikke fikk jeg puste heller da assistenten mistet støvsugeren nedi halshulley på meg og støvsugde alle andre steder enn der hun burde gjort det. Og da når vi endelig var ferdig kom jeg hjem med Paralgin er fordi jeg fikk så sinnsykt vondt selv med bedøvelsen i.
Og skulle jo bli bedre med dagene men det ble verre , og jeg fikk kraftig infeksjon og greier.
Derfor har jeg vært ekstremt redd i ettertid. Men i dag gikk over all forventning, og jeg kommer gjerne tilbake til den kirurgen igjen om jeg absolutt må, vel og merke. Jeg går ikke om jeg ikke er helt nødt desverre. Det er siste utveg. Hehe.
Alt som gjenstår nå før jeg får nye tenner er å rotfylle noen små hull,og ett kjempe stort. Tannlegen ville prøve at jeg skulle få beholde alle fremme jeg har men nå for øyeblikket har jeg kun de fremme igjen.
Og det har tatt flere år dette her. Men nå skal jeg rotfylle i to timer neste gang hos den vanlige tannlegen , som sliter med å bedøve nerven. Så jeg har nå fått en ny angst og uro fordi jeg får kun to 1 mg axanor av legen når jeg skal til tannlegen og de virker ikke så godt som det jeg fikk i dag gjorde.
Også deretter skal vi begynne å lage broen , som dere sikkert vet er det bare det aller mest nødvendigste man får dekket. Og jeg har spurt om jeg kunne få betale selv det som kommer i tilegg om jeg skal ha skruer , porselen rm tenner. Men det gikk jeg ikke vist nok
Så da går det bare med bro og gebiss. 29 år, og må ha gebiss det er greier ! Jippi jeg gleder meg til å putte gebisset oppi ett glass med vann om nettene og pusse gebisset mitt o fremtiden som 29 åring.
Jeg sier det bare , aldri begynn med stoff ! Om det er extasy party drugs eller amfetamin så tar det tennene like fort det samme er med adhd medisiner. Hold deg borte fra alt sammen , om du vil kunne smile fint i fremtiden, eller gå uten å dette sammen med knær som ikke holder deg oppe o fremtiden eller ha gode lunger og god rygg og muskler og ledd. . Det tar jaggu ikke lang tid. Snakk om uker før en begynner å se endringene. Og ofte ser en ikke de selv , det er de rundt oss som ser preget av rusmidler fysisk utseende messig og psykisk hos en person. Det er ikke før vi får mega stort preg vi faktisk ser litt av det selv. Men vi blir litt blendet for det vi som bruker /har brukt.
Jeg har selv måtte gitt beskjed til en jeg kjenner selv at nå var det på tide å ta det med ro ,fordi han så då veldig prega ut. Og han kunne ikke bli tatt for rusbruk og miste jobben. Det handler litt om det at mange prøver å beholde jobb, hus ,familie og bil lappen osv barn, selv om de holder på å ruser seg.
En skal ikke kjøre ruset ,og en skal heller ei ha barnet sitt rundt en som Ruser seg. Men alt det andre forstår jeg veldig godt. Og vist en kommer på jobb og ser prega ut vil en jo få mistanker.
Og etter en tid der han ikke hørte på meg. Så mistet han jobben også. Men han er nå i behandling ,og klarer seg greit og har barnet sitt enda. Han hadde vet nok til p levere barnet i fra seg da , men så kom det jo på besøk innimellom og frisk måtte han jo bli.
Dvs å ta tabeletter og medisinen sin for å bli frisk nok til å ta seg av barnet sitt.
Jeg selv personlig hadde aldri sluppet barn inn rundt meg , eller i hjemmet mitt der det var rus. Eller fått meg selv til å ville besøke barnet mitt under the influence of drugs. Aldri i livet om jeg hadde utsatt barn for det. Det er absolutt ikke greit , og det skal absolutt ikke være slik. Men det er ikke alle som ser det , eller ser at de har ett veldig stort problem.
leger og lar styret /legen kan forebygge enormt når det kommer til rus, kriminalitet ,overgrep, traumtiske hendelser , helseproblemer, bare med å gi bedre hjelp i ung alder.
Det er noe helt annet å få medisiner fra legen,kontrollert enn å selvmedisinere for selvmedisinering går fort ut av styr. Og man mister fort kontrollen. Men det er ikke alle som får den hjelpen de trenger pga historikk og journaler og andre type behandlinger. Som for eksempel lar behandling ,der får en jo ikke beroligende av legen om man er i lar. Og det er veldig rart mtp de som går i lar ofte er av den eldre garden, som har opplevd sin hel del med traumatiske opplevelser. Alt fra at noen skyter seg selv i hodet forann en annen. Til at en selv blir utsatt for overgrep.
Og det er ofte ikke bare en gang en hendelse. Nei det følger ofte flere omganger med slike traumatiske hendelser en gang i uken , en gang i måneden. Og det er slike ting som skjer der jeg har vært. Og det er tungt å bære på , helt alene i lang tid så vi skruer oss selv av og går inn i noe som heter pretend mode. Og en dag klarer vi ikke ø gå ut av denne modusen heller plutselig og blir værende der og mister oss selv helt og holdent. Kanskje for alltid.
Og sp sier de i lar at vi ikke kan få hjelp fra legen mot det psykiske , og bli frisk så t at vi kanskje alle kunne blitt rusfri ?
Det er netopp det at om vi blir fikse psykisk, er det mye lettere å bli og være rusfri for alltid.
Det er ofte slik det hele begynner , med rusen. Psykiske utfordringer som ikke blir behandlet , og en ikke før hjelp med så begynner folk å selvmedisinere på egenhånd jeg selv opplevde dette med angsten min, smerter i kroppen ol Og jeg fikk ikke hjelp til å klare å gå ut igjen, eller for å bli kvitt smertene sp når jeg fikk vite at subutex tok smerter så begynte jeg på det rett på dette , fra hasj og alkohol, og slik er det ofte med veldig mange unge faktisk og eldre som historikk er også noenlunde slik veldig mange faktisk
Hadde de , vi bare fått den hjelpen vi hadde behov for , så hadde det gått en helt annen veg i livet med oss. Jeg hadde hatt familien min , barnet mitt her og jeg hadde sluppet å opplevd alt det vonde som jeg sliter med i dag, som nesten har tatt livet mitt flere ganger, og jeg hadde antageligvis hadde hus ,bil,jobb, ol. Og det er mange flere slike enn bare meg. Så leger : gjør jobben deres , så kanskje vi kan forhindre at unge ryker utpå og selvmedlisinerer og blir avhengige. Vist du ønsker å gjøre rus forebygging,forebygging av kriminalitet , overgrep, dødsfall, så begynne der ! Gi folk , og unge den hjelpen de trenger. På den måten kan vi faktisk forebygge så .te som skrevet ovenfor her. Fordi det henger sammen. Connected , everything is connected.
Så det gir meningen at lar ikke vil dette for da blir jo alle friske, og rusfri. Da sitter mange uten jobb
Men det er jo mye man trenger hjelp med videre så jeg forstår ikke , endten det eller så er de kort tenkte.
Det er slik at de som går i lar må velge da om de vil være frisk fysisk, eller psykisk.
Psykisk foregår hos lege og psykolog, fysisk på lar, og lar nekter å bidra med til at legene kan gi lar brukere medisiner for psykiske lidelser. Beroligende medisin. Osv. Og lar behandleren min meldte legen min til fylkeslegen bare for han hjalp meg med tannlege skrekken. Helt absurd. ! Så det er ikke rart at legene er redde lar behandlere. ! Jeg bare sier det , fordi de er farlige for leger. Og leger er pliktet til å overholde lar regler når de tar på seg en pasient som går i lar. Så mye står på lar , nå i nåtiden og fremtiden. Men når folk er unge , og trenger hjelp og ikke for hjelp for det psykiske i ung alder så er alt lasten på legene alene. For at de ikke forebygger rus , for det kan også da ved at rusen er forebygget hindre o alt det andre som følger med rusen også som kriminalitet , overgrep, overdoser , sykehus utgifter, osv. Andre utgifter og nødetat ressurser.
Selv om vi forebygger så kan de vell ha behov for en psykolog for det om , og det er en overbefolket klode , som avler virkelig bra til med etterkommere. Ikke vær redd for å gjøre folk friske, det kommer alltid nye.
Ja det var ett litt tøft innlegg å skrive om kjenner jeg , fordi etter er ting jeg selv vet og har kjennskap til, nokså personlig informasjon her.
Men det må bli mer fokus på det , at om alle før den hjelpen de trenger så sparer en veldig mye på det i lengden. Og er du en av de som bryr deg om folket ditt , våres ? SÅ DEL ! Og kan du gjøre noe mer sø gjør det gjerne.. Vis at du bryr deg 🥰
Ok , ps jeg fikk tennene mine med meg i en liten kiste ! Hehe.
Hjertelig Hilsen luckyluka. .Ha en utrolig fin ettermidag /kveld.
