I Walk Alone / Kampen med BarnevernTjenesten
Del 1
Hei alle sammen !
Jeg begynner nå å skrive om min kamp som rusfri med barneverntjenesten, og kommer til å dokumentere fremover hvordan ting blir og er. Ikke bare for min egen del, men andres del også slik at de kan se hvordan, hvorfor, og hva dette er. Og hva de kan gjøre for fremgang.
Mitt løfte når jeg startet bloggen min var å skrive om denne kampen om å bli rusfri, alt som skulle komme og gi redskapene til lesere som jeg selv kommer over som hjelper meg og min situasjon. Og denne kampen med barneverntjenesten er en stor del av dette å bli rusfri, og veien videre som rusfri og det å få ting på plass igjen, som recovery delen. De tingene som man har mistet , som man skal ha tilbake i livet igjen. det er dette som kalles RECOVERY .
Og det hele begynte jo for 8 år siden, når jeg fødte min jentunge, det er skrevet en del om dette i tidligere innlegg så jeg begynner nå herfra som rusfri 1 år nå.
og jeg vil minne alle på ytringsfriheten vi har, og taushetsplikten som er dermed sagt blir det ikke skrevet navnene her. Og derfor blogger jeg også som luckyluka og ikke mitt fulle navn.
Ikke at jeg skjuler navnet mitt, fordi jeg har vært på intervjuer og slikt, og valgt å leve ett offentlig liv. Men de som bare finner enkelt innlegg om dette på google, de skal heller ikke kunne gjenkjenne situasjonen som utenforstående og kunne gjenkjenne barnet mitt. Jeg har heller ingen bilder ute offentlig av mitt barn noen sted og kommer aldri til å gjøre det heller. og jeg kommer aldri til å oppgi navnet, eller bilde til aviser i intervjuer jeg gjør. Og dette er for å skjerme barnet mitt for denne type informasjon fordi dette er ikke noe for et barn å vite. Og jeg ber om at mitt valg om å skjerme mitt barn for dette , respekteres av de som kjenner til historien også de som ikke kjenner til den.
og jeg minner på at alle rundt meg er også kjent med situasjonen og har fulgt meg opp , samtidig som jeg alltid har vært åpen og ærlig med fosterfamilien slik at dette er ikke news.
Ok, da begynner vi 👍
Jeg beklager at jeg ikke har blogget i går, men jeg har hatt besøk av barnevernet !
Dette fordi jeg har fått ny saksbehandler , og jeg har jo ett par ting jeg ønsker å ta opp.
Blant annet at jeg vil se jentungen min mer, jeg har henne to timer to ganger i året og det er absolutt ikke nok fordi hver gang vi ses begynner vi på en måte på nytt fordi det går så lang tid mellom hver gang. Og ikke minst sier jo saksbehandler at 3 månder også er veldig lenge for et barn å vente.
Men så har vi atter en gang fått ny saksbehandler, og hun virket veldig grei. jeg fikk en veldig god følelse etter at vi møttes og troen på at ting skal bli lysere igjen. !
Jeg sa også dette i avisen på intervjuet mitt, og da passer det jo så fint at dere som følger meg får opplevelsene mine fremover også med tanken på barnevern og samvær , fremgangen osv.
Dette er noe jeg tenker jeg skal skrive mer om, på den måten får jeg jo da også lyst opp litt mer, for hver fremgang jeg får.
Det å ha barnet sitt i fosterhjem , det er ikke noe gøy, og er en veldig vanskelig situasjon også veldig sårbart tema.
Og ikke minst vist jeg får en god opplevelse så får dere også høre om det , fordi det er så mangen skremselshistorier der ute nå. og jeg vet at mange av de er sanne fordi jeg har sett og opplevd selv denne skremselen. Og hvor brutalt det kan være i et fosterhjem, og hvordan saksbehandlere behandler folk.
Men min historikk med barnevernet er 8 år siden, den negative som skapte diagnosen hos meg . Dissosiasjon lidelsen.
Når de knuste meg totalt, og jeg havnet i mitt verste mareritt. Jeg mistet mitt barn, og det ødela meg, og knuste meg totalt.
Men på de 8 årene, har de renset opp littegrann og fått nye yngre behandlere på banen. også jobber de mer for det å hjelpe i hjemmet i dag. Og dermed skal det en del til før de går ut å tar barnet i fra familier. Og men sann, det var på tide. Kunne det liksom ikke vært for 8 år siden ?
Nei min sak den ligger enda sårt, og ingen har kommet til meg og beklaget seg for denne store feilen som gikk utover hele livet mitt, og jentungens liv, samtidig som det ødelagte meg mentalt og stjal fra meg 8 år frisk, og skapte 8 år syk som gjorde det veldig vanskelig for meg å slutte å ruse meg når jeg var så syk som jeg var.
For å kunne snu livet så trenger en å være frisk, men på grunn av dette som barnevernet gjorde og jeg ble syk fikk jeg på meg vold, og andre ting som straffesaker og slikt.
Hadde jeg bare fått beholdt jentungen.
da hadde jeg vært frisk, fått med meg hele hennes barndom, hennes første tann, hennes første hårlokk, hennes første skritt, og den gleden som barnelatter sprer hadde jeg fått høre hver eneste dag. Jeg hadde også fått med meg det å være mor, være tilstede for barnet og følge opp barnets helse, skole, barnehager og slik. Og jeg hadde fått kjøpt en hel haug med klær, sørget for at mitt barn går i fine oppstaset klær, og får en fin oppdragelse. samtidig som jeg hadde fått reist verden rundt med henne, vist henne verden.
og jeg hadde fått forberedt henne på livet og brukt mine egne erfaringer til å sørge for at hun alltid går rett vei i livet.
Men dette har ikke jeg fått gjort, jeg som biologisk mor fordi barnevernet før ville helst ha fred fra biologiske foreldre og de lovet fosterforeldre adopsjon uten å i det hele tatt spør foreldrene, eller forberede på det. de sier at dette bare er akutt hjem, midlertidig og plutselig permanent fosterhjem bak ryggen på oss biologiske foreldre.
Jeg har en venninne som er utdannet barnevernspedagog og hun sier med trygghet at dette er noe de aldri ville gjort i dag.
Fordi jeg var rusfri, og fylt oppegående og fikk ikke en eneste sjangse.
Også må jeg minnes på at dette som hendte meg, dette var to saksbehandleres feil, ikke hele barnevernets feil liksom.
Men de kunne stått frem og beklaget for at de lot dette skje, og sagt : “ se her da gjør vi det sånt og slik at du hvertfall ikke blir behandlet som en uegnet mor, når det var skjedd en stoooor feil på våres side. “.
Men det er det ingen som til dags dato har gjort, og jeg var også rusfri i 2 år uten noe fremgang.
Og det er ikke til barnets beste, i det hele tatt. Så det at de sier det er til barnets beste at de har tatt barnet, Når barnet har en fullt oppegående og fungerende mor som også var rusfri under graviditeten. Jeg hadde blitt berget for 8 år siden av mitt lille gull av ett barn i magen om jeg hadde fått beholdt henne selv. Men problemet er jo at de her to saksbehandlere som tok denne saken de satte meg inn i en tilstand ved at jeg ventet på svar fra mor å barn hjem, fordi dette skulle jo ikke være noe problem siden jeg var rusfri og alt gikk fint. Men den dagen , tre uker før jeg fødte kom de med mine verste mareritt servert foran meg når de hadde forberedt meg på mor å barn jeg, gitt meg håp.
Så knuste de meg, og satte meg inn en psykisk lidelse som ikke var sikkert at jeg hadde noen gang kommet meg ut av igjen en gang. De burde vært straffet, fengslet for dette her. å ødelegge noen på denne måten burde vært straffbart.
og jeg tenkte at jeg skulle gå inn for å erstatning her, fordi de har stjålet 8 år av livet mitt, der jeg ikke var tilstede lenger, jeg var ødelagt mentalt og satt inn i en lidelse som veldig få kommer ut av igjen.
Det var tilfeldig at jeg kom ut av den, men i mellomtiden så havnet jeg utfor så veldig mye vondt, overgrep og diverse og fikk voldssaker på meg, og slike ting jeg ellers aldri hadde vært utsatt for vist jeg var frisk. og jeg fikk på meg avhengighetsproblemet igjen også. Og alt jeg har gått igjennom av smerte og lidelser på grunn av denne ene feilen som de to behandlerne til barneverntjenesten gjorde mot meg. Jeg kunne blitt spart for så mye, og jentungen min kunne hatt sin mor tilstede fra dag en av.
jeg fikk faktisk slag, og jeg holdt på å stryke med flere ganger. så det er ganske alvorlig dette her.
og det at jentungen min kunne ha mistet sin mor, biologiske mor, fordi barnevernet gjorde en feil som preget meg og jentungen min i så stor grad. det er utilgivelig, og burde vært straffbart.
og de gikk hjem og fortsatte sitt liv, og tenkte ikke mer på dette en gang. Imens mitt liv var ødelagt, jeg hadde mistet meg selv, og holdt på å stryke med, og har fått oppleve en hel del traumatiske ting på grunn av dette. og jeg husker nesten ingenting fra de her årene dessverre på grunn av dette her. Alt er tåkete.
Mitt mål, er at dette aldri skal noensinne skje med noen andre igjen. !
også at dette aldri skjer med meg selv eller min datter heller, forhåpentligvis tar Gud seg av dette her. jeg har ihvertfall lagt mitt liv i Hans Hender , og jeg ber til Gud hver dag om at jeg skal få flere barn i fred, og at jeg skal få jentungen min mer.
Men , viktig å si at når et barn er født og oppvokst, i et fosterhjem og høyt elsket i det hjemme, er det ikke til det beste å fjerne barnet ut derfra. det mener jeg virkelig.
Fordi et barn har det godt, og er høyt elsket så elsker barnet de tilbake og blir veldig knyttet med fosterhjemmet.
Mitt ønske er å få ha henne mer, og kanskje mer på overnatting, helger og slikt. At jeg får muligheten til å være mor de neste årene hennes, og at jeg får være med å beskytte henne , forberede henne til verden, og fortelle hennes rettigheter som voksen og bli med på at hun ikke faller rett i saksen som jeg selv gjorde, og at systemet ikke lurer henne på samme måten som jeg selv ble lurt og ødelagt.
Men jeg må si, tenk tilbake til alle hendelsene som er dårlige og helt spinn alvorlig galt som du har hørt om angående fosterhjem, og barnevernet nå.
Tenk etter var det barnevernet selv, eller enkle saksbehandlere ?
Var det fosterhjem, en av fosterforeldre ? Eller barnevernstjenesten selv som utløste denne alvorlige hendelsen du har hørt om som skrekkhistorier ?
For da ser du kanskje at det ikke var barnevernet selv, men enkeltindivider som har gjort feilvurderinger, og behandlinger?
derfor er det veldig viktig å gå inn med helt nye blanke ark når man får ny saksbehandler, for det som har skjedd, er ikke denne saksbehandlerens skyld, og feilvurderinger.
det er ganske så likt som med politiet, vi har dårlig politi, og vi har gode politi.
Og nav behandlere, vi har dårlige behandlere, og vi har gode behandlere.
Slik at det blir feil å skylde på totale barneverntjenesten i hendelsene som var feil, og gjorde skade. Når det er enkelt individer selvfølgelig.
Jeg har også hatt to kjempe dyktige behandlere, han ene som jeg hadde var kjempe flink han ville barnets beste og ville skape båndet mellom meg og barnet mitt. Og det samme ville hun andre også. Og hun ringte meg ned, og spurte hele tiden hvordan det gikk og slikt. Og det fikk meg til å føle meg veldig ønsket.
men så har de jo retningslinjene og behandlingstid, og opptrappingstid på samvær de må følge.
Men det er dette jeg vil følge opp offentlig, barneverntjenesten. Ikke enkeltindivider som behandlere.
Og dermed har jeg tenkt å dokumentere fremgangen fremover, for andre til å se også ikke bare jeg men hele verden.
Men sant, om det dukker opp slik feilbehandling igjen så skriver jeg offentlig om det også. så klart for det skal ikke forekomme slik skade, mennesker med makt posisjoner skal ikke misbruke denne makten sin.
Jeg har også fått meg KJEMPE gode advokat, Elden advokat firma. Og hun jeg har er veldig dyktig, og jeg ser frem til alt av denne fremgangen som kommer.
Ingen kan kutte biologisk bånd, fordi blod er sterkere enn vann. men jeg sier dette fordi om en ikke stiller opp, og er der for barna så kan vannet bli tykkere enn blodet i denne situasjonen. Og det har vi sett at folk kan bestemme familie, det er de som man elsker nok som også man blir elsket høyest av , som alltid stiller opp og er der , det er de som blir ens familie.
Men vi har to familier i en, fordi jeg stiller opp og jeg kjemper meg inn i livet for å kunne være tilstede og følge henne opp med alle typer idrett, aktiviteter, og skole, og lege, er planen min. Jeg har rett til innsyn og det å følge opp barnet mitt.
Det er en veldig vanskelig situasjon, fordi jeg kan ikke bare stille opp, uten å gå gjennom barnevernet.
Men denne nye saksbehandleren virker virkelig ut som hun vil det beste for meg og mitt barn, og da har jeg nylig fått opp håpet igjen.
Og satser på at de ikke skifter ny behandler igjen da, når vi nettopp har fått en kjekk behandle igjen.
Jeg spurte også om dette var en taktikk, men det viste seg til at det er helt tilfeldig som sykdom, og gravid pensjon.
Jeg skal ha samvær igjen nå på tirsdag, også typisk så har jeg blitt syk med forkjølelse og jeg ønsker ikke å smitte videre slik at det går ut over helse og skole for mitt barn så jeg satser på at jeg blir frisk til denne dagen. Da både jeg og barnet mitt gleder seg veldig.
og jeg har vært så heldig med fosterfamilien også ! de gleder seg også til dette.
Alt jeg ville at mitt barn skulle få oppleve, og reise, og aktiviteter, og idrett, og oppdragelse , alt til hvilken mat som er greit å spise, sunn mat, og lite snop i ukedagene . Alt dette følger de opp med henne og hun får heldigvis oppleve alt jeg ville gi til henne.
Det er bare trist at jeg ikke fikk gi dette til henne. Men det viktigste er at hun får dette her, om det kommer fra meg eller noen andre , så er det viktigste at hun kan få oppleve, og få denne kjærligheten alt i alt at det kommer til henne og omgir hennes liv.
Man lærer å gjøre det beste ut av situasjonen, man må bare tenke på barnet hele tiden at hun har det godt. Og så lenge hun har det godt kan jeg bare fokusere på at jeg skal få se henne oftere, og at vi skal få mer tid sammen. Så langt det gir henne “ det bedre “, av opplevelser. Om jeg hadde vært noe negativt i hennes liv, så hadde jeg kuttet alle bånd faktisk.
Om jeg var ruset, eller slet med avhengighet , eller var voldelig, eller hadde omsorgssvikt. Da ville jeg aldri vært rundt henne noen gang. Fordi da ville hun hatt det bedre uten meg tilstede.
Det er ingen selvfølge, å få være foreldre, man må faktisk gjøre seg verdig til det.
Å være en god forelder, da er en verdig til å være forelder. Men om en er til skade for sitt eget barn, da er det ikke noen selvfølge lenger, og heller ei verdig som forelder.
Men også viktig å huske på at man KAN ALLTID gjøre det bedre. Og det å være forelder ,finnes det ingen instrukser eller manual på. Man kan alltid lære mer. Antebefaler Cos kurset. Søk det opp.
Parenting kurs. Dette har jeg tatt når jeg var gravid og det er veldig fasinerende ,og viktige ting man lærer på dette kurset. Og det går opp sånne Aha ! Moments da , når man skjønner hvorfor for eksempel barnet ser alltid tilbake til foreldrene når de leker før de leker videre. Og hvorfor de alltid sier :”mamma!” Mamma se !” Når du ikke responderer med det første blikket jeg fortalte om netopp. Og hvor viktig det er å fylle denne koppen de prater om, med oppmerksomheten.
Jeg ble alvorlig syk ,mentalt.
Også slik som jeg som har vært syk på grunn av dette her som hendte, og feil behandlingen og vurderingen. at de ikke en gang gikk inn i hjemmet for å hjelpe gjør meg forbanna. at jeg ikke en gang fikk en sjanse til å vise at jeg var en god foreldre. Hadde jeg vært i tvil så hadde jeg ikke ville hatt den sjansen en gang. Men når jeg vet at jeg er en veldig god mor, og hadde klart dette ekstremt godt, og bedre enn mange av de på dette selveste kontoret , såklart jeg da ville hatt muligheten til å få være mor.
For meg var det veldig ulovlig, og uventet at det i det hele tatt var lov, så for meg ble det kidnapping av mitt barn. Fordi jeg så aldri for meg at dette var noe som var lovlig, å ta barnet fra oppegående mødre, som aldri ville utsatt sitt eget barn for noe smerte. Jeg visste jo at jeg var en god mor, å det at jeg ble behandlet slik, servert mitt verste mareritt på bordet i påvirkning av dette håpet de hadde bygget meg opp med som jeg ventet svar på fra mor å barn hjem. Da ble jeg helt sønderknust. Fordi jeg knyttet jo bånd til barnet i magen, siden jeg ble oppfordret til det. jeg turte ikke de første månedene fordi jeg ikke visste hva som skulle skje, før det ble bekreftet at i og med at jeg søkte hjelp selv, var rusfri og oppegående skulle jeg få dra på mor å barn hjem. men de hadde ikke en gang søkt meg inn, som de sa . de haler ut tiden, uten å si noe til meg før rett før fødsel. Og der går jeg, med senket skuldrene og vet at jeg skal få beholde barnet fordi de to her saksbehandler sa jo det til meg på møte jeg hadde med de. at jeg skulle få plass på mor å barn hjem, men at de måtte søke meg inn først. Og at jeg bare måtte knytte bånd til barnet i magen.
Så jeg sang , hver kveld til henne i magen. Og hun sparket meg og jeg filmet dette og sendte til mamma. Og alt var fint, jeg gledet meg til å bli mor. Dette var min drøm, og dette skulle endre livet mitt til det aller beste jeg noen gang kunne fått.
Og så, kom marerittet jeg ikke så komme. jeg ble ødelagt i det sekundet de serverte det på bordet. Og jeg hadde visstnok signert papirer , i dette tåke anfallet av en storm. Kaotisk og jeg husker ikke engang å ha signert. Men fikk vite dette nå senere tid.
Og at jeg har signert betyr ikke at jeg bare kan gå inn g hente henne igjen, nei dette er fremdeles like galt som en tvangsovertakelse. Det er barer Uten grunnlag, når jeg har signert. Og på denne tiden jeg har vært syk, og gått igjennom helvete uten like og fått på meg mye forskjellig. da har de nok fått grunnlaget.
også har jeg blitt spurt flere ganger om adopsjon, jeg har satt foten ned. det er ikke noe jeg kommer til å gjøre noen gang faktisk. Heller ikke å bytte etternavnene hennes. Fordi det er mitt barn, mitt kjøtt og blod. Og jeg kommer aldri til å stoppe denne kampen uansett for vanskelig og tøff den blir.
Jeg skal ha barnet mitt, delvis omsorg så langt barnet selv ønsker. Og Det er kun for barnet mitt jeg tar denne kampen, fordi jeg vet at jeg er en hun trenger i livet sitt,at hun føler dette sterke båndet som jeg selv kjenner inni meg, og jeg vet hva jeg er god for og kan tilby henne, og jeg vet at jeg har så utrolig mye kjærlighet å gi til henne, som jeg har spart på i 8 år. Og jeg vet at jeg har god nok økonomi til å gi henne alt hun trenger og myyyye mer, og jeg vet jeg kan følge henne opp med helsen, og skole, og aktiviteter. Jeg hadde gitt hele mitt liv for det. Og alt av min tid for barnet mitt. jeg hadde gitt alt av meg selv ! Og ingenting hadde fått stått i veien for dette.
og jeg hadde sist men ikke minst Aldri ofret dette for noe som helst, eller satt henne i noen form for dårlig omgivelse, utrygghet eller rus.
Jeg vil være der for henne under hennes første kjæreste, jeg vil trøste henne under hennes første kjærlighetssorg, kunne fortelle henne at alt blir bra igjen, at det kommer til å gå over. Og klemme og holde rundt henne, og si at :”jeg er her, lille venn! “. For alltid !
Ingenting er sterkere enn en Mors Kjærlighet, for sitt barn ! Og båndet mellom Mor og barn. Dette er noe som trengs og er nødvendig for at barnet skal lykkes i livet , når barnet selv vet at hun har en biologisk mor som elsker henne mer enn alt i hele verden. og jeg vil gå over 10000 lik, og 10000 fjell, og 10000 sjøer,10000 flammer , for mitt barns beste.
Dette var del 1 , det kommer mer etterhvert. Kjempe glad om du deler ❤️
Skrevet av Luckyluka
hasjtags: #kjærlighet #omsorg #barnevern #forelder #foreldre #barn #engel #mittalt #batnetmitt #barnetimagen #hjelptilselvhjelp #rusfri #karmøy
Kilder: luckyluka.blogg.no
@luckyluka
