Jeg har kjøpt meg tatoveringsmaskin – og begynt å tatovere igjen
Innledning (for algoritmen/SEO):
Etter mange år med kunst, musikk og personlig vekst, har jeg nå tatt steget inn i en ny kreativ verden: tatovering. Jeg har kjøpt meg en ny tatoveringsmaskin og begynt å øve igjen – på meg selv! Her deler jeg hvordan det går, hva jeg kan, og hva tatovering betyr for meg etter et liv med rus og traumer.
Innlegg:
I det siste har jeg kjent på en trang til å skape igjen – på en litt annen måte enn det jeg vanligvis gjør med pensel og farger. Så jeg bestemte meg rett og slett for å kjøpe meg en ny tatoveringsmaskin! Det føltes litt som å ta et steg tilbake til noe jeg har hatt interesse for lenge, men også som å åpne en ny dør i meg selv. En dør der jeg kan bruke både kunnskap, nøyaktighet og kreativitet – og kanskje etter hvert lage noe som faktisk blir på huden for alltid.
Jeg har begynt å tatovere smått igjen. Det skal sies: Jeg er ikke veldig flink ennå. Men jeg kan mye mer enn folk kanskje tror. Jeg kan alt om nålene – hva de heter, hva de brukes til, hvilke man velger for linjer, skygger og fyll. Jeg vet hvilket tilbehør som trengs, og hvordan jeg skal sette opp utstyret riktig og trygt. Det tekniske har jeg kontroll på – det er hånda som må trenes opp igjen.
Jeg har tatovert flere små ting på meg selv, og jeg er faktisk ganske fornøyd med det jeg har fått til så langt. Det gir mestringsfølelse å se noe jeg har lagd – på huden, med blekk, og med egen hånd. Nå øver jeg på rette streker, sirkler og andre grunnformer. Jeg vet at alt starter der – i det enkle, presise, og det repeterte. Øvelse gjør mester, og jeg har tålmodighet nok til å bygge meg opp, steg for steg.
For meg er tatovering mer enn bare en hobby. Det er en slags meditativ prosess – en måte å holde fokus på her og nå. Etter mange år med rus, selvskading og kaos i kroppen, har det vært viktig for meg å finne nye måter å regulere følelsene mine på. Tatovering krever presisjon, tilstedeværelse og tålmodighet – akkurat det jeg trenger for å holde beina plantet i bakken. Det er fysisk, det er kunst, og det er noe jeg kan mestre på mine egne premisser.
Denne er gammel , med en Annen maskin den gamle. Og med dårlig blekk. Men første jeg brukte transfer maskin på fakrisk. Det var veldig gøy. Koster 1000 kr med slik maskin så skriver vi ut liking work fra Google og stapper k maskinen så kopierer den over på transfer psper. Men jobben skal gjøres etterpå. Det er det som er gøy.
Hver gang jeg tatoverer noe lite på meg selv, føles det som et bevis på at jeg er i utvikling. Ikke bare som kunstner, men som menneske. Og kanskje, en dag, kan jeg bruke dette til å spre noe fint – lage blekkhistorier på andres hud. Men først skal jeg fortsette å øve. Fortsette å skape. Fortsette å gro.
🖤
Hva syns du? Har du tatoveringer, eller kunne du tenkt deg en? Del gjerne i kommentarfeltet!
Mvh Luckyluka.
—
#tattoojourney #nyttkapittel #tatovering #kreativhelse #tattoolife #selvuttrykk #kunstoghelse #fraavhengigtilfri #rusfri #skaperkraft #mittliv #kvinnemedblekk #selvlærtkunstner
