Redd for å aldri våkne etter narkose ? Jeg skulle ALDRI legge meg under kniven !

Hei på deg !  Ett lite “just because “Innlegg. Før operasjonen. <3

Jeg har fått rom , enerom nå og faster og venter på at operasjonen skal komme. Smertestillende har jeg fått så nå klarer jeg å skrive litt mer på blog.no.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg kom tiul å tenke på min første operasjon. Og før alle operasjonene hvordan jeg sa at jeg ALDRI skulle legge meg under kniven noengang. Fordi da kommer det ene etter det andre alltid som man må igjennom nye operasjoner med etterpå.

Og det viste seg å være sant, først for noen år tilbake siden opererte jeg galleblæren, jeg ville ikke. Som sagt skulle jeg adlri legge meg under kniven om det smalt i H… Jeg var livredd.

Også har jeg sett flere som tar sin første operasjon, så faller det mange andre med den ene , så kommer den ene etter den andre.

Jeg hadde borreliose, og gallestein samtidig, gallestein ble så akutt at jeg måtte fjerne galleblæren helt ut.

Rådet fra legen var at jeg skulle drikke en shot med 60% sprit før måltid med mye fett og krydder, slik at det ikke skulle gjøre vondt. lol hehe !”

Jeg var så sinnsykt redd for narkosen for at jeg aldri skulle klare å våkne etter narkosen. Eller for at jeg skulle få hjertestans midt i operasjonen og dø.

Og eller at det skulle skje komplikasjoner som gjorde at jeg måtte inn og operere etter å ha våknet igjen. Ja, mye kan skje. Men sannhetern er at narkosen er ekstremt trygg, med mindre en har respirasjonsproblemer eller hjerte-lunge issues.

Og det som er at det farligste med det hele er turen i bil bort, og reisen hjem igjen.

Galleblære operasjonen:

Jo , den gikk forsåvidt greit, det verste med det var turen bort og det å våkne med ENORME luftsmerter langt oppi skuldrene.

Og etter en stund , kort tid etter kommer neste operasjon.

Livmorhalsen må fjernes, pga kreftcellene som jeg gikk på overtid i fire år med. ( Som følge av at sykehuset gav meg feil informasjon vedrørende min helse. )

Den operasjonen gikk alt for fint, følte jeg og det stemte også. Noe var for bra med denne til å være sant.

De klarte fjerne alt av kreften i livmorhalsen, ingen rester. Men jeg blødde bare i 2-3 døgn etterpå. Og nå forstår jeg hvorfor. Det ble tett. Jeg antok meg selv som heldig jeg, tenkte jøsses jeg slapp unna med tre ukers blødning.  Noe som fører til hvorfor jeg er her i dag da. på enda en operasjon.

Men i mellomtiden hade jeg en annen operasjon, i armen som også gav meg kjøttspisende bakterier. Noe som er en sykehus bakteri.  Gule stafylikokker. Kommer på åpne sår i huden- Og jeg hadde injisert noe dritt som skapte en abcess i armen som gjorde at jeg nesten mistet armen alt i alt.  Jeg har veldig dårlig motorikk i hånden, men jeg har fremdeles motorikken og hånd med alle fingre så jeg er evig takknemlig.

Jeg har hatt englevakt, seriøst. Jeg har nok hatt flere liv enn kattene. Jeg skulle vært død så mange ganger, uten om de her operasjonene her så har jeg ekstremt galne hendelser bak meg, der jeg har dødt, og holdt på dødt, og vært alvorlig syk. Men jeg har hatt ENGLEVAKT, jeg har slippet unna med alt. Og å vite at Gud tok meg med ut av min verste ensomhets bunnav ett  mørke. Der jeg vandret på kanten av døden selv. Så er jeg 110 % trygg på alt som skjer i fremtiden med min helse og meg, Fordi jeg vet at han har større plan for meg enn som så.

Hvorfor da ellers dra meg fra dødens kant?

Og det verste med alle operasjonene, er egentlig de j…. nålene, Alle prøvene og narkosen de skal sette i meg. Veneflon. Nei fysj. Jeg hater det der. Det er det aller verste med alle operasjoner jeg har hatt. Også når jeg opererte armen , da hadde jeg ENORMT vondt etterpå. Så vondt at JEG faktisk gråt.

I dag gråt jeg også, motvillig. Jeg holder det inne hele tiden fordi når jeg har vondt , ja da er det veldig kjedelig å måtte stri med at jeg har vondt og i tilegg gråter, og snørren renner-. – Unødvendig mye da! Så jeg drikker, eller bruker våt serviett vist øynene renner, pga smerten blir så stor at kroppen lar øynene renne. Hvorfor må man gråte bare fordi man har vondt? Jeg finner det upassende , at vi skal ha alt det oppå smerten. Det hjelper jo ikke å gråte, det gjør ikke ting bedre. tvert imot , så blir det verre. hehe

Jo, nei det er jo bare slik kroppen fungerer. Kroppen varsler på sine måter, noen mystiske måter mens andre ikke så mystiske igjen.

Om jeg er nervøs for narkosen? Ja , men ikke for selveste narkosen. Men er redd for når de skal gi den til meg, i ¨blodet. Hater sprøyter.  Men narkose er veldig digg, altg i alt fordi man bare “Skruer av”, for ett øyeblikk. Og man får fred. Når man våkner opp, skjønner man ikke helt at man har sovet en gang. eller vært borte. Man bare er der plutselig. Og det tar litt tid før kroppen og hjernen responderer og oppfatter. Men par minutter så er man oppe å går igjen. Jeg finner det veldig fredelig å ligge i narkosen.

Takk til dere alle som har ønsket meg alt godt, og masse god bedring <3 Det betyr veldig mye for meg. Også stor takk til Bunny Trash <3 For gode ønsker <3 Har sansen for han jeg ! Rett frem og ærlig kar. Han sier ting rett ut som det er. Og slik skal det være også. “RESPEKT!”

liker du denne bloggen=) Lik Og Del gjerne med vennene dine på facebook ! <3 Det blir jeg utrolig glad for. <3

Ikke helt utfyllende innlegg nå, men det er oppdateringer, hva jeg tenker og føler nå. i påvente av operajsonen. Og dette med narkose er noe mange er redd. Og jeg vet alt om det selv. Men det er ingenting å være redd for. Jeg er glad jeg får narkosen. Og det gir de gode muligheter til å undersøke oss skikkelig når vi er under narkosen. Uten at vi blir spedalske, som jeg gjør uten narkosen hehe.

Jeg og min sprøyte skrekk, men i dag gikk det faktisk utrolig bra ! Denne unge jenta som tok blodprøver i dag på meg. Hun fikk lov av meg å ta på hånden. Jeg har ødelagte årer.  De bruker aldri å få det til, så jeg gruer meg like mye hver gang. Bare denne gangen var jeg midt i mens rier, falske rier for babyen livmoren min tror den bærer på. Egentlig bare menstruasjonen min som er fanget inni der. Livmortappen er stengt for forbruk nå, og menstruasjonen er på lockdown. Det var basicly det Doktoren sa bare han brukte fagutrykk.

Fagspråk: Jeg har hatt tett livmorhals etter kongisering operasjonen , og dermed blir menstruasjonen stengt inne i livmoren uten å  få kommet ut, livmoren vokser med blodet og gir falske rier. Ja det er helt sinnsykt. Jeg var i sjokk lenge, og lot det synke inn. Og dermed søkte jeg på google, men jeg finner INGENTING om denne sykdommen. Lol. Det var vel der det kom inn at legen sa:” det er ikke så vanlig, men jeg har sett det før en gang”. haha. Så jeg har klart å fikse det til at jeg har fått en lidelse som kanskje rammer 1 av 10000 mennesker. lol. Er ikke det typisk meg hehe ?

Det ordner seg *! Jeg har vært veldig heldig med legene, sykepleierne som har vært innom meg. Jeg er i kjempe gode hender. Og blir veldig godt ivaretatt. Jeg har bare fint å si om de legene som har hatt denne saken. Også gynekologen som fant ut av dette. Også har vi legevakt legen som sendte meg videre umiddelbart. Takk så mye for den gode hjelpen deres.

Jeg ser frem til at de få tømt, og trykket går bort. og jeg er evig takknemlig for at det ikke var noe enda alvorligere. Sjele glad ! <3 Også takk til mamma, som tok tak i det når jeg ikke turte si noe om smertene,

Og utrolig takknemlig. Jeg får hjelp, og god hjelp også !

SPEAK UP! Si hvordan du har det, hva du føler, og be om hjelpen du måtte trenge! <3 Tør å si i fra. Klem fra luckyluka.

Ønsker dere alle sammen en kjempe god natt, så snakkes vi etterhvert. God klem.