Hei alle sammen , i kveld ønsker jeg å skrive litt om dette å evne å legge til sides “beefs” for de man bryr seg om. Forsoning , og respekt samt hendelser som sårer andre.
Med dette mener jeg for eksempel jeg og en veninne av noen som står meg nært igjen hadde en beef , og jeg akter da å legge den til siden for min “nære”persons skyld. Dette er viktig for å vise at du har respekt for de man bryr seg om mener jeg.
I dag fortalte jeg den som står meg nært dette :” du skal vite at jeg har lagt all beef jeg har med **** fordi jeg respekterer deg og ditt vennskap med *****” Det satte hun veldig pris på.
Kommunikasjon når vi bor så mange tett på er veldig viktig. Samt forståelse , empati og sympati. Jeg bruker ofte ” jeg føler at ” , hva føler eller tenker du om dette ?. Feks. I situasjoner der vi trenger å prate. Vi er veldig flinke til å vise hensyn og å kommunisere med hverandre slik at bosituasjonen blir lettere for alle.
Jeg sa at det viktigste for meg er at de rundt meg har det bra , og de har det bra visst de rundt dem har det bra igjen så da blir det minst like viktig for meg at denne ***** også har det bra.
Nå som jeg er rusfri igjen er det lettere faktisk , å kunne kontrollere hva jeg sier og til hvem jeg sier. Og enda bedre blir det når jeg får startet på adhd medisiner , og sovemedisin. Jeg gleder meg til å bli helt “heil” igjen. Føler jeg mangler mye av meg selv uten medisiner for diagnosen adhd. Og uten tilstrekkelig REM søvn vil jeg være tullet i hode av i tilegg til å ikke evne/håndtere mine egenskaper skikkelig og personlighet. Jeg har mye personlighet hehe. Kan fort bli way too much til tider.
Og jeg som er ute med mat , til de i rusen som meg selv nå skal i behandling igjen for. Jeg må også nå legge all beefs tilsides for at alle andre skal ha det bra. Jeg er ikke noe bra for de i rusen eller de rundt meg eller meg selv når jeg er i rusen så jeg har måtte nå tat ett oppgjør med meg selv hvor jeg tilgir alle for alle hendelser og meg selv for mine dårlige ord og handlinger i ruspåvirket tilstand.
Jeg mener det av hele mitt hjerte , og nå er det stødig kurs fremover. Og jeg skal prøve å hjelpe i stede for å rive ned. Denne gang lengre enn to tre år. Resten av min levetid skal jeg være rusfri og til hjelp i stede for å rive ned.
Rive ned når man er i rus er noe man gjør uten å tenke oss om , uten å mene noe vondt. Man har det kanskje litt vondt selv også prøve man å holde seg selv oppe så kan det for gå ut på andre sin bekostning. Dette er ikke greit så da må man endre noe i livet sitt for at dette kan forbedres.
Psykisk knekk kan også føre til slike hendelser , jeg anbefaler å gå til psykolog , få tømt tanker og følelser for å slippe å ta det ut over andre. Dette er noe jeg skal bli flinkere til.
Jeg føler dette er ett litt viktig tema fordi jeg er i den situasjonen nå ,hvor folk prøver å kontakte meg fordi jeg har vært der i rusen og kanskje dritt meg litt ut og nå når jeg prøver å endre på dette for at netopp slike ting ikke skal skje igjen så mener jeg at jeg gjør dette for alles beste og for å endre på noe. Mens jeg gjør det ber jeg om respekt og hensyn og rom for å kunne klare det.
Også ofte ser folk ikke sine egne “hendelser” , og prøver å peke ut dine. Mitt råd til deg da er å la det gå ikke kvi hodet ditt på det for det går bare ut over en selv. Når sant skal sies så er det ingen andre der ute som kvir hodet ditt på den hendelsen feks du har utsatt folk for. Det er bare du selv. En type straff kan man si ja. Det føler meg dårlige hendelser.
Man ser ofte ikke de psykiske lidelser ,de er skjulte men kan poppe på overflaten i ny og ned og da gjør de skader mer enn godt.
Noen klarer å være seg selv bedre enn andre når de er påvirket , og situasjonen rundt ikke er helt bra. Kanskje merker en det på stemningen og blir usikker og gjør noe dumt. Gjør noe med det , endre holdning og væremåte , endre livsstil. Det er med på å gjøre det lettere å kontrollere. For det er nemlig noe som følger tusen uansett hvordan vi vrir på det. Selv omm an ikke skulle ønske det , så vil folk blir såret. Mma får bare si unnskyld , og gjøre noe med det , og prøve å gå videre i livet , forsones med det og lære å leve med de tingene som skjer med oss , imot oss og mot andre der vi har skyld også.
Ellers….går d greit.
Går det veldig bra med meg nå, jeg gleder meg til behandling, og gleder meg til å kunne utarte godt , mot andre og for meg selv også. Det å kunne være der for de som bryr seg om meg igjen. Og kunne gjøre en forskjell igjen , ta del i samfunnet og lytte til folk, og ut å kose meg med gode venner og kunne reise igjen er også noe jeg gleder meg enormt til.
Har du hatt lignende situasjoner? Hva gjorde du ? Og har du noen gode råd til leserne ?
Håper det går fint med dere alle sammen.
God klem fra Luckyluka. Ønsker deg alt godt i fremtiden ! Jeg skal gi mitt alt nå.