Hei Og God Helg Til deg !
UPDATE:
Jeg tenkte egentlig bare å legge ut en update i dag, fordi jeg har så mye jeg må få gjort, akuratt nå venter jeg på at jeg skal bli ferdig med blogg innlegget fordi jeg skal avgårde opp til min mor med hundene, deretter skal vi kjøre til veldes malerservice og hente maleriene mine fra utstillingen fordi den har stått nå der i 14 dager.
Der skal vi møte noen kjøpere som har kjøpt orginalene, og så skal vi hjem.
Jeg og Salg Og Service læreren vi holder på ¨å lager kopier på lerreter, men vi må få ordnet rammene så jeg håpte at bygg linjen kunne gjøre den biten. Ellers må jeg bare lage dem selv.
Det er jo ikke noe underverk å lage rammer i 40^60 det tar veldig liten tid, så kanskje jeg bare gjør det selv på mandag,Må bare handle inn materialer til det da jeg har faktisk ingen materialer her jeg bor hehe.
Jeg har en del på bestillinger så jeg må få blitt ferdig asap helst i går, men vi møtte som sagt på en liten HUMP, og det var rammer. Men det ordner seg !
Skolen er veldig behjelpelig med mine hobbyer, og det jeg driver med, de er veldig støttende <3
Også i dag skal jeg male videre på ett maleri jeg holder på med som skal sendes til en av våre topp bloggere, derfor får dere ikke se maleriet enda, men jeg har malt på halve maleriet til nå, jeg mangler midtpunkTet i maleriet så er jeg ferdig. Så jeg regner med at jeg får sendt det avgårde mandag ish. En dag neste uke.
Møte med Familievern kontoret: Og Omsorgsovertakelse min. Hva er gjorde mot meg.
Jeg var på møte med familievern kontoret i går, jo må jo fortelle om hvordan dette gikk da det er en stor del av den hjelpen barnevernstjenesten kan tilby oss som har mistet våre barn. Legger også¨ved Samtale løpet jeg fikk papirer her:
Første jeg fikk beskjed om i det jeg kom inn, var mine rettigheter, eller at hun for eksempel hadde taushetsplikt, men at denne kan bli opphevet om retten ber omd et, eller om hun har mistanker om noe som er ikke bra for barnet, Også at barnevernstjenesten kan innimellom ved behov hente ut papirene. Hun skriver journal, og er utdannet barnevernspedagog.
Hun gjorde meg klar over de her tingene, og det er første gangen jeg har opplevd dette her. Og det var så utrolig bra! At hun gir beskjed om slikt selv.
Jeg kjenner jo til de her tingene med alle offentlige tjenestemenn, fordi jeg har faktisk fått det tidligere brukt imot meg ved graviditeten. Hjelpen jeg ba om ble loggført, og brukt i mot meg når jeg ble gravid. Så dere må være aldeles forsiktig når dere prater med staten, det offentlige. Som leger, psykologer, sykepleiere, helsesøstre, barnevern, men det vet jo de fleste.
Og jeg fikk først hetta , fordi jeg har fått slikt brukt imot meg før, trygt sted skal de kalle der for liksom, men alt du sier kan og vil bli brukt imot deg er frasen til politi AKA offentlig tjenestemenn. Som alle som jobber i offentligheten. Det er godt skjult, de skriker det ikke akuratt ut dette mønsteret, koblingen de ahr til hverandre. Men det er veldig viktig å vite, jeg fant ut av dette på den tøffe måten selv om alle sa til meg at det var slik så ville jeg jo ikke tro det om staten vår.
Jeg trodde faktisk de var der for å hjelpe, og der dret jeg på draget sannelig.
Men nå er det nye tider, det er nye lovverk som er på plass for at personen skal bli best mulig ivaretatt, sett og hørt. Men alikevell sliter jeg med å stole på det.
Fordi handlingene har fortalt mer enn ordene, selvsagt. Og i dette møte var hun damen veldig hyggelig, jeg hadde sansen for hu, vi prata om alt fra sying, til matlaging til seksualiteten og nysgjerrigheten til barn, og hva man skal svare ett barn i slike situasjoner, og blandt annet ba jeg om hjelp med samtalen «elefanten»i rommet i mitt tilfelle. Der barnet mitt kanskje kan føle seg «ikke» ønsket, på grunn av situasjonen. Og det vil jeg gjerne avverge, og få fortalt at hun var veldig mye ønsket, og planen var at vi to skulle få ha en familie sammen. Men at noen mennesker som styrte valgte å plutselig snu mening i den saken rett før fødselen og at dette gjorde meg litt syk.Men jeg prøvde alt jeg kunne. Det tok jo 8 år før jeg ble frisk. Men å fortelle at barnevernstjenesten gjorde meg alvorlig syk mentalt, og at de «tok« henne fra meg med å gjøre dette på ulovlig metoder bak min rygg, og love meg mor å barn hjem, men kurse fosterhjem bak ryggen min i flere mnd, det er ikke noe jeg ønsker å fortelle barnet mitt, men kanskje få frem på en måte at hun forstår at hun var veldig elsket og ønsket, fordi det var hun !
Og jeg vil veldig gjerne skjerme henne fra mine elendigheter, og byrden min skal ikke hun som barn noen gang bli utsatt for. Hun skal få lov å være barn så lenge som over hode mulig. Og min mening er at selv om barn blir 18, så er de ikke voksne nok til å høre de her byrdene, de er fremdeles barn og skal prates til som barn selv i den alderen. Men kanskje da forberedes litt på verden utenfor er veldig lurt.
Jeg skriver en bok til barnet mitt, den skal hun få når hun er 25 år, og der står alt.Alt i sammen, slik at hun får svar på det hele.
Men som barn er de veldig skjøre, følsomme og nysgjerrige og de kan lett føle seg ikke ønsket i en slik situasjon, så jeg vil bare få dekket de spørsmål og følelser hun har da og svare på det hun spør om. Under trygge rammer såklart. Men før vi kan gjøre dette måtte de ha tillatelse fra alle omsorgspersoner, og barnevernstjenesten. Så jeg avventer svar der fra nå.
Men jeg ble verken tatt hensyn til, sett eller hørt, og jeg ble rund lurt i omsorgsovertakelse. To individer som lovet meg mor å barn hjem, jeg skulle få en sjangse. Og som førstegangs føder skal du få hjelp i hjemmet. De skal ikke ta ett barn fra deg med mindre de har omsorgsvikt på en , eller vold, og her ble jeg lovet mot å barn hjem. Men mens de spilte på dette kurset de fosterhjem imellom tiden over flere månder. Også helt til 3 uker før fødselen satte de meg inn i en tilstand jeg ikke kom meg ut av før 1.5 år siden. Varte i 8 år. Jeg mistet 8 år av livet mitt og barnet mitt sitt liv fordi de serverte det på bordet forann meg at de hadde lurt meg og kurset fosterhjem i flere månder. Og at jeg ikke hadde noe valg enn å signere, de ville få tatt barnet selv om jeg ikke signerte. Alt på en gang . Livet mitt ble snudd rett opp ned den dagen. Og jeg husker at den dagen falt jeg PANG rett in i pretend mode for å overleve følelsene. Emosjonell overbelastning gjorde at jeg skrudde av. Her ble jeg ikke tat hensyn til, min helse ble sett forbi og utsatt, og det var ett mentalt , emosjonelt overgrep fra staten selv. Så unskyld meg for at jeg har mistillit , eller glem det, ikke unskyldt. Det er med god grunn. Og nå skal jeg ta imot hjelp fra de? Som ødla meg og gjorde at jeg ikke var i stand til å tenke heller føle, jeg var helt avskrudd. Og på grunn av dette klarte jeg ikke si nei, ta meg ut av situasjoner som var farlige, se faresignaler, eller noenting og ble utsatt for en del traumatiske hendelser som har gitt meg traumer, ptsd og angst lidelse. Og jeg kom til meg selv først for 1.5 år siden. Og med en gang gjorde jeg noe med livet mitt. For jeg hadde meg selv igjen, og kunne føle igjen. Min datter, meg selv, og kjenne meg selv igjen. Da ble livet så mye lettere å gjøre noe med.
Jeg kunne nok fått en hel del erstatning , jeg fikk ikke bli fulgt opp etterpå, møter eller noe, jeg ble ikke kontaktet etterpå annet enn samvær 2 ganger i året. Jeg var nødt å skrue av, for ellers hade jeg blitt helt ødlagt for livet ut. Og jeg skulle vært død så mange ganger. Min datter skulle vært uten mor utallige ganger på grunn av jeg ikke kunne føle så skjedde det overdoser og slikt også på grunn av det jeg gikk igjennom etterpå på grunn av sykdommen min de utsatte meg for. Men jeg gir staten en sjangse til, men tråkker de på eg nå kaster jeg alt jeg har av papirer og beviser i retten. Jeg tar vare på alt , fordi min sterke frykt for at det skal skje igjen den tar overhånd noenganger. Jeg skulle hatt dette tilbudet jeg har i dag på plass med en gang etter en slik hendelse, også skulle de aldri utsatt min helse, de skal gå forsiktig frem og ivare ta foreldrenes helse og ta hensyn til at vi er menneskelig og kan bli alvorlig syke om det ikke gjøres rett.
Men jeg er her nå å tenker å gjøre det beste ut av situasjonen, ja jeg burde gått til retten med dette her. Fordi de to skulle fått stått til ansvar for dette her de gjør mot mennesker. De to her har jo styrt sine egne saker utenom barnevernstjenesten og relgene i flere tilfeller. Ikke bare mitt tilfelle, det mangler papirer også i saker. Men jeg akter ikke å la dette som to enkelt individer gjorde gå ut over de nye som faktisk prøver å fikse opp i dette de to har gjort. Og barnevernstjenesten har fått på plass nye lover og oppfølginger på grunn av slike hendelser. Så de prøver å ordne opp. Men det er kjipt at de to ikke får konsekvenser for dette de har gjort. Ødelagt flere mennesker og familier. Gud gjør noe med dette for sure. For han har nok en vrede for slike folk.
Man må gjøre det beste ut i fra det man har, slik er det. Og jeg prøver å ikke leve i fortiden og heller nyte fremtiden og nåtiden , med mitt nydelige mirakel av ett barn <3
Hun er virkelig høyt elsket av meg. Og nå ettersom det kom nye og bedre mennesker inn i denne jobben så får jeg fort fremgang. Nå har jeg gått fullfart rett over til samvær emd barnet hver 6 uke. Ikke døgn samvær enda men det kommer nok. Jeg har sagt at så lenge jeg ser fremgang , går jeg ikke til retten med det men om det viser seg at det blir holdt tilbake det jeg som biologisk mor og som har foreldreansvaret har rett på så vil jeg ta det videre til retten. Fordi jeg vil det beste for mitt barn og jeg vet at jeg er det beste for mitt barn. Punktum. Men klart det må skje gradvis fordi det er en overgang og stor endring i barnets liv også skal hun tas hensyn til. Noe jeg er veldig glad for <3
Jo jeg fant ut at dette tilbudet jeg har fått i dag, kan være til hjelp for både meg og for å styrke samværet med mitt barn, kvaliteten på møtene våre. Jo jeg er frisk, og jeg har ikke behov for den «psykologiske» delen fordi jeg har fått hjelp fra andre instanser med dette her. Og psykologen min er eksepsjonell, og kjempe god og flink, jordnær. Og så komfortabel å snakke med. Hun har jeg hatt i 14 år så hun kjenner meg godt. Og hun vil VIRKELIG det beste for meg. Og det synes !
Håndterte alt alene.
Jeg har selv bearbeidet mye, jeg hadde ikke så mye valg. Men jeg har det kjempe bra i dag. Og man skal skjerma barna våre for foreldrenes byrder, for barn skal få være barn. Og det som gagner foreldrene er ikke alltid for barnas øre. Og man skal svare barna sine spørsmål, men man trenger ikke gi en stor forklaring, bare svare på nøyaktig det barnet spør om kanskje?
Og være klar på det at jeg er her om du skulle ha flere spørsmål.
Barna våre må vi ivare ta på best mulig måte, og de er sårbare og spesielt i slike situasjoner så vi skal ta vare på barnets mentale helse også. Oppi det hele. Det innebærer også å skjerme barna for slike ting. Jeg selv skriver aldri navn eller legger ut bilder av barnet mitt. For jeg vil ikke at barnet mitt skal assosieres med det jeg skriver. Og egentlig hadde jeg gått mer over til her og nå, i det jeg skriver så jeg tenker å forholde meg til her og nå. Men følte bare for å skrive litt om situasjonen mtp at jeg har vært in mitt første møte med familievern kontoret. <3 Alt I Alt en god opplevelser og jeg kan anbefale familievernkontoret til deg og dine barn om du skulle ha behov for litt oppfølging. Og de sier selv at de har ingen påvirkning på Omsorgen , og barnevernstjenesten. For de er her for å hjelpe «meg» som også i deg om du ønsker det.
Det er virkelig flott at de har fått de her tilbudene på plass.Også har de kurser innimellom, som jeg tenker jeg skal ta da. Legger det ved her i innlegget mitt til deg å lese.
Barnevwrnwy i dag, prøver å bedre seg.
Nå har barnevernet også begynt med noe nytt, veien videre kalles dette og det er der de skal prate om veien videre, planlegge en del sikkert. Og det legger til rette for at biologiske foreldre skal bli mer hørt, og sett og tatt hensyn til. Og det var det jeg var redd for med tanke på andre, at det skulle skje mto andre det som skjedde med meg. Jeg ønsker ikke det på min verste fiende en gang. Og ikke at jeg har fiender, men om jeg hadde hatt. Så ville jeg ikke ønsket det på de en gang. Så det er virkelig flott at de har begynt å tatt tak her og «ordner» opp i det som har vært , eller prøver å forebygge slikt.
Jeg håper jo at min sak kan være ett prakteksempel på hvorfor foreldrenes helse skal ivaretas, og hvorfor de skal trø forsiktig i slike sårbare situasjoner, og ta hensyn til oss og følge regler og lovverk! Ikke minst. For hadde de gjort det, så hadde jeg og min familie blitt spart for så inderlig mye vondt. Jeg havnet jo i rusen igjen, og opplevde veldig mye vondt der som jeg sliter med den dag i dag. Men at jeg ble frisk var helt tilfeldig. Jeg kunne resikerte å aldri kommet tilbake til meg selv. Og At gud nektet meg å dø, det tror jeg er fordi han har større planer for meg. Jeg er evig takknemlig <3 Gud Er God.! Og han opptrer på mystisk vis. Men noen ganger når jeg holder på å tilte, kommer det en app med gudsord, opp på skjermen min. Og det føles som at han prater direkte til meg fordi det treffer så sinnsykt spesielt i de tidene jeg kunne trengt noen bra ord liksom.
Lege hjelpen vår svikter Pasienter i min kommune!
Jeg må bare få dette ned på bloggen fordi jeg skal sende klage til fylkeslegen og tenker også at det bør komme ut på bloggen min. Være offentlig informasjon.
Jeg har jo en helse som ikke ligner grisen etter alt jeg og min kropp har vært igjennom, i rusen og opplevd i form av traumatiske ting som aldri skulle skjedd heller ei funnet sted utallige ganger. Også når jeg ble rusfri ville jeg jo ta tak i helsen, jeg opererte tre ganger, for ene var aggresiv kreftceller 4 år på overtid. Fordi sykehuset ikke gav beskjed om dette.
Og gallestein, opererte jeg bort galleblæren akutt.
Også har jeg operert armen min for stafylokokker, kjøttspisende bakterier med mye komplikasjoner etterpå.
Og når jeg tok rynken av rygg og håndledd skulle jeg komme til legen rett etterpå sa han. Men de i skranken avviste meg hver eneste uke i snart 3 måneder.
Jeg fikk akutte tilfeller som synsforstyrrelser, med skikkelig hodepine som komme og går, og jeg ramlet i ting, jeg datt i gulvet på skolen fordi jeg ble svimmel, og får ikke komme akutt til legen. De sier i skranken at jeg må ring eneste uke. Nei i dag har vi ingenting du må ringe neste uke. Og slik fortsetter det. Ikke interessert i å høre symptomer en gang. Også har jeg slitt med feber som kommer å går, med en heftig kramper i magen, skikkelig vondt slik at jeg kaster opp og ikke kan gå ut av mitt eget hjem fordi det bare renner ut av meg. I perioder kommer dette her. Men fremdeles ikke fått komme til akutt time. Også fikk jeg en kul i halsen, med symptomer som kan minnes om strupekreft. Smerter i øret, stråler bak øyet. Og jeg injiserte rusmidler i halsen før, rene urinprøver i 1.5 år nå.. Og ble jo redd for at det var noe som kom opp igjen etter den tiden av skader, Fordi slike skader kommer å går hele tiden hos meg etter livet jeg levde i rusen. Samtidig som beina hovner opp ved store anstrengelser.
Jeg gikk på p sprøyta før, i 8 år, og sluttet med denne for 1.5 år siden. Og har som sagt operert for kraftig aggresive kreftceller i livmor halsen. Og fremdeles ikke fått menstruasjonen , men skranken på legesenteret vil fremdeles ikke høre. Og de var ikke intressert, de prøver å si hade og kutter meg av nesten med en gang jeg får svar på telefonen. Og jeg var innom og skulle ta rus prøver en gang i uken, der de skal ringe meg for å si at i dag må du komme å ta prøve fordi jeg skulle få søke om åm få tatt lappen. Men dette har de ikke klart å følge opp. Og jeg prøvde seg å følge det opp men ble bare møtt med dette som overnevt. Også vet de jo ingenting om det at jeg skal komme. Så spør de meg om de ikke skulle ringe når jeg skulle komme. Og jeg sier jo men dere ringer jo ikke! Så da kommer jeg selv. Da dette er ganske viktig for meg» Men jeg måtte gi opp, fordi de ville ikke være behjelpelige med dette, fordi når jeg ringer de så blir jeg avkuttet, og får så vidt lege erklæring for å ha vært syk. Men de helseplagene mine og ikke få hjelp for dette så blir det veldig mange lege erklæringer uten at en lege faktisk ser på meg, eller lytter , uten at de faktisk kjenne til symptomer.
OG en gang jeg var der, tok jeg influensa vaksine, tenke javel jeg er jo litt redd vaksiner fordi jeg reagerer dårlig på dem. Men tenker jo at de har kontroll på legesenteret, på helsen min og jeg kan jo ringe om det skulle oppstå bivirkninger. Dette var da før alt dette her som overnevnt. Så du ser at jeg er jo redd det er bivikninger på denne vaksinen jeg fikk.
Og jeg ringer jo atter en gang for jeg føler meg skikkelig dårlig med feber, og oppkast og diare, magekramper. Så sier jeg , smetter kjapt inn i det hun prøver å kutte samtalen. At jeg tok en vaksine hos dere, men hun ser ikke ut til å finne noe om dette i systemet. Så hun spør meg når dette var. Jeg sier jo det var sist gang jeg var der, jeg tok b 12 år vaksinen. Men hun finner ingenting om dette i systemet, og har ikke peiling på hva de i skranken, laboratoriet der har gitt meg. Så de har null krontroll på hva de har stappa i meg, og om det kan være bivirkninger av denne. Og om jeg havner på sykehuset så vet jo ikke de heler hva de skal se etter. Noe som gjør meg veldig utrygg!
Og jeg vet, det er ikke i kun mitt tilfelle, det er mange som sliter nå ifølge tiktok følgerne mine sine kommentarer. Helsen til vårt folk her å karmøy blir utsatt og utsatt. Og man får bare massevis av symptom lindring.
Jo du vet jo hva som skjer når du lindrer ett symptom’? I mitt tilfelle lindrer de alle, nesten. Og det gjør at man «skruer av « kroppens måte å gi beskjed på. Varselet til kroppen som gir beskjed at noe ikke stemmer, Så det eskalerer uten å vise symptomer, og det øker, og det skjer mer og mer symptomer,og så får man bivirkninger også på symptom lindringen.
Jo ett familie medlem ringte inn på mine vegner forbanna,og da fikk hun høre dette:
Fam: « Dere må jo ta henne inn, hun blir jo bare dårligere» !
Legesenteret. « Hun måp jo regne med å bli syk av den livsstilen un har valgt å leve i rus»,
Fm: « Den livsstilen? Hun har vært rusfri i 1. år nå og blir bare sykere og sykere, og dere bidrar til det med å bare lindre symtomer!»
Legesenteret ville ikke ta meg inn, og behandlet meg ikke bra etter dette. Og nå er det en vikar der. Jeg ventet på en time i 2.5 månder, og endelig skulle ta tak i helsen og utfordringene som går så ekstremt ut over skolen.
Men i det jeg kommer inn se han i systemet at nav har sendt uføre søknad, papirer på dette. Og begynner å ta tak i dette i stede for min helse. Og årsakene til at jeg er der. Og han går bare ut i fra at det er derfor jeg er der, og jeg prøver å skli inn utfordringene mine, og fortelle at jeg er her fordi jeg faktisk trenger lege tilsyn! Jeg har ventet på denne timen i 2.5 månder, og ikke fått hjelp jeg ha ringt hver uke siden. Og han sier: jamen jeg kan ikke skrive det til nav!. Og jeg kjente jeg koker!»
Også mener han at helsen min, den kan jo bli bedre for jeg går jo til behandling. Han are antar at det er på grunn av rushistorikk min jeg søker ufør, og jeg har rønken bilder og alt som viser til at jeg har fysiske helseplager. Også andre bilder fra tidligere med at jeg hadde en litt for liten skive i ryggen. Og forkalkninger, og slitasjer i ledd. Og uten å tenke at jeg kanskje kan da ha det andre steder også , så nekter han å sende meg videre til revmatisme. Og han virker veldig dømmende mtp at jeg går i lar, legemiddelassistert behandling. Og han prater til meg som om jeg fremdeles er rusmisbruker. Og sier: Jo men du kan jo bli helt rusfri?! Og jeg kjenner det kokte enda mer.
Bli helt rusfri sier jeg? Jeg er 100% rusfri, jo men gå ut av lar mente han. Er jeg ikke rusfri bare fordi det ikke er du som skriver ut medisinene? Samma faen det om det er dine medisiner jeg får eller lar sine vel? Er liksom alle som mottar medisiner kontrollert, rusmisbrukere? Var det det han mente? Og jeg kjenner at hele attituden hans. Og hans ord, og lite helsehjelp, og dømming satte meg og min fremgang rett tilbake til når jeg var i rus.
Leger burde vite at vi er sårbare når vi har blitt rusfri. Og at de skal behandle oss likt på lik linje som andre pasienter. Jeg følte meg mindre verdt, jeg føle meg ikke verdig til hjel.p, og jeg gikk ut der i fra med mer å stri med enn jeg hadde når jeg kom inn dit. For nå måtte jeg bygge meg selv opp igjenn, etter han rev meg rett ned. Og dette gjør legesenteret bestandig, hver gang jeg ringer. River de meg med, og dømmer meg og nekter meg hjelp.
Også på slutten av legetimen, sa jeg at jo men skulle jeg ikke få hjelp for helse utfordringene mine da?
Han sier,d ete r bare satt av 7 min til deg, du må ringe å få ny time! Og nå, nå er det rett før. Tenker jeg. Så nå må jeg vente 1.5 månder igjen på ny lege time. De har ikke vært intressert til å høre mine symptomer, de vet ikke noe om mine plager fordi de er ikke mottagelige for å høre på meg. Og jeg kan ikke huske sist jeg ble lyttet på, fysisk, sett og undersøkt på! Og jeg ringte til rustjenesten, og de tok meg med til lege der. Og han tok seg god tid med meg, og var skikkelig flik\nk. Jeg fikk vite at jeg har antageligvis fibromyalgi, også utposing på tarm, og store skader i armen etter operasjonen. Og Ingenting av dette fulgte legesenteret opp, selv om det står i journalen. Og heller ikke fått en eneste hendvisning videre, og noe hjelp! Jeg fikk ikke avdekket noenting av plagene. Så jeg nektet å betale for hjelp jeg ikke fikk. Dette skal jeg sende videre til Fylkeslegen. Og opprette tilsynssak på dette legesenteret.
Legen jeg egentlig har har mistet lisens sin i 6 månder for antageligvis ha voldtatt pasienter. Stein gale hele legesenteret. Også finnes det ikke ene enste ledig lege på hele haugalandet, så vi får ikke hjelp vi som sitte ri denne båten. Flere er blitt sendt til andre steder for akutte tilfeller. Og legevakt har stor pågang, og pasienter som egentlig legen burde tatt. Og legesenteret kan ikke utføre den type hjelp. Så vi i karmøy kommune som går på vedavågen legesenter vi sliter. Våre helser blir utsatt for enorme påkjenning, og utsettelser, og jeg hadde glemt ut hvordan jeg skulle føle meg etter å ha vært inne hos en lege, den tryggheten som rustjenesten sin lege på bygnes gav meg, på tross ava t jeg feilet veldig mye følte meg alikevell hørt, lyttet på fysisk, og sett på. Han sa jeg hadde skikkelig store spenninger i musklene, og derfor har jeg problemer med synet, og hodet. Og det antageligvis er fibromyalgi. Men det nytter jo ikke, jeg får jo ikke videre hjelp. For han i rustjenesten han kan bare gjøre så og så mye fordi han er ikke registrert fastlegen min. Det er det min fastlege som må ta videre. Og der blir jeg låst.
Og jeg tenke på eldre som ikke kan prate for seg, og en gang jeg ble møtt der med slike dømmende uttalelser og look fra vedavågen legesenter for noen år siden, da sprakk jeg, alt jeg hadde jobbet for raste sammen på grunn av den ene personen som skulle hjelpe meg, i stede for behandlet meg som dritt på grunn av min rusbakgrunn.
Heldigvis at jeg er mye sterkere nå, men det er ikke greit at de holder på slik. Og nå må noe bli gjort. De kan ikke holde på slik! 7 min til hver pasient= Som har ventet på timen i 2.5 månder, og prøvd å komme til akutt hver uke. Og ingenting er registrert?! De registrerer ikke hva vi ringer for, eller symptomer, eller hvilke medisiner vi får, vaksinasjoner ol. Jeg blir offisielt bekymret. Og derfor skrive jeg dette her. Jeg går med store plager, og smerter, og kunne blitt steril lenge før jeg fikk hjelp liksom! Hele livet mitt kan bli ødlagt på grunn avd ette legesenteret og deres personlige meninger om rusmisbrukere, og dårlig behandling / ikke noe behandling i det hele tatt. Pluss dårlig kapasitet!
Det skremmer meg, og ja jeg må få lov å si at jeg er redd!. Og jeg tenker mye på andre mennesker også som ikke klarer å si i fra at nok er nok !
Nei nå må jeg komme meg avgårde fordi jeg har vist skrevet innlegg i 1 time! Harlighet.
Tusen takk for at netopp du leser min blogg, det betyr så mye for meg !
Ha det bra så lenge så snakkes vi senere ! Klem fra LuckyLuka <3
