Ja, da var det min tur! Igjen.
(Advarsel : sterke tanker , følelser og meninger lenger nede i inlegget ,det første handler om fysisk helse nå, passet dårlig å bli syk)
Jeg må si at jeg har virkelig hatt det bra, veldig lenge nå iforhold til hva det bruker å være.
Det er typisk akuratt når jeg begynner å komme meg oven på så kommer det noe nytt! Hver gang ,slår aldri feil.
Det hele begynte med.
Tirsdag, jeg sto opp ,gjorde meg klar og skulle på skolen. Fått noen utslett,men har jo også allergier så tenkte ikke over det noe særlig. Jeg er veldig redd for fraværet mitt.
Så akutt skjedde det at jeg løp på toalettet og trodde jeg skulle kaste opp da. Men nei det var falsk alarm så jeg snudde meg ,OG DER! Der kommet alt rett oppi vasken. Av alle ting. Omg. !
Og dårlig tid , så jeg sykler bånn gass til bussen, men da har jeg jo glemt bysskorte mitt. Så jeg står jo da der dum og bussjåføren jeg spurte om kunne vente på meg til jeg hadde låst sykkelen spør:” skal du inn”!? Jeg bare , ehm nei jeg glemte busskortet !.
Jeg kunne sikkert spurt om det gikk greit alikevell, men jeg ble så satt ut at alt bare stoppet helt opp.
Nei så da hentet en lærer meg da , det var veldig hyggelig gjort .
Dagen går, formen blir litt bedre. HELT TIL Neste dag.
Jeg står opp , og kommer meg på skolen , dagen går kjempe fint.
PLUTSELIG ! Svimer jeg nesten av, på en dag der jeg endelig senket skuldrene og stresse gav litt slipp.
Jeg står i gangen, og tenker at dette går over så jeg begynner jo å gå videre ,men nei det føltes som om jeg ble drita full i en båt der bølgene tar så tak i båten at veggene kommer imot meg, og hyller og matvarer og gulvet og da, først da siger jeg ned i gulvet langs veggen.
Hadde det ikke vært for at lærerene kommer og griper tak og følger meg ut på en stol og sier jeg må legge hodet imellom beina og den andre kommer med søtt snop hadde det nok ikke gått så bra.
For dette var ikke noe som ble bedre , det ble verre for hvert steg jeg tok.
Men når jeg kommer hjem da , så begynner jeg å svimle litt , sp jeg ligger å rykker til i kroppen der jeg ligger i sengen. Hver gang jeg duppa av rykket hele kroppen.
Men neste dag igjen ble jo alt bedre, men her i dag morges.
Off. Nei da ringte læreren meg , og jeg vokna og klarte ikke svare telefonen.
Ford jeg fikk søren ikke puste jo, alarmen hadde ikke ringt heller. Så panikken slo jo til og jeg ringte læreren opp igjen, hostet og prøve puste samtidig som å snakke.
Jeg hadde mega hodepine, som ikke lignet grisen, og vond hals. Så jeg tok jo en Corona test ,men den var negativ. Helt ærlig ble jeg ganske sjokka for sp dårlig som jeg har så var jeg jo sikker på at det var covid liksom. Med tanken på pusta vanskene osv og halsen og hvor hodepinen lå.
Jeg prøvde ta en paracet og ibux for å komme meg på skolen ,kort tid etterpå kastet jeg det bare opp igjen. Så jeg gav opp.
Jeg var utenfor med hundene i ett moment of bedring, men når jeg kom inn igjen begynte det igjen. Og jeg ser noe på armen min, og tenkte at det var fra når jeg hostet, men det ville ikke av.
Det kødde noe fælt, før den kom. Men jeg har jo også hatt stafylokokker og operert for den heftigste infeksjonen jeg noen gang har hatt rett på den armen. 15 cm fra blemmen.
Og sliter med en del arrvev som gjør veldig vondt innimellom.
Så jeg tenkte jo at det kansje kunne være stafylokokker som kom tilbake. Det kan forme seg sammen med streptokokker ,og danne brennkopper i form av symptomer på stafylokokker og streptokokker blandingen.
Men det passet jo så dårlig, for jeg har så mye jeg må gjøre, og har en YouTube video jeg skulle redigere ,og maleri jeg må fullføre, og hundene jeg må ta mg av , og kirurgisk tannlege jeg skal til som hadde prøvd å ringe når jeg ikke var helt god , det er siste del før jeg får nye tenner liksom og siste samtale jeg skal til på mandag for adhd utredningen. Før jeg får satt diagnose eller ikke. Venter vurderingen etter samtalen.
Og med denne formen , får jeg ikke gjort så mye. Sliter med å skrive innlegg til og med. Og da ligger jeg jo bare å trykker på en tlf liksom
Så jeg prøvde få tak i legesenteret, men de sa bare : ja det var mye på en gang dette, beklager jeg kan ikke ta deg inn i dag for vi har helt fylt du må ringe legevakten etter kl 15.00.
Men jeg ringte mamma, får alltid best hjelp av mamma. Hehe.
Jeg er kansje litt mammadalt når jeg er syk ,jeg legger ikke sjul på det.
Så når hun kom så hadde både jeg å hunden ligger i sofaen med pustevansker og hodepine og Nicolas brekninger.( Hunden min )Han føler på seg med en gang når jeg er syk så blir han også syk.
Det skyldes at når jeg var full i abstinenser før så leverte jeg han til min mor , og når jeg var ruset gjorde jeg også det. Og han fikk nervøs mage slikt.
Så er vi så avhengig av hverandre og vi har en heftig kjemi, og båndet er sterkere enn stål.
Så vi føler hverandre , og alt samkjøres slikt.
Og hodet mitt smalt sånt , ansiktet brant det var så varmt og tårene rant helt av seg selv.
Men det hjalp på trykket , så når jeg låg i sofaen når mamma kom så var jeg blitt litt bedre. Men mamma sa at jeg så virkelig ikke god ut.
Så da hentet mamma meg ,og jeg har vært her siden. Sovet veldig mye med feber fantasier faktisk , om mamma og lillebror og alle slags rare ting.
Hunden satt jeg på skuldrene til, akurat som jeg sto på stylter ,og sa nei venstre, nei høyre ,nei det er mamma! . Og han gikk! Haha. Det var bare så merkelig. Skikkelig rare feber fantasier.
Og jeg lå å svetta og svetta ,og nå fryser jeg.
Men det går så mye rundt av alle ting nå til dagen, stafylokokker, streptokokker, skabb, lungebetennelse,kols ,covid. Og dette er bare ting jeg har hørt om nå siste tiden.
Infeksjoner i lunger og slikt også, så vær forsiktige folkens. Dere vil ikke bli syk nå, det er heftigere enn det var før merker jeg. Mutasjonen i covid har nok forsterket andre sjuker også, etter mine erfaringer da , og min mening. Det er ikke dokumentert bevist for å si det slikt.
Men helt siden jeg fikk covid første gang ,og operert armen for stafylokokk infeksjon ,som jeg kunne mista armen av ,har jeg aldri vært helt 100% i form, det går opp å ned hele tiden og er veldig ustabilt.
Men på et annet område ,ble jeg kurert etter covid syken, for noe som går vekk av seg selv med bare 1% av befolkningen, av 100%.
Så det er jo ett mirakel, jeg ble kjempe glad men det tok meg tid for å akseptere det , troddelegene løy, eller leste de feil prøvene. Så ba de om å lese det flere ganger. Så tok jeg opp til 16 nye blodprøver som viste til at jeg var frisk så da slo jeg meg til ro med det. Hehe. Det var veldig kjekt !
Men helt ærlig , skulle jeg heller hatt det , enn å gå slik som nå, å aldri bli helt god igjen. Opp å ned hele tiden.
Men da det poppet opp en ny i dag ,senere nå i kveld skjønner jeg at det var vannkopper. Jeg klør klør , og feber , og halsen.
Og det var litt godt også, for da vet jeg at jeg blir frisk igjen en dag om par uker
Men jeg har fått tatt en hel haug blodprøver også på torsdag, skolen kjørte meg å fikk ordnet det. Ettersom min mor ringte legesenteret på torsdag og kjefta på de. For de bare behandler og lindrer symptomer, på ett problem de ikke vet om er der.
Og ett lite symptom, av flere symtomer ,på bare 1 problem av 15 problemer etter ett liv i rus i 14 år , det er såpass lite fiks, at da øker bare problemene igjen.
Og så kommer det bivirkninger på alle de symptom lindrende medesinene de skriver ut også.
Det skaper mer problemer enn det gjør godt , og det er jeg ikke villig til å betale for.
Men når mamma ringte tok de endelig litt tak,og jeg hentet en hel del med prøver og skolen kjørte meg til sykehuset for å ta de.
Så da venter jeg i en uke på prøvesvarene, satser på de finner noe til helheten av formen min som har vært før vannkoppene. Men det jeg egentlig har bedt om er neurolog, Mr, revmatisme , og å svelge slangen. Men det er vist vanskelig når man harbøt i rus.
Jeg har vært rusfri i ett år nå, faktisk. Og de sier bare : ja men det tar jo litt tid før en blir helt frisk etter å ha vært rusavhengig. BARE EN UNSKYLDING , For å være lat og sløv , og ikke gjøre jobben sin.
For formen på noen som har vært i rus skal skjekkes 100% helsemessig etter ett sånt hardt liv som tærte på kroppen i alle de årene.
Fordi vi skal fungere i hverdagen igjen, komme inn i skole og rutiner og klare p holde oss rusfri ikke minst , så må helsa være på plass.
I behandling , det første de gjør er p tat tak i fysisk helse, så psykisk helse for å utelukke ting.
Klart ikke i hver og en behandling. Men borgetsad klinikken f.eks , der gjorde de det. Også på rus avd posten i haugesund ,ved sykehuset.
Mr , og det hele får vi der.
Det er jo klart at om helsen fysisk blir dårligere for hver dag man har høy rusfri, og man mangler rett lege hjelp og bare blir symptom lindret vil det jo være klart og tydelig at det ikke skyldes rusen som var for ett år siden. Det gjør meg skikkelig forbanna, for i alle år har det vært vanskelig for en narkoman å få lege hjelp, og p bli tatt seriøst. Men jeg trodde vi var kommet forbi dette nå! Vi er i 2022,og vi har hatt pandemi, nå er det krig ,og værden går under og Norge begynne å bli fattig ,hvertfall samfunnsborgere.
Men vi var jo kommet forbi det , trodde jeg før pandemien.
Jeg hadde en kjempe flink lege , men straks han fikk så mangen pasienter så var behandlingen jeg fikk helt annerledes enn nå når han har fått sp mangen pasienter.
Jeg var en av hans første pasienter , og da var han drit flink. Og jeg fikk god hjelp osv, men nå når jeg er rusfri,og han har mangen pasienter som glemmer han planen vår , om å ta tak i en ting om gangen helsemessig. En lapp jeg gav han med alt som må tas tak i av smerter ,hvor e ligge og vann i beina, og hovne hender og fingre, og hodet ,magen og oppkast akutt og problemer med magen, toalett besøk osv.
Leddene, ja. U name it. Og det er alt så mye ,og da skal bare ett syntom lindres , for hver gang jeg går til legen noe det er også er en hel måned ventetid på. Mangen medesiner jeg egentlig ikke trenger , spiser jeg på enda for jeg vet jo ingenting.
Og har ikke fått noe mer beskjed om å slutte å ta de heller. Nei det er blitt ganske dårlig ,føler jeg da.
Og vist de hadde begynt p ta tak i problemet i stedet for p lindret symptomer,ett av gangen. Så hadde vi kanskje blitt friske en gang i levetiden vi også.
Jeg måtte bare få det ut av meg , det bare måtte ut.
Fordi jeg tenker på denne lange vegen jeg får nå, er uutholdelig og gir ikke akuratt noe håp for folk eller meg. Eller tro på at det kommer til ø bli bra alt sammen.
Hadde jeg ikke hatt gud,familien, og gripe korset mitt som jeg fikk av skolen så hadde jeg antageligvis ikke klart meg.
Det er tøft , enkelt å bli rusfri, bli frisk psykisk.
Men drit tøft å bli akseptert av staten igjen, overtale leger om at de skal se bort i fra at jeg har vært i rus, og hjelpe meg å bli frisk. Overtale systemet om at jeg er oppegående nok til å ta lappen, og overtale barnevernet om at jeg er oppgående nok til å ha jentungen, og uten tilsyn.
Og overtale alle og alt om at jeg er frisk, for de ser bare ett rusproblem, og tar meg for å være en narkoman alle sammen. Uten om familien min, og gud.
Komme seg inn i ett system der en ikke er velkommen, deren blir sett ned på, og nektet rett hjelp, og avkuttet fra alle hjelpesystemet fordi en er frisk og da har de ikke noe negativt p skrive i journalen min. Det er tøft , og ikke greit. Slettes ikke.
Men noe inni meg ,dypt inni meg, sier at denne kampen vil bli verdt det til slutt.
Og at jeg ikke skal miste alt håp, og tro Og jeg føler meg trygg i Guds nærvær. På at jeg ikke noen sinne sprekker igjen, og jeg har selv i mine tyngste tider og tøffeste kamper ikke en gang tenkt på stoff, men trukket frem løsninger i stedet for. Så jeg føler jeg er veldig langt forbi det punktet i livet og det er derfor det er så forbanna frustrerende, at folk tar meg for å være den jeg var for før jeg ble frisk fra dissosiasjon lidelsen, når jeg voknet opp resterende 90% av meg selv, er det jo klart at jeg ikke er den jeg har når jeg gikk med 10% av meg selv psykisk syk, det trengs ingen fuckings geni , Frankenstein for å skjønne det da vel? .
Jeg følte meg skitten i noen annens dritt , og det var veldig tøft for meg å “vokne” opp til, og så måtte møte på folk som hele tiden hinter frem til den tiden og den jeg var da som om jeg ikke er så annerledes nå, er jaggu ikke lett.
“: Ja da må du ikke sprekke nå da”, feks.
“Ja men du har jo prøvd det før”,
Typiske ting. Men også mistanker kan ødlegge for en person som er sårbar. Feks. Jeg ble mistenkt av legen for p ha rust meg og ble deretter behandlet også, fikk ikke hjelp og da sprakk jeg.
Men jeg sier fuck u! Fuck deg som sitter deg å uttale deg om noe som kan være så sinnsykt skadelig, det er grunn til at det finnes psykologer.
Og med mindre du er en , så ikke si ting du faen ikke har peiling på.
For du kan ikke fikse det igjen, om jeg låser meg mentalt igjen, og mister de 90% jeg fikk tilbake. Og aldri kommer tilbake til meg selv igjen.
Da kan ikke du fikse det med ett ynskyld, da er det for sent. Så tenk deg om !
Og jeg er ikke den eneste , du bør tenke deg om uansett hvem du snakket til når du har med en person som har vært i rus å gjøre.
Dette var bare noe jeg måte få frem i lyset, og ett ord , kan ødelegge ett hel liv og den siste sjangsen til en person. !
Ett ord. Der noen ikke tenkte seg om ,kan sette psykiske lidelser rett tilbake igjen i personen som ble frisk.
Jeg selv er livredd hver en eneste trigger, jeg skjermer meg veldig bra. Men enkelte ting MÅ du gå på, som møter ,samtaler ,leger, og diverse kommunalt.
Det kan oppstå hvor som helst ,når som helst. Og det finnes så mangen mennesker som mener godt men alikevel sårer for de legger seg for mye opp i ting for å hjelpe kanske. Men de er ikke psykolog, elle problem solver. Og trøkker kansje rett i salaten med triggere, du prøver å skjerme deg for.
Anyway, 😸 Sorry my outbreak.
Jeg måtte bare få det ut , jeg har ikke blogga på en stund , sp alt kommer på en gang. Men jeg tenker jo også på de som kommer etter meg , jeg kan takle det, tror jeg helt til jeg knekker helt sammen.
Men jeg ser på meg selv som ekstremt sterk mentalt , og har en veldig sterk personlighet og sterke egne meninger.
Og jeg er skikkelig sta, og liker å tro at jeg vet hvordan jeg kan programmere hjernen, slik jeg gjorde for å bli rusfri.
Og jeg bruker det til så mye, men selv jeg knekker. !
Alle knekke når det blir nok, og man føler at en aldri blir tatt hensyn til. Og hele tiden tråkka på.
Fokuset mitt er på utdanningen min, fremtiden min ,helsen min, og familien min.
Men å komme seg ut av det livet , hjelper det Ikke med prater om fortiden hele tiden.
Og bli påminnet hvor jævlig en var før , og dårlig en var før. Har ingenting med nå i dag å gjøre engang.
Fokuset rundt i systemet og alle andre ting , bør være på FREMTIDEN,ikke fortiden. ! Vist noe skal lykkes må de tenke fremover , og legge fortid bak seg.
Jeg har ikke tid til negativiteten, og eller intriger og puss, og jeg driter en lang i andre som ikke vil meg godt. Og det må jeg få lov til !
14 år i rus, og jeg prøve p please all, ta hensyn til alle respektere alle, hadde ingen egne meninger,og mistet forståelsen av hvem jeg egentlig var. Så prøvde da lenge å finne meg selv. Finne ut hvem jeg er. Jeg har sagt at jeg skal aldri nøye meg selv for hvem jeg er , for noen andre igjen . ! For det er ikke verdt det.
Jeg er meg selv, liker du det det ikke , så gå en annen veg da. ! Verre er det ikke.
Jeg SKAL ha rett til å være meg selv, uansett hvor jeg er. Og nåde den som prøver å forandre på det. Nå når jeg endelig har funnet meg selv. Helvette bryter løs.
( Ord,tanker,følelser) Ingen trussel. Men sint blir jeg.
Jeg håper med dette innlegget at andre som leser det , kan forstå hvorfor de må tenke seg om , to ganger før de uttaler seg om hvem noen er. Og ikke er.
At det gir en bedre forståelse , og for folk faktisk til å tenke litt , og at det kansje kan spare en sjel å to for det samme jeg har opplevd i det siste.
Da blir det verdt det !
Min kamp.
Tusen hjertelig takk for at du leser bloggen min ❤️ Det setter jeg virkelig takknemlighet til!.
Og når jeg skriver :” du” ,i tanker å følelser settinger. Hinter jeg frem til de jeg har de erfaringene med. Ikke deg som leser. Måtte bare si det , slik at det ikke blir misforstått. 😁❤️ Det er veldig ofte at ting som har så sterke ord og følelse og tanker blir misforstått.
Men det endte målet her er å tømme tankene , følelsene. ,og kansje hjelpe noen andre og spare andre for hendelser ved at noen tenkt seg kanske litt mer om neste gang.
Stor klem fra luckyluka. ❤️ Jeg ønsker deg en kjempe fin kveld ,og en god natt videre.
Så krysser jeg fingrene for at du er frisk å rask, deg og dine.
