Mitt første bilde
Var mye bedre enn dette, da jeg var frisk og ung og mye kreativitet. Malte jeg ett nydelig lite natur bilde hos bestemor.
Det vet jeg ikke hvor har tatt vegen, etter mangen år i rus , dissosiasjon psykisk så forsvinner mye.
Men nå har jeg endelig etter mye baking satt meg ned helt impuls på kvelden å begynt å male mine følelser på brett.
Det bilde har jeg kalt for “Hope” , fordi jeg så meg selv ligge i alt i foster stilling i bønn til Gud , da et lys kom over meg med helt ny livstilt , redskapene til å sette meg selv på plass igjen.
Redskapene til å holde meg på en sti som er bra for meg, til å sette personligheten min på plass igjen.
For dem som ikke vet hva dissosiasjon er for noe. Søk det opp på google.
På grunn av tramautiske opplevelser kobler en seg selv av fra alt som foregår. Følelser og alt.
Symptomer
Når en assosierer noe, kobler en det sammen og det blir en ny helhet. Når en dissosierer, frakobler en seg fra følelser, fra kroppen og fra tankene. Konsekvensene av dissosiering over tid kan bli amnesi; en opplevelse av identitetsforvirring og identitetsveksling. Amnesi innebærer en fremtredende glemsel for ulike hendelser i nåtid og fortid: opplevelse av hull i hukommelsen en ikke vet en har. Det er heller ikke uvanlig å oppleve andre dissosiative symptomer som en følelse av uvirkelighet, at omgivelsene virker ukjente og en forstyrrelse i tid og rom (derealisering) eller en følelse av fremmedhet, ikke kjenne seg selv igjen, en utenfor-kroppen-opplevelse, kjenne seg som en robot, følelse av å være i en drøm og følelsesmessig nummenhet (depersonalisering).
En kan også oppleve kroppslige dissosiative symptomer der en ikke finner noen somatisk årsak til symptomene; besvimelser, anfall, lammelser, tap av syn eller hørsel, kramper og lignende.
Det er vanlig å oppleve en uklar identitet da en ikke har integrert livserfaringene på en adekvat måte slik at det bidrar til en helhetlig selvforståelse.
Man har ikke alle symptomene vel og merke, og det er veldig individuelt hva slags symptomer en får. Og jeg var veldig borte, men man har forskjellige grader av det også.
Jeg “vokner” etter en sterk bønn om å få være så snill å motta redskapene til å bli hel igjen.
Bli den hele meg , i tillegg den delen som manglet. Fordi alt som manglet av meg var alt det gode som kunne få meg til å styre meg selv, være meg selv, tenke som jeg en gang gjorde.
Tankegang, minner, sanser, hukommelse, være til stedet i nuet.
Og noen ganger finner jeg meg alt for tilstedet i nuet, og i det jeg holder på med så jeg klarer ikke å høre etter alltid. Men det er bedre det enn å ikke være tilstedet. Hehe.
Jeg begynte å få minner tilbake, gode minner med lukter som brakte minner tilbake.
Kunne plutselig fortelle ting som hadde skjedd , gode ting i fortiden min.
Det var fantastisk, og føltes veldig gudommelig ut. Men å prøve å forstå alt dette som skjer , når det skjer helt alene er ikke lett, og heller ikker sunt. Så jeg anbefaler til andre å søke hjelp , og å ta imot hjelpen man får. Ikke drøy det ut. !
Jeg ble fortalt i mangen år at jeg trengte traumebehandling, men nektet å tro det. Så lot dette skje.
Så ta imot den hjelpen ,og all hjelp en kan få er det lure en kan gjør.
Jeg baker igjen, maler igjen, trener igjen og synger igjen , og det er veldig godt å leve nå!
Livsgnisten kommer tilbake, og det er fremdeles mye som skal på plass, men alt til sin tid.
Nå skal jeg legge meg , så da sier jeg godnatt 🙂
Ønsker alle en kanon fin natt !