Jeg er stressa, panikken tar meg virkelig.
Hei alle sammen ! Tusen takk for at dere er her enda ! Og alltid stiller opp, og leser min blogg.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive i dag annet enn at jeg er KJEMPE stressa, og har angst. For om de henter meg mot min vilje i morgen.
Jeg går i uviten, og selv om jeg har søkt utsettelse så har jeg jo ikke fått svar enda og må gå hele denne helgen uten svar, og endten blir jeg hentet i morgen eller så får jeg ett brev om at jeg har fått invilget utsettelse på soningen til juni, sommerfeien. å rundt og ta en slik
og det er jo det store stressende spørsmålet fordi det er 1 av 2 muligheter. Og selv om jeg fortalte politiet og gav alle kopier av søknaden, og har uttalelse fra psykolog spesialist, og de har sagt at jeg kan være hjemme til i på vente av vedtaket som kommer. Så stoler jeg jo ikke på det så jeg føler jeg går litt i hastverk med å pakke og klargjøre alt sammen til jeg skal reise på mandag. Men så at jeg på en måte blir holdt litt tilbake med å pakke helt i håp om at jeg skal få fortsette skolen.
Og jeg vil jo være helt klar, og ikke bli “tatt på sengen ” , men at jeg føler meg litt tom. Og redd for at de skal ta meg ut av mitt liv, oppi ett kaos og meningsfylt liv og en meningsfyll hverdag. Jeg ramler sammen om det skjer. Føler jeg men med det samme vet jeg hvor sterk jeg er. Men jeg mener jo at ting bør gjøres rett og etter boken fordi de må jo ta hensyn til at jeg ikke lever det livet lenger.
Selv om jeg har ett helt annet liv, i de siste dagene har jeg jo følt meg skummelt nærme min fortid. Men jeg holder fast på at jeg har skapt dette livet for meg selv, og at gud er i meg og leder meg til den bedre veg.
Jeg får ta ting som de kommer, men for alt i verden så river jeg aldri ned for meg selv igjen noengang.
for det er de som tenker nå at dette går galt for meg, men for meg går det aldeles ikke galt jeg holder meg rusfri og har fremdeles mine fine rutiner og alt går kjempe bra. Jeg har bare hjulpet noen i det siste som gjør at jeg ikke kan skrive like mye, og stiller opp for en kamerat. Og da blir det litt lite skriving og tid til meg selv. Men jeg har lært meg å sette meg selv først. Og det har jeg lært på den harde måten. Og jeg setter grenser , og forbereder meg på at dette skal gå bra. Unaett hva som skjer om jeg blir hentet i morgen eller får utsatt det. Men jeg har noe uoppgjort jeg stresser med, fordi jeg har mye jeg må få blitt “ferdig” med liksom. Og jeg har ikke nok timer i døgnet fra før av liksom. Og tar meg av to hunder og venner og meg selv. Oppi det hele, men jeg synes jeg jeg takler dette veldig bra , og ikke går i samme feilen som før.
NÅ skal jeg pakke malingen min ned fordi jeg har malt i dag. Sammen med en veninne. Vi skal male mer i morgen om jeg ikke blir hentet da. Panikken slår meg jo. Men om jeg blir hentet må jeg uansett få tid til å pakke da. De er jo gjort rede for at jeg har søkt om utsettelse. Og jeg kan også vise til kopier av denne søknaden. Også min Psykologspesialist er veldig meget godt oppdatert på saken og advokaten min. Så skal jeg bare ta ting som de kommer. Men jeg må ærlig innrømme at jeg er redd for å dra nå. Fordi jeg har så mye uoppgjort og ting jeg må få ordnet.
Nå må jeg legge meg, jeg skal opp tidlig om morgenen tenker jeg går på skolen i morgen og så får vi se.
Håper det står bra til med dere alle så håper jeg vi snakkes igjen i mogren <3 Tusen takk igjen for at dere er der. <3
Mvh . Luckyluka.