Jeg har en mening om at jeg ikke bare skal blogge det fine med å være rusfri, men også de negative tidene ! Ellers får en jo ikke helheten frem for noe vi alle vet så er det ikke bare alltid en dans på rosen å være rusfri og frisk.
Jeg hadde møte med barnevernet, og etter på ramlet jeg rett ned i kjelleren fordi jeg hadde ett ptsd anfall under møtet som ikke lignet grisen det kunne ikke passet dårligere faktisk.
Så jeg prata å prata usammenhengende, og setninger tatt ut av kontekst og satt i feil sammenhenger. Ja og de vet jo det at jeg sliter med dette her, så de forstår jo veldig godt.
Og denne nye saksbehandleren virker veldig grei og forståelig på meg og mine utfordringer.
Møtet om økende samvær , etter rusfri papirer og prøver levert. Jeg har jo vert rusfri i snart 1.5 år. Og frisk, men jeg er jo ikke frisk for etterdønningene av livet jeg har levd for det om. Jeg sliter noen ganger veldig med adhd og ptsd, og spesielt i tider hvor jeg føler meg litt presset i ett hjørne, eller ripper opp i dette med barnevernet og omsorgs overtagelsen. Fordi de ødla meg, fremgangsmåten og det at de gikk bak ryggen min og kurset fosterhjem der jeg trodde jeg var trygg fordi jeg skulle jo på mor og barn hjem. Verken vold eller omsorgsvikt på meg så var jeg også rusfri så tenkte jo at dette skulle jo gå bra fordi jeg gjorde alt rett. Men de to idiotiene til saksbehandlere de gikk bak ryggen min, og jeg ventet på mor å barn hjem. Ikke før siste ukene i graviditeten kom de med at de hadde kurset akutt hjem, fosterhjem. Når jeg egentlig ventet på svaret at nå var det klart for mor å barn hjem. Men de satte meg inn i en tilstand, hvor jeg ikke var tilstede på 7 år, og opplevde mye dritt jeg sliter med i dag fordi jeg var så alvorlig syk at jeg ikke klarte ta meg ut av dårlige situasjoner, så skulle jeg heller ei ha vært i live mange ganger. Så derfor har jeg veldig mye sinne og frustrasjon og derfor er dette en trigger for diagnosene mine.
Men jeg ventet på at jeg skulle få se henne en gang i måneden, uten tilsyn.Slik ble det ikke. Jeg får se henne to timer hver 6 uke noe som er veldig lite på tross av at jeg gjør alt rett.å jeg ble veldig skuffa, også med tilsyn i tilegg til at jeg har også med fostermor for det er det min datter ønsker enn så lenge og det synes jeg er helt greit men jeg føler ikke at jeg har behov for tilsyn når fostermor er med. det blir jo dobbelt tilsyn liksom.
Så det var veldig skuffende, men samtidig så sa hun at dette er bare det første halv år og inn i denne fasen hvor vi øker for også å se hvordan datteren min takler det og se til at alt går fint. Går det fint så tar vi bort tilsyn såklart sa hun. Jeg har full forståelse for dette, men jeg ble skuffet.
Også har vi jo møttes flere ganger uten tilsyn, så jeg følte det var litt tilbake steg da.
Men det er hvertfall oftere, og det er det som betyr noe for meg og jentungen at vi får se hverandre oftere, så får jeg bare skrue av tilsynet imellomtiden.
Positive er at siden dette er nytt territorie for meg, så får jeg veileder, og møter med familievern kontoret slik at jeg også får oppfølging, og svar på spørsmål og råd og veiledning om det skulle være noe.
Og jeg har passet mange barn, og alltid vært flink med barn generelt, men jeg føler hele situasjonen med barn i fosterhjem, tilsyn, osv oppfølging er ett stort stressmoment. Og at jeg ikke får ta fult utnytte av samværene , heller ei knytte enda bedre bånd med tilsyn hengende over oss hele tiden.
Så det blir greit med litt hjelp, bare det ikke blir slik at de står der å peker ut alt jeg gjør galt, og eller prøver å finne ting på meg fordi det går så bra nå og kanskje de frykter at jeg skal inn og ta henne hjem via rettsak. Det har jeg hørt om før, men jeg skal velge å ha tillit til denne nye saksbehandleren, det er slettes ikke hennes feil hvordan jeg ble møtt av barnevernstjenesten og de to møkka saks behandlerene som hadde saken min når jeg var gravid.
Nei det skal slettes ikke gå ut over denne saksbehandleren, fordi hun er ett eget individ, og har absolutt ingenting med den saken å gjøre. Og hun virkes ut som hun virkelig vil mitt beste og barnet mitt sitt beste, og det virker ut som hun vil vi skal ha god kontakt. Så der er jeg fornøyd.
Så jeg gir det en sjangse ! Men jeg lar det ikke gå til flere sjangser, den feilen har jeg lært av før. Jeg har også god advokat på standby, og hun jobber ved siden av dette. Og jeg har ingen planer om å gå å ta henne ut av hjemmet hun elsker, og de menneskene hun har vokst opp sammen med. Det er ikke noe en mor gjør mot sitt barn om moren elsker barnet sitt. En mor tar ikke i fra barnet sitt alt hun elsker og kjenner, slettes ikke. Men advokat er på standby for å sørge for at alt går fint, og at jeg får fremgangen jeg skal ha, og at sammarbeidet er bra.
Og at alt går bra med barnet mitt, det er det viktigste for meg.
Krasjen jeg hadde inneholdt ikke rus, det var psykisk og rent psykisk. Jeg hadde tankekjør , og over tenkte alt og jeg turte ikke å blogge fordi jeg var så full i tankekjør og feil stavelser og feil ordbruk og setninger som ble helt rare når de kom ut og feil kom de ut også. Så da lot jeg være å blogge fordi jeg ikke vil si stygge ting, feil setninger og setninger som blir satt i feil sammenheng. Og det gjør jeg lurt i , så lenge jeg kan sitte slik jeg gjør nå å skrive det rett som det i stedet for masse feil og rot så synes jeg det går fint å blogge. Men før jeg kan fortelle hva det går i uten problemer, rot og feil bruk av ord og feil satt setninger i feil sammenheng ville jeg ikke skrive blogg.
Men nå har det seg slik at det går kjempe fint, jeg har kommet meg opp igjen men krasjen var veldig vanskelig og alt jeg hater var veldig nært meg, som , negative tanker, negativ holdning, og dårlig attitude og feil tankegang , ja avstanden var alt for nær meg så jeg var veldig redd faktisk.
Fordi jeg er livredd for at alt jeg har fått til i livet skal forsvinne, og jeg har antageligvis kraftig adhd , er under utredning så det hjelper jo ikke akuratt med mangel på impulskontroll og energi og sinnet.
Men dette er første gang jeg merker noe til akuratt dette. Det går fint jeg må bare styre unna triggerene som jeg har gjort veldig bra i 1.5 år.
Men det er noe annet når jeg er rundt barnet mitt ,selv om dette er første gang jeg har fått slik krasj så heftig på hele de 1.5 året som frisk /rusfri , så er jeg helt rolig når jeg er med barnet mitt, det er som hele presset i hodet synker ned på normalt nivå, og skuldrene senker seg ned, og garden slipper opp. Det føles som “hjem”, når jeg er med datteren min.
Så derfor hjelper det veldig desto mer jeg får se henne, og hun løfter meg sinnsykt opp da, og øker motivasjonen min for å fortsette. Hun er høyt elsket av meg, og det beste jeg noengang har fått til, og laget ! Hun er mitt lille mirakel, det fineste jeg noen gang har hatt ! <3
Og det skal bli så fint å kunne tilbringe mer tid med henne, og endelig få føle meg mer som en ekte mor, noe denne saks behandleren her faktisk ønsket å gjøre noe med ! Fordi jeg fortalte at jeg ikke har følt meg serlig til mor, for jeg har bare sett henne 3-4 ganger i året, to timer per gang. Så det har liksom ikke gjort noe fremgang fordi man måtte begynne på ny hver gang vi møttes.
Og på grunn av dette ville saksbehandleren at jeg skulle lære meg å også være strengere, si mer nei, og sette litt begrensninger, fordi en mor er ikke bare den snille hehe. Jeg vet jo det da, og jeg er veldig flink til å sette grenser både for meg selv og andre barn jeg har passet. Ellers hadde jeg ikke vært her i dag og skrevet blogg så fint som jeg gjør i dag.
Men det er litt annerledes fordi jeg på en måte unskylder meg, trøster meg selv med å ville gi henne hele værden, og jeg stilte opp der jeg hadde mulighet til å stille opp, i smutt hullene, som å sørge for klær, leker, ol at hun ikke bare har det hun trenger med mer enn det hun trenger ! Fordi jeg ikke fikk stille opp på andre måter. Det er en veldig vanlig måte for familie å stille opp på om de ikke får lov av systemet å stille opp på andre måter.
Man skal jo få lov til å skjemme bort barnet sitt litt, når man bare har sett det 3-4 ganger i året liksom.
Men selv om alle barn hos oss har fått mange gaver, så er de jo alikevell ekstremt takknemlige av seg for hver en minste ting.
Jeg har jo alltid vært slik at jeg vil gi de hele værden, og det er ofte slik vi gjør med de vi elsker av hele våres hjerter.
Men det er jo ikke det at vi gir gaver i form av kjærlighet, og erstatter det med ekte kjærlighet, nope, slettes ikke ! vi elsker like høyt og mye mer ! Og vi viser stor omsorg for de rundt oss,
Også er jeg oppvokst med utrolig mye kjærlighet og god omsorg. Kvalitetstid har vi også hatt veldig mye av, ingen mangler der nei, helst for mye til tider hehe! Nei har hatt det veldig fint slik, vi har vert heldig og har fått i både pose å sekk med både omsorg, kjærlighet, oppmerksomhet, god oppdragelse, rammer, regler, rutiner ol,
klarte det helt på egenhånd, å havne ut i rusen så var det ikke fordi jeg ikke hadde det bra hjemme, fordi jeg har alltid hatt alt jeg har trengt og mer, og en fantastisk mor som har gjort en utmerket jobb, som også har sluppet alt i hendene for meg ,og stilt opp mer enn noen andre mødre jeg kjenner.
Men det er derimot fordi jeg var nysgjerrig, og havnet utfor feil omgangskrets, men det folk misforstår er jo at de leser i en bok der det står at barndommen er ofte skyld i rus ,men mine real erfaringer , de sier at det har absolutt ingenting med barndommen min å gjøre hvorfor jeg ramlet utpå.
Fordi jeg er 100% ærlig med meg selv kanskje? Tar på meg mitt eget ansvar for mine egne handlinger også. Fordi JEG valgte faktisk å begynne å ruse meg, helt innenforstått og med intensjon om å begynne også.. Og jeg var jo 17 år ble 18, når jeg begynte på narkotiske stoffer, så jeg var jo moden nok til å forstå hva dette var da når jeg begynte.
Jeg har hatt det godt, og har hatt alt jeg har trengt og mer enn det, ble også skjermet utmerket for “voksen problemer ” som jeg kaller det.
Jeg tenker ofte på de tidene vi var små, og jeg savner de ! Så veldig, taco kvelder, pizza, komle vi spiste hos mormor, og ribbe middagene når vi samlet oss hos mormor og spiste med hele familien / slekten. Masse fiske middager ! Elsker fisk! 🤩
Vi samlet oss, og har alltid hatt ett kjempe godt nettverk rundt oss, familien var stor, og har alltid støttet hverandre. Og vi har alltid hatt feriested, i vikedal. Husvogn / tidligere hadde vi camping vogn, og dette har brakt så mange fine minner hos meg. Dette er minner jeg har levd lenge på. Og vi badet, kjørte båt, fisket krabbe, og fisket i elven med far far. Og vi spiste påskegodt inne, alt var gult i pynt, duk med harer på , hare pynt på veggene, hyllene.Og store påske egg med masse godt oppi da. Og så hadde vi svære kasser med lego som vi bygget da når det regnet og det var for surt til å være ute.
Og vi tegnet , og fargelegger mye også.
Men frokosten var alltid kjempe god der inne ! Våknet til fulgene kvittre, og man kunne høre sjøen slo med bølgene.
Også hadde jeg mange gode veninner der som også hadde camping vogn der, og vi syklet ned bakken og jeg uten hender så knakk jeg armen tre plasser !Hehe, og på legekontoret fikk jeg gips, og han sa til meg at nå var jeg like sterk som supermann så jeg klatret jo i ett treet jeg fant og hang meg etter denne armen, gipsen. Og sa at jeg er supermann, jeg skulle teste hvor sterk denne gipsen var jeg da såklar. Hehe. !
Ja vår generasjon, dette er de gode gamle tidene når barna faktisk var ute å lekte hele dagen med absolutt alt de fant, kreativiteten var det ikke mangel på. Vi hadde ikke den teknologien og dårlige uvanene som barna har i dag med å sitte inne å spille hele dagen. Nei vi ville alltid være ute å leke, og vi fant på leker som sykkel politi, da delte vi opp nabolaget i tyver , og politier. Så da var tyvene ute og gjemte seg, menst sykkel politiet lette etter tyvene. Ironisk nok, var jeg en av de “tyvene” i denne leken ikke fordi jeg likte det spesifikk men jeg likte p kunne gå å gjemme meg med venninnene mine og leke med noe. Nye spagethy dukker som vi kjøpte oss, imenst vi var de kriminelle som sykkel politiet skulle finne hehe ! Det er litt morsomt å tenke på da! Og at jeg faktisk har vært i slike situasjone som voksen i ettertid på virkelig liksom.
De sier du kan spor din fremtid i halloween kostyme du brukte som barn også. Jeg var heks ish, gother, hva var du ? Stemmer det med hvem du endte opp som og hvor du endte opp i fremtiden ? som i( nåtid)
Vi fant på mange kjekke og morsomme leker faktisk, og vi var veldig flinke slik. Og vi hadde til og med kattungene med oss ut i barnevogn, ehm, ja hvertfall jeg. hehe. Og mamma katten fulgte etter ved siden av , vi gikk tur.
Nå har jo barna ikke lov å klatre i trer en gang, de kan dette ned og få blå merker. Lol. Helt tragisk det har blitt. Alle sitter inne og leker, og vist ett barn i dag kommer med blåmerker i barnehagen fordi de har klatret i tre, ja da blir det bekymringsfult !
Hehe, jeg finner det å være alt for tragisk faktisk, man må jo skjekke opp i det før man tar en slik beslutning om hva som faktisk har skjedd.
Vi rullet på rulleskøyter, sto på skateboard, syklet, sto på skøyter, hoppet hoppetau, tegnet med kritt i gaten, og hoppet paradis, klatret i klatrestativene, og vi var inne og så film og koset oss om været var alt fir gale, men vi var stortsett ute selv om det regnet liksom. Det er noe helt andre tiden nå i dag, 2023 er jo også her. Så man kan ikke egentlig sammenligne før med nå, for før var helt annerledes enn nåtiden. Og barna er en helt annen generasjon enn våres. Nå savner jeg virkelig de tidene jeg var barn da, seriøst, det var så kjekt, og jeg hadde alltid noen å være med, vi lekte med dukker, og barbie , og vi gikk i stall. Jeg holdt på med hest siden jeg var liten. satt på hesteryggen når jeg var 1 år, fordi dadden min tok meg med, godt beskyttet og passet på såklart.
Og helt siden har jeg elsket hest. Og når jeg ble gammel nok, 8 år så begynte jeg på ridekurser, og stelte med hester og var hestepassere, så fikk jeg min egen fjording noen år etterpå da, og deretter en til fjording, og så har jeg hatt noen hester oppigjennom etter det. kaldblods, døl, varmblods, ol.
Jeg har egentlig hatt det kjempe fint ! Så rusen min kan slettes ikke skyldes på barndommen nei, som dere selv leser. Det er ikke mange som har en så fin barndom som meg, jeg føler meg heldig ! Og jeg har fremdeles god kontakt med barndomsveninna mi den dag i dag. Hun har liksom alltid vært der for meg, uansett hvordan det gikk med meg.
Jeg mener også, om de ikke kan være der for deg når du trenger de aller mest, ja da er de ikke venner heller. Så jeg er kun i kontakt den dag i dag med de som var der for meg selv i mine vanskeligste tider. OM det var på chat, telefon eller generelt være der for meg på avstand, så var de hvertfall der. De som ikke stilte opp, som bare ghosta meg, de har jeg ikke kontakt med i dag. Og det mener jeg er ganske rimlig av meg.
jeg skjønner at folk må skjerme seg selv,men det går ann å være der igjennom melding og spør hvordan det går i ny og ned.
Og foresten ! det første jeg møtte på skolen etter en drit tøff tid det var læreren min som gav meg en klem. og jeg brøt nesten sammen fordi jeg lever uten nærkontakt. Og jeg var på briste punktet. men fordi jeg ikke klarer å gråte forann mennesker så klarte jeg å holde det inne. Men det var close! Jeg takler ikke sympati, jeg er livredd for at jeg skal bryte sammen og det kan jeg ikke nå. Selv om det er sunt å slippe det ut så burde jeg lære meg dette men ikke akuratt nå.
Men deretter blir jeg møtt av ekstra læreren også med masse omsorg, og han prøvde få meg til å smile og le, og møtt av en fantastisk klasse som også prøver å løfte meg opp. og til vi kom til halve dagen så var smilet på sitt sted igjen. Men når jeg kom hjem slet jeg igjen. Hadde jeg ikke møtt på skolen så hadde jeg nok ikke vært oppe igjen enda heller. Den skolen, menneskene på skolen er helt fantastiske. og godeste mamma som hadde meg i telefonen under de tidene hele tiden også ved behov. Nei jeg er omgitt av fantastiske folk! Også min barndomsveninne som pratet med meg om alle mine tankekjør, og gav meg råd. Tusen takk alle sammen !
I dag har jeg hatt en kjempe fin dag på skolen, vi har pyntet og laget kake ! Og dette kunne jo ikke passet bedre for meg, fordi jeg har aldri laget sukker bunn før, så jeg fikk nå i dag lære meg alt dette. og jobbe med sjokolade. Og marsipan lokk har jeg jo lagt på flere ganger,men i dag klarte jeg å kjevle den litt tynnere på den ene siden så den revnet litt. Men denne kaken var veldig god med eple og sitrus smak ! Fantastisk !
Har hatt en utrolig fin dag på skolen, og satser på å få en utrolig fin helg. Jeg er kommet meg noenlunde tilbake igjen til mitt selv. Og satser på det går rette vegen. Man må bare holde ut , så går alt over. Alt er bare midlertidig! Og jeg tvang meg utpå skolen i går , jeg visste at om jeg holdt meg inne bare ville det gå aldeles galt. Få på motet, tving deg ut. Å være rundt gode mennesker er det beste man kan gjøre når man Ikke har det bra. Hadde ikke klart meg uten mamma, barndomsveninnen min, lærerne mine og klassen min den dagen.
Marsipan kaken min fra skolen i dag gikk rimelig kjapt opp faktisk. Den forsvant med en gang jo! Så nå skal jeg faktisk lage meg en her hjemme også ! Hehe
legger ved bilde her:
Nå er det igang, jeg får møte med familievern kontoret, samværene er oftere, og neste gang nå skal vi på ridesenteret og låne ponni, som vi skal kose med og stelle. Det blir bra !
Gleder meg skikkelig. Også skal barneverns behandleren være med , for å se litt på hva jeg og datteren min trenger i fremtiden, av veiledning ol. oppfølging og hva jeg må bli flinkere til og slikt.
Det er ganske fin å også få skrevet dette ned på papir, jeg har så mye papirer om saken min , epikriser fra graviditeten, og behandlingsplassen jeg var på og prøve svarene for rusmidler under graviditeten ol liggende at det er greit å få det ned på noe annet enn papir, hehe!
Jeg tar vare på alt slik, fordi jeg har blitt lurt en gang av barnevernet, jeg lar det ikke skje igjen. Det er kun for min sikkerhet jeg har det slik.Men nå ser det ut til å gå veldig bra fremover, så frem til det kommer straks ny fremgang igjen kjapt så blir jeg fornøyd. Straks vi ser at det går bra forventer jeg at det oppheves tilsyn, og at neste halvår blir mer økende samvær.For dette er lovet, også Fordi jeg gjør alt rett, og har ikke omsorgsvikt på meg og har fine prøver i 1,5 år. Så vi får se, kjempe flink saksbehandler hvertfall som tar hensyn til datteren min sine ønsker, og følelser og tanker. <3 Hun er alt for meg , og jeg skal sørge for at hun har ett hjem hos meg også, og at hun kan komme hjem til sin biologisk mor når hun selv ønsker. Det er mitt mål, å gjøre alt jeg kan for hennes beste og gi åpne armer her , sørge for stabilt og trygt hjem her også.
Jeg ønsker dere en kjempe fin dag videre, så kjekt at du leser bloggen min virkelig ! Det betyr utrolig mye for meg!
Mvh Luckyluka.
