Slik kan du Hjelpe en med avhengighets “problemet”:

Aller først: Hva kjennetegner en avhengig?

Du kan si at ved avengighet så er det denne trangen til å ha det. Og en blir sint mnår en ikke får det.Og ikke klare å styre seg og kanskje gjør mye dumt. Helt klart avhegig.

Kjenner på abstinenser uten dette i ett døgn og to? Avhengig.  Kaldsvette, frysebølger, rare smerter, influensa symptomer, kvalme, diare, sulten men ikke klarer å spise helt, hallisunasjoner er ett mer alvorlig symptom på avhengighet. Bør kontakte lege ved slike tilfeller og høre hva du skal gjøre. DU vil få råd å sørge for at du får i deg mye drikke, vann og mat med rikelig næring.  Det er fult mulig å komme igjennom denne avrusningen , alt er bare midlertidig. Men ha nettverk rundt deg som kan bistå deg.

Slik kan du hjelpe:

Pårørende har en enormt stor påvirkningskraft på den med en avhengighet faktisk, så kan dette være det eneste som kan hjelpe til tider.

Men vit at hver og en person er individuelle og krever individuelle løsninger, og påvirkninger av forskjellige typer mennesker. Noen trenger kanskje at pårørende “kaster” de ut, at de får prøve å leve uten dem, og at de må løse alt selv. Menst for andre kan dette være det som gjør alt mye verre, fra hasj / alkohol til sprøyter. Det er en veldig vanskelig situasjon, og veldig sårbar og man bør virkelig tenke seg om, og prate med noen fagmennesker om dette før man tar en slik stor beslutning.

Man hører ofte venner gi ut “gode” råd, og fordi de stortsett har perspektiv når en som er midt inni dette ikke helt får det hele sotre bildet. Det kan være lurt , og det kan være veldig ikke lurt å lytte på de rådene. Fordi det gjelder fortsatt ett liv, og kan sette en livsendring i hele mennesker det gjelder som er veldig sårbar.

Også min anbefalning er å sette opp ett stort nettverk, trygt nettverk med fagfolk, også en plan kanskje en individuell plan sammen med en ruskonsulent. For nemlig om det står rus så innegår det å drikke også innenfor rus og alkohol avhengigheten en har kan en også få hjelp med hos en ruskonsulent.

Det er vanskelig å si i fra.

Ja det er utrolig vanskelig å si i fra at du mener denne personen har ett rus problem / avhengighet er vell det fineste og tryggeste ordet på det i en så sårbar situasjon. Jeg selv bruker ordet avhengighet ovenfor min datter i fosterhjem på 8 år, fordi dette er noe hun kan reletere til andrwe typer avhengighet også, som spill avhengighet.

Det er viktig at du forteller den det gjelder hva du føler om dette bruket, hva du må gjøre om det fortsetter, også fortelle hvordan dette påvirker deg. Ha en god og åpen dialog med den det gjelder.

Og sette grenser kan være det som hjelper for noen dette også. Og det er veldig vitkig å ikke dra ut tiden, og la det gå sin gang. Ser du problemet, så ta tak i det med en gang før det eskalerer og blir vanskeligere.

Menst for andre kan det å holde god kontakt være det som skal til, slik som i mitt tilfelle ble det jo satt grenser, jeg kunne ikke være hjemme vist jeg var påvirket. Men jeg ble tatt imot med åpne armer og mye kjærlighet om jeg var fin. Slik roser du god oppførsel og setter grenser for å ikke  gi oppmerksomhet til dårlig oppførsel akuratt slik som med barn. Man gir ingen oppmerksomhet til dårlig oppførsel, holding atferd osv, mens vi roser og gir kjærlig opmerksomhet til god oppførsel.

Aldri gi penger tile n med avhengighet ( sikkert mange som blir sur på meg nå, men so what) 

Du skal aldri disponere ut penger til en som er avhengig , fordi dette går til stoff stortsett hele tiden. Jeg husker selv så var jeg ærlig om det skulle gå til stoff eller ikke, fordi jeg satte meg denne grensen og moralen for jeg ønsket ikke å være uærlig med mine folk. Men alikevell i mine verste ruset øyeblikk gav mamma meg aldri penger i form av kontanter, hun handlet mat til meg og det som trengs. men aldri kontanter fordi hun visste at jeg kunne lyge og at stoffet betydde så mye for meg at jeg ville gått over alle fjell og lik for å få det i meg. Og da satte hun denne grensen: ” aldri kontakter, eller penger” kun handle det jeg trenger. Og slik har hun støttet meg, alltid stilt opp i 12 år fra jeg begynte.

Vil du være en støttespiller eller kutte alle bånd?

For sann mine ord, jeg har sagt at de som kuttet kontakten med meg når jeg trengte dem aller mest er Ingen jeg slipper inn i livet mitt denne dag når alt går fint igjen. Fordi om de ikke kunne være der for meg når jeg trengte de mest, da er de ikke noe gode venner eller glad i meg.

Så jeg har kun kontakt med de som var støttespillere, og hjalp meg igjennom denne tiden jeg trengte de mest. Og jeg vet detr er tøft, gud i know. Alt mine folk måtte gå igjennom da !

Men de elsker meg og ville antageligvis gjort dette igjen for at jeg skulle komme dit jeg er i dag. Og dette er ubetinget kjørlighet.

Det er vitkig med avbrekk.

De lærte seg å “skrue av”, og ta avnrekk å sette seg selv først. Dette har nok hjulpet de igjennom det aller verste. Noen ganger må de skrue av for å klare å holde seg selv over vann. Og det er vanskelig men de gav aldri opp og se hvor jeg er i dag takket være dem som er så glad i meg som aldri satte spor i meg med arr som svir.

Vi har god kontakt

Vi har kjempe godt bånd i dag, vi prater om alt og det er ingenting sårt lenger vi lever normalt og alle har senket skuldrene, det finnes håp for selv den som er lengst nede. Det lover jeg !

Vit at du har størts påvirkningskraft:

Det er pårørende som har vært den store påvirkningen som kan utgjør en forskjell i alle år, og erfaringsmessig sier jeg dette fordi fagfolk jeg har pratet med forteller at dette nettverket er nøkkelen til suksess i mange tilfeller, de fleste faktisk. Men det er ikke umulig alene heller, men man må finne seg ett nettverk utenfor dette rus livet.

Både før ,under, og etter behandlingen er pårørende en enorm stor påvirkning for hvordan ting går.

Det er ingen manual / oppskrift på hvordan man skal reagere:

pårørende må lytte til seg selv og sin “indre” stemme når det kommer til for eksempel : ” jeg vil ikke se deg før du er rusfri”, eller om det er riktig å invitere vedskommende hjem igjen. Og se situasjonen ann som vi sier her. Er de klare for å holde seg rusfri en periode? har de vert rusri en uke, to uker? og kan klare å gripe litt tak nå? Alt dette må du som pårørende tenke over, og lytte til din indre stemme med fornuft såklart.

Min mor hun benyttet seg av alle de ” fine” dagene mine, grep inn når hun kunne for å bare dra litt til i meg mot seg selv og min familie, kunne hun bare få en god periode så var det velykket og hun var fornøyd med denne gode perioden.

Og slik  har det hjulpet meg med å lykkes den dag i dag, for hver gang jeg ble “våken” , bidro til å våkne helt en dag.

Er du Voksen og partneren din er den med ” problemet”? 

Ja da er nummer en å skjerme barna dine for hva enn det er verdt. Sett barne før noe annet ! Og kom deg bort fra den avhengige med barna dine. Ikke før du har tatt bort barna fra situasjonen som skadligjør dem, kan du prøve å hjelpe den det gjelder.

Du får hjelp i terapi til å se om det er det beste å gå fra partneren , og om situasjonen er slik at du må skjerme barna fra det om du ikke ser det selv, eller er i tvil.  Ta kontakt med pårørende senteret., Eller en psykolog, eller rustjenesten.

Ha en exit plan, for om det skulle skjære seg i bakhånd.

Du bør planlegge for hva du må gjør for deg og dine kjære barn med en exit plan i forkant av jul, 17 mai osv  slike dager med mye drikking. OM det gjelder alkohol, men det kan også gjelde rus. Slike dager går det litt mer innanfor enn hva som var planlagt stortsett samme hva vi tar inn.

Barn har rett på å slippe å forholde seg til en påvirket mor eller far, og denne påvirkningen kan føre til en kamp om at mor / far skal prioritere den forann rusen. En kamp uten like som påvirker de i stor grad både mentalt og fysisk senere i livet.

Skam, benekting, fortielse preger ofte de hjemmene med en avhengig i. 

Bryt tausheten og søk hjelp ! Om du vet om en familie med avhengighet er det veldig vitkig å prate med de pårørende, særlig barna.  Det oppleves ofte som ett skambelagt tema desverre. Og familie medlemmer skammer seg i stor grad ovenfor denne med avhengighetsproblemet. Slik er det og det er naturlig, men det er så viktig for at den med problemet skal få hjelp å bryte denne isen ! Så ønsker du å gi denne du er så glad i hjelpen han/hun/det trenger? Da må du først bryte deg løs fra all skam. Og be om hjelp!

Prate om det sammen, og gi god støtte. Ikke avvfeiie ett så stort problem for da vil det bli så mye verre.

Ta praten når alle er edru, ikke før!

Det er veldig vitkig at slik ikke blir pratet om, når man er påvirket for da eksalerer det til en heftig sårbar krangel som oftest. etter mine egne erfaringer der jeg var i ett rus forhold hvor vi begge ruset oss. Skulle vi prate fin, men den ene følte seg litt truffet, ble dette til en ganske heavy krangel fordi det skjer ofte store misforståelser og man er ikke like beharsket som man ellers ville vært. Og dette gir veldig dårlig utfall.

Kan til og med føre til vold, etter erfaringer.

Det er ikke gjort over natten.

Det er en lang prosess og det tar tid, men det handler heller ikke om dårlig moral. Rusmidler påvirker belønningssystemet i hjernen som gjør det veldig vanskelig å slutte med. Og de som prøver får ofte noen tilbakefall, men tilslutt vil man lykkes uten å få flere tilbakefall. Det er veldig viktig å huske på at det skjer. Og når det skjer ike lage en stor greie ut av det hele, men heller fokusere på det beste og prøve igjen. For skammen i det , som enhar for seg selv etter å ha fått tilbake fall er nok til å gi opp. Så i stedet for å kjefte, være skuffet osv , dra i den det gjelder og si at dette ordner seg vi pøver igjen. ! det er bare slik som skjer. Man kan ikke gi opp !

Min mor var vledig flink med dette <3 Love u the most <3  Samme går for resten av familien, de har alltid vært de som har mitt beste i fokus uansxett hva, med ubetinget kjærlighet og omsorg, Jeg er så utrolig heldig med min familie ! <3

Du må være tydelig på hva du mener om problemet, og hvilke endringer du ønsker og samtidig være en god støtte ! <3

Ta hensyn til deg selv opp i det hele. (med stor skrift)

Du kan aldri ta ansvaret for at den du er glad i velger å ruse seg, og heller ei gå på akkord med deg selv . Stol på at valgene du tar er riktige å stå fast på de valgene,

Kjenn dine egne grenser ! Det gode råd til deg som pårørende fra meg som tidligere rusmisbruker.

Pårørende legger ofte skyldfølelse på seg for problemene. IKKE gjør det ! Det er KUN den som bruker stoff / drikker så mye som til syvende og sist må stå til ansvar  for sine egne handlinger, og avhengighetsproblem.

Denne skyldfølelsen er ikke noe en pårørende skal måtte bære på, for de har ingen skyld i det, samme hva historie de hafr sammen, og hva som har skjedd så vil jeg di at fortiden er ingen unskyldning, for man skal se fremover og ikke leve i fortiden. Og ofte ( men ikke i alle situasjoner) Har fortiden ingenting med det å gjøre annet enn å være en unskyldning til problemet, etter mine egne erfaringer så vet jeg dette. Og hører ofte andre i min situasjon si det samme. OG de har vært forbanna på “systemet” som prøver å grave frem hva som har skjedd i barndommen til den med problemet, fordi barndommen deres hadde ingenting med det å gjøre. Det gjaøldt nysgjerrigheten de hadde til stoffet, og veldig ofte behovet for å være selvstendig og fri. Og respekten de ville ha fra andre. Og at de  enkelt og greit fant det å være ganske kult på den tiden, og veldig lite informert om hva de begidde seg ut på.

Men det sies at det man har opplevd er med på å skyver oss litt i denne retningen, og de valgene vi tar og der kan jeg være enig, men ikke at det er årsaken til det hele der sier jeg meg ganske uenig. for man har fri vilje, fri tøyler til å velge selv hvilke valg man skal ta og man vet veldig godt forskjellen på rett og galt, og vi blir født med redsakapene til å vite hva som er bra for oss å ikke. Og alikevell velger man det, kanskje i frustrasjon ja. i nysgjerrighetens øyeblikk? Ja. Men Hva pårørende gjorde og ikke gjorde , Så lenge de gjorde alt av kjærlighet og omsorg og til det beste for barnet sitt har det ingen skyld i hvorfor de endte opp i rus , eller med en avhengighet. Men de små kutt og arr man får av små idotiske situasjoner av urett kan medvirke til denne avhegigheten.

Men man tar sine egne valg, til syvende og sist., og man vet hva som er bra og ikke bra, rett og galt. Så det er egentlig ingen unskyldning.

ikke kompliser det

Viktig å ikke overkomplisere ting, og heller ikke få den dette gjelder til å få tankekjør, skyldfølelse, anger osv fordi dette er ting som tynger mest på oss som ruset oss, dette som hindrer oss i å klare å takle det å komme tilbake igjen, når man må føle på alt igjen. Men du Må alikevell fortelle hvordan dette får deg til å føle deg, uten å påpeke noe undøvendig skyld.

For det å veie sine ord med omhu i samtale med ett så sårbart menneske, er en god regel å ha.

Man vil det skal bli lettere å bli rusfri, ikke vanskeligere.

Jeg håper dette var til god hjelp, så skal jeg også ha live sending på tiktok om akuratt dette her en av dagene neste uke. 

Du er hjertelig velkommen. ! <3 Klem fra luckyluka. ps: Gjerne spør i kommentarfeltet, anonymt også om du ønsker om det er noe du trenger svar på. Jeg er her for deg <3

Takk for at du leser bloggen min❤️Det betyr utrolig mye for meg ! ❤️