Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Tro, håp og kjærlighet – en vei ut av mørket
Søndagsrefleksjoner.
– Bibelvers, tolkning og veiledning
💬 Bibelvers jeg tenker på i dag er :
💬 1. 2. Korinterbrev 5:17
> “Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.”
🕊️ Dette verset taler rett inn i rusfriheten min.
Det gamle livet – av avhengighet og smerte – er forbi.
Jeg har fått en ny start, et nytt hjerte.
Deler hvordan det var å ta det første skrittet, og hva “det nye” betyr for meg i dag.
Som jeg har skrevet tidligere var jeg jo alvorlig syk psykisk, og at jeg egentlig skulle aldri blitt meg selv. Så guds kraft traff meg og dro meg ut og opp på beina igjen. Sammen med guds gode engler. I dagvhar jeg begynt å leve igjen. Det føltes som som vandret på dødlinja og prøvde å balansere der. Helt til en kraft dro meg ut av den rett før jeg ramlet ned kanten.
Ps: Jeg har deadline 18.00, blir litt forsinket da jeg prøver lage header tik artikkelen og skrive den imens jeg spiser søndagsmiddag med familien. Hehe.
💬 2. Salme 40:2-3
> “Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, og gjorde mine skritt faste.”
🪨 Tanker om hvordan det føltes da jeg ble “løftet ut” av det gamle livet. Jeg kan bruke gjørma som bilde på rusen og håpløsheten, og klippen som det trygge, rusfrie livet – hvor Gud gradvis gjorde skrittene mine fastere.
—
💬 3. Romerne 5:5
> “Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som er oss gitt.”
💗 Dette handler om håp – et håp som ikke skuffer, selv når alt virker mørkt. Dette er et sterkt vers til dem som fortsatt sliter.
Jeg selv holdt fast i håpet, og hvordan kjærligheten – kanskje fra Gud, mennesker, eller meg selv – bar meg fram og ut av driten. Jeg har sett at alle hjalp meg. Det er fint å være tilbake til den som hjelper og som ikke hele tiden trenger hjelp selv. Viktig å aldri gi opp, og omgi seg med de rette.
—
💬 4. 1. Korinterbrev 13:13
> “Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.”
—
🌿 Min tolkning
Dette verset har vært med meg lenge – og det traff meg først for alvor da jeg begynte reisen ut av rusens mørke. I et liv fylt av løgner, savn, ensomhet og flukt, så finnes det tre ting som aldri mister sin kraft: tro, håp og kjærlighet.
🔹 Tro – ikke nødvendigvis i religiøs forstand til å begynne med, men tro på at det finnes en annen vei. At livet kan være mer enn det man står i.
🔹 Håp – det stille lille lyset som nekter å slukne. Når man ligger på det mørkeste stedet og tenker at alt er over, så finnes det fortsatt et håp. Et håp om et bedre liv, om rusfrihet, om fred.
🔹 Kjærlighet – det sterkeste av alt. Kjærligheten fra Gud. Fra mennesker som tror på deg. Og viktigst av alt: kjærligheten du lærer å gi til deg selv.
—
✨ Guds kraft i mitt liv
Jeg levde i 16, nesten 17 år med rus. Jeg prøvde alt mulig for å komme ut, men det var først da jeg begynte å åpne hjertet mitt for noe større at ting virkelig begynte å forandre seg.
Jeg husker en dag da jeg var helt tom. Kroppen var utslitt. Hjertet mitt var tungt. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gå, og det eneste jeg klarte å si høyt, var:
“Gud, hvis du finnes – hjelp meg.”
Det var ikke dramatisk, ikke engang særlig religiøst – men det var ekte. Og det ble begynnelsen. Ikke alt løste seg på en gang, men jeg begynte å kjenne noe forandre seg inni meg. En styrke jeg ikke visste at jeg hadde. En varme jeg ikke kunne forklare. Jeg vet det var Gud.
Og han driver jo p kobber på mystisk vis. Han får hjelpere (mennesker) til ø bidra med den tunge løftene. Og den tunge løftene Bøe da altså gjort av mennesker i rusen wekv denne gang også våknet jeg plutselig i rusen , sammen med de i rusen so. Prøvde å vekke meg til livet igjen. Jeg hadde jo skrudd av alt. De valgte å skrue meg på igjen. Ved å koble meg til følelser og det jeg liker å gjøre. Ting som gjær at jeg har det bra og liker å være meg. Ganske rørende. Og fult mulig !
—
🛤️ Veien til Gud – for deg som sliter
Hvis du leser dette og kjenner deg igjen – om du fortsatt sliter med rus, eller du har en tung sorg, skam eller avhengighet – så vil jeg si dette:
Gud venter ikke på at du skal bli perfekt før du kommer til ham. Han kommer til deg, midt i kaoset. Midt i rotet. Midt i dritten.
Her er noen enkle steg du kan ta:
1. Snakk med Gud – ærlig. Du trenger ikke vakre ord. Bare si det som det er: “Gud, jeg vet ikke engang om du finnes, men jeg trenger hjelp.” Det er nok.
2. Les litt i Bibelen. Start for eksempel med Johannes evangelium eller Salmenes bok. Let etter håpet. Let etter løftene.
3. Finn mennesker som tror. Du trenger fellesskap, ikke fordømmelse. En som ber med deg. En som lytter.
4. Ta ett steg hver dag. Ett steg mot det lyset du innerst inne vet finnes. Det er ikke hastverk – Gud går i ditt tempo.
—
💡 Til deg som leser dette
Du er ikke alene. Du er ikke for langt borte. Du er ikke ødelagt. Du er elsket, du er ønsket, og det finnes en vei hjem.
Om du ikke tror det akkurat nå – lån troen min litt.
Og når du tror, eller rettere sagt Vet ! Trenger du en forsamling som jeg selv har fått i livet mitt. Jeg går på forsamlinger , og i kristent kor , synger og har vitnesbyrd. Blir frelst og healet.
Jeg vet det går an. Jeg er et levende bevis.
Ønsker dere alt godt. Og ha en nydelig søndag.
Klem fra Luckyluka.
