Hei alle sammen , dere gode trofaste !
Ja jeg puster , og sviver og går enda fremdeles.
Jeg har som dere vet antageligvis ettersom jeg ikke har blogget. Hatt en vanskelig periode. Men den perioden begynner å ta slutt nå og jeg ser endelig lys i enden av tunnelen. Jeg droppa ut av skolen , etter at jeg sluttet på adhd medisiner. Sprakk og nå selger de huset jeg leier og jeg skulle finne ny bolig men fant tilbake til min gode mann. Som barnefar til jentungen min fant vi trøst i hverandre. Og vi er på veg ut av dette ruslivet SAMMEN. ❤️😍 Venter nå på fine prøver slik at vi får satt opp nye samvær med jentungen. Han er min støttespiller jeg hadde vært lost uten han nå. Det startet egentlig med at jeg ba han om hjelp , for å stabilisere meg. Ha ett sted å være trygg. Sammen med trygge mennesker. Jeg trodde faktisk ikke at jeg noensinne skulle komme til det å be han om akuratt dette. Da vi har ikke vært bra for hverandre tidligere. Men fy søren som vi har vokst. Vi prater ut om alt og det før det baller seg opp til ett såkalt problem. Vi er veldig flinke synes jeg. Nå har jeg det fint og føler meg heil igjen. Så nå står vi da sammen om dette. Og sammen er vi sterkere. To hoder er bedre en ett så lenge de er velfungerende. Så vi ruser oss ikke lenger. Har hatt noen ups and downs alt er ikke en dans på roser som det lyder ut som. Men vi er snart i mål da. Og vi har mange sår som må gro fra tidligere. Fire år separert , mens ting som har skjedd i mellomtiden Det kan også føre til følelser som må løses. Når man er soulmates så føles det jo som om vi var sammen på det tidspunktet også. Nå. Og det sprer begge. Men vi jobber oss igjennom dette. Og jeg har en sterk tro på at alt kan gå bra så lenge begge er all in og ikke all out. Hehe som jeg sier. Never give up , keep on fighting. Så lenge man puster er det bare p fortsette å trø på. Fire år separert. Forlovet i 12 år.
Det er utrolig hvordan vi kan fungere sammen nå. Og hvor mye vi har vokst. . Hvorfor skyver vi folk bort ? Kanskje fordi vi er redde , som oftest er det frykt angst som gjør at man skyver de man får tett på i fra oss. Kanskje vi kan få de som kommer tett på oss , bort før de begynner å forlate oss ? Har det noe si kanskje. Separasjonsangst.
Jeg vet bare det at jeg er sikker på at jeg skal gjøre mitt beste for jeg tror på at vist man virkelig elsker noen, kan man klare alt. Og er man da glad i deg selv og sitt liv kan man klare uendelig mye. Det er ingen hemmelighet at jeg har en barnefar som er der jeg var og er nå i dag. Men jeg er bare glad for at jeg får tatt han med meg ut av det hele igjen. At han er heil og frisk. Og at jeg er heil og frisk. Vi får en do over. Og det er det ikke mange som får. Så vi må gjøre det rett dene gangen.
Jentungen har det kjempe fint , sommerferie og det hele sammen med sin fostermor og foster far og søster. Jeg elsker henne mer enn alt. Det gjør også mannen min. Men vi vet når vi må fokusere på oss selv. Det har reddet datteren min for ett syn med to rare med rar oppførsel. (Fra to foreldre i ruspåvirket tilstand ). Slik at jeg vet å skjerme min datter det gjør han også. Hun har vært heldig med bosituasjonen sin. Fått en familie som er utvidet. To ekstra sett med foreldre. Som er fantastiske ! De gjør alt med henne som vi selv ønsket å gjøre og måten vi ønsket hun skulle bli oppdratt på. Det gjør de. Så i tilegg får hun oppleve verden. De reiser og har det gøy. Og hun for mer enn hun trenger. Det er godt å vite og en trygghet for oss at hun har det bra selv om vi har gått oss litt vill. Da kan vi faktisk stole på det og at hun har det bra. Imens vi fortsetter og prøver og få oss ut av dette livet vi valgte en gang. Som så godt sitter klistret fast i oss som blodigler. Men av skal de. Off u go !
Vi er motivert og vi er begge all in for en bedre fremtid og en bedre livsstil og en mye bedre livskvalitet.
Jeg ønsket å oppdatere dere , for dere fortjener det som trofaste gode snille ledere dere er og med bloggere. Jeg er så utrolig glad i dere. Og takknemlig for denne bloggen. Det er ubeskrivelig hvordan vi får ett bånd her inne egentlig. Men ikke rart for vi deler jo de mest utrolige ting på godt og vondt her med hverandre.
Mange forstår ikke behovet vi har , å dele. Det er jo det vi gjør her deler. Tømmer oss. Og underveis i samme sleng hjelper noen andre og underholder. Men å underholde for morro gir meg ikke mening , men kanskje for andre igjen gir det stor mening. Men det ene jeg er 100% trygg på er at vi her inne dømmer ikke noen som ligger. Vi dømmer ikke dem som sliter. Eller noen i en veldig sårbar situasjon.
Og for det er jeg utrolig takknemlig. For dere ❤️
Mitt mål :
- Get sober again ✓
- Vente til prøvene er fine (rustest)
- Sette opp nye samvær med jentungen når alt føles trygt ut og stabilt ut slik at jeg ikke møter og så for å forsvinne ut av livet hennes igjen.
- Starte skolen igjen.
- Innleggelse for så å-
- Starte på nye adhd medisiner.
- Starte opp igjen med næringsrike middager som skal kjøres ut til de i rusen , med desserter.
- Planlegge hva jeg ønsker å starte opp her lokalt.
- Ett sted en tilstedeværelse som er trygt grunn for de som sliter og går gatelangs.
Lage ett trygt strøk for de unge å være på. Minimere kriminalitet. Det som oftest skjer når noen begår en kriminell handling det er en nødvendighet først og fremst. For den enkelte. Det kan være mat , klær , sko, transport , sosialt behov, data , osv. Tyveri, vold som i beskyttelse og trygghet. Sette noen i respekt. For sitt eget forsvar. Altså ett behov. Som starter en kriminell handling. Og vist vi som stat hadde klart å dekke alles behov, hadde dr kun eksistert få men idiotiske kriminelle handlinger. Ikke tyverier ol. Så jeg tror at vi kan starte med å prøve å dekke behov til folk flest. Gi folk mer penger kan jeg ikke gjøre , enda. Hehe men det jeg kan gå for , strekke meg imot er døgn åpent tilbud som står der folk kan få sove , spise , drikke , tilsyn og noen å prate med. Muligens hjelp med cv , søknader osv. Og en makeover i klær og sko og tilbehør for evnt jobb intervjuer og Bolig visninger. Det er behov. Og jeg ønsker at dette skal drives av erfaringskonsulenter. Ikke statlige instanser der alt blir journalført. Det er en fare for å miste alt og få konsekvenser for absolutt hver en minste ting om alt blir journalført. Jeg ønsker at det skal være trygg grunn, fra staten også. Men alikevell samarbeide på ett kontrollert nivå.
Jeg føler at denne sprekken som varte så lenge her nå , den har gitt meg alle de rette redskapene og gitt meg svar på hvilke behov og hva vi kan gjøre for folkene våres. Hva trengs her. ?
Jeg har fått sett og oppleve en del ting som kan hjelpe meg i politikken , ting jeg hadde glemt ut når jeg startet med politikk. Dette har vært en rar opplevelse ,vond ,traumatisk , glad og middelet og opp og ned men alt i alt ført med seg akuratt det jeg trengte. For oppnåelse av diverse. Og motivasjonen til å fortsette å holde koken. Vist vi ser bort i fra det jeg absolutt ikke trengte. Hehe.
Ønsker jo ikke å bekymre familie og venner , eller sette jentungen på vent slik. Selvfølgelig ikke ingenting gjør vondere. Men jeg sier at dette er ikke forgjeves. Man kan ikke få i både pose og sekk. Enten eller. Og jeg VET. At jeg kommer meg ut av dette igjen. For så mange ganger har jeg gjort dette før. Og jeg skal oppdatere dere undervegs. Og det lover jeg. Det er bare at jeg må gjøre det når jeg kjenner at jeg kan klare å gå all the way. Slik at nære ikke blir så skuffet vist det skulle skjære deg fordi det var for tidlig å love noe som helst på. Men tvert imot bli overasket over at vi klarte det så bra og det er langvarig.
Slik at dere slipper å bekymre dere som familien min har gjort i alle år. Det er vondt p skrive og vondt å tenke på. Men engst dere ikke , verken familie ,venner eller bekjente og ubetjente.
J eg ønsker ikke påføre noen den bekymringen. Så derfor skriver jeg. Folk reagerer på tausheten på bloggen min. Og tenkte da at det hjelper jo da å kanskje skrive hvordan det går nå. Nå som det faktisk går bra. Kan jeg skrive og det uten problem. Klart det er ting som har skjedd jeg ikke ønsker å skrive om. Men det maksimalt private ting. Skriver stortsett alt som kommer til il meg i nuet. Her og nå. Vondter jeg har opplevd som ikke skrives om det kan Enkeltvis telles på under en hånd. Ellers har folk vært gode og snille , respektfulle.
Annet enn innbrydd som var hos meg , da forsvant mye. Pc min , blandt annet , skriveren , og ting og tang. Men de lot personlige ting som bilde av jentungen og konfirmasjons tallerken min få være i fred da. Og det er da man skal finne det positive i alt og verdsette de tingene.
Så selger de huset ja. Jeg bor forøvrig hos mannen min. Og vi har det veldig fint og trygt. Vi har alt vi trenger med mye mer. Prøver å holde oss på matta og feie for vårt eget. Jeg er ferdig med abstinenser, og det er bare topp. Går på veg oppover nå. Og vi ser lys i enden av tunnelen. Men thc cannabis kan slå ut så lenge. Tre mnds tid. Men jeg skal trene , gå turer og drikke mye vann for å få det ut av kroppen og ut av fettvevet igjen snarest overhodet mulig.
Eneste jeg er bekymret for nå er om jeg før flyttet ut alle ting og vasket ut huset i tide. Jeg har bedt nav om hjelp her for jeg har ikke helse til alt alene, og har flyttet 1800 ganger i det siste årene så jeg ønsker å spare familien for den lasten der også.
Itilegg har jeg ikke transport. Men at jeg kan bistå selvfølgelig det tar jeg som en selvfølge. Man må kunne gjøre noe selv. Ellers blir man evneveik. Hehe (ler fordi jeg er ganske heldig som har en så god og fantastisk familie som alltid stiller opp nog gode venner som også alltid stiller opp ).
Nei , hva mer kan jeg si. Jeg har det bra. Er på ett godt motivert sted i livet. Vendepunkt. Hvor jeg vokser så mye og så fort.og jeg lærer stadig , også ting jeg burde kunne men som ikke helt satt fast. Det er deilig å lære Og å være lærevillig. Og ellers er jeg meg selv , med godt humør og smilende og glad. Latter forann gråt. Og ler bort all skaden. Men det er ikke alltid. En gang i blandt går d galt. Å le det bort. Da går det galne veg. Det blir for mye når det samler seg opp i en overtid.
Så jeg Lever her og nå , puster for her og nå, og går videre for her og nå.
Oioiii ja så har mannen fått seg ny valp. Det hjelper også på hehehehe. Så nydelig hun er. Hun heter Ronja. Og er absolutt gourgius. ! Savner min hund da selvfølgelig. Som blir passet på av familiemedlem. Men han har det bra hab også. Jeg er virkelig heldig som har så mange gode folk rundt meg. Og jeg glemmer det aldri selv om jeg kan være en tulling til tider. Hehe . Tulling eller ikke så blir det alltid verdsatt !
Håper dere har det bra venner og bekjente og familie. Og sist men ikke minst ubetjente! Og med bloggere ❤️😍 ønsker dere en strålende fin sommerferien ikke gjør noe som jeg ville gjort da. Hehe
Ønsker dere en riktig så fin dag. Klem fra luckyluka. ❤️😍
