Vært en helt grei dag!
Skriver litt om i dag, og nederste delen handler om det tittelen beskriver, føler det kan hjelpe andre. Om det bare hjelper en person også, så er det så verdt det. Så jeg velger å dele det, noe jeg finner ganske skummelt. Men om det møter en sjel, og denne sjelen kan finne sin veg igjen, så vil det absolutt vær verdt det. Hope You enjoy. !
I dag var jeg å handlet en del til hundene , meg og lillebror.
Slik som pizza, nudler, smoothie, hundefor , og flått utstyr til hundene, vann flasker og drikke til treningen.
Kjøpte dråper til hundene , hvor man drypper dem med flittmiddel i nakken og ned ved haleroten. Den var veldig oljete så anbefaler folk små dråper rundt spredt ut over langs bakken og ned til haleroten der de ikke kan slikke seg selv.
Fordi pelsen ble helt oljete. Skal la det trekke inn til i morgen så vaske litt med våt serviett på hårstråene. Man kan ikke få vete opp der man har droppet for da må man ta en kur til om 7 dager, lol. I en pakke finnes det tre dråpepakker, de skal holde på en hund i tre mnd.
Skal dryppes hver 28 dag, vist nok.
Vi har to hunder så her er de bare flittfrie i 28 dager hver, og en hund er flåttfri i en mnd til. Mens vi må da kjøpe en pakke til for ha nok til tre mnd for begge hundene.
Det jeg synes var rart var jo at en kanon liten hund skal dryppes like mye som en større igjen. Så jeg brukte ikke hele dråpe pakken på den minste.
Så fant vi og ut at jeg skulle møte opp på skolen i dag ,halv 12 !
Det ble skutt oppmøte. Fordi jeg hadde ikke fått noe melding om det. Slik skjer.
Mamma hentet meg , og så kom jeg til skolen, der satt de alle å grillet og koste seg.
Jeg fikk ta en urinprøve der fordi min psykolog spesialist hadde avlyst pga sykdom, så da fikk jeg ikke tatt prøve der.
Jeg tar prøver fast, også må vi ha dokumentert rusfrihet for å begynne på skolen også . I tre mnd i strekk. Jec skal ta pøver hele tiden uansett, bryr meg ikke om det fordi jeg vet jo at jeg ikke sliter med rusmestringen etter jeg havnet ut av dissosiasjon, og ble frisk for infeksjon i kroppen jeg har hatt i flere år ubemerket av lege til nylig.
Desember datt jeg ut av noe som kalles dissosiasjon, vært i det i mangen mangen år. Pga traumer og lukkede følelser.
Man splitter personligheten, slik at alt som skjer med meg og min kropp, det skjer ikke med meg. Men kroppen min bare. Så jeg var splittet
Det var ekkelt når jeg tilfeldig kom tilbake til meg selv , etter så mangen år i mørke, som om hovwr halve meg var i dvale. De gode delene av meg var splittet fra meg, slik at det bare var en følelsesløs kjerring igjen ett spøkelse, zombie. På autopilot.den som bærer de negative trekken , og dårlige hendelsene og minnene.
Og den delen av meg med alle gode minner fra barndommen,sanser, meninger som ville fått mg ut av rusen var låst borte i limbo. Kaller jeg det. Fordi det er slik et føltes.
Så når jeg havnet ut av dette og måtte finne ut av hva søren som skjedde nå å skjer videre , trodde jeg jo det var skikkelig guddommelig, åndelig og spirituelt. Egentlig er det jo ganske psykologisk. Rent psykologisk.
Sanser kom tilbake, jeg var tilbake ,følelsen av å vært borte i fengsel i mangen år.
Og når jeg hilste på folk, sa folk: hei Janne Britt. I stedet for janne .
Janne brukte jeg i rusen, før jeg havnet i dissosiasjon eller den tiden byttet jeg til bare Janne. Og psykologen sa , det var fint å snakke med Janne Britt igjen. jeg sa : kødder hun med meg nå,hun fucker med meg!
Hele samfunnet om stilte seg for denne forandringen uten at de overhodet kunne vite dette som hadde skjedd i det hele tatt, så det var jo ganske creepy. Å måtte finne svar på dette selv.
Plutselig husker jeg gode minner , og hvordan jeg var som barn, og følelsene jeg hadde før dette er tilbake, lukt kommer og jeg kan assosiere det med gode minner.
Interessene mine er tilbake, og hobbyene , kreativiteten min.
Og siden dette har alt bare vært helt herlig, og fantastisk deilig. Og lett! Ikke minst.
Først tok jeg tak i rusproblemet, så tok jeg tak i røyken, helsen min osv. Og tennene mine, nå er jeg drit rett for helsa mi, og tennene mine passer jeg godt på. Jeg vokner igjen tidlig hver morgen, står på badet og vasker meg ,grer håret, og kler meg osv før noe annet. Går ut med hundene kl 7:30,rer opp sengen og rydder, og fungerer. Hele tiden!
Rydder å vasker og holder det fint rundt meg, hele tiden.
Og nå med alle meningene mine , fatter jeg ikke hvordan jeg har kunnet behandle de rundt meg slik jeg har ,og meg selv. Dveler ikke i fortiden da vel å merke, men enkelte ting er jeg ikke i stand til, så jeg skjønner ikke hvordan.
Men er man i en dissosiasjon, så eier man ikke de egenskapene man egentlig hadde ,kvalitetene osv meninger og mål og følelser.
De forsvinner, fordi man stenger dem ute. Og det Værste av alt er at jeg husker hva som skjedde, jeg visualiserte t jeg tok alt som hendte meg i en kiste, og låste den og kastet ut i Dødehavet der det gikk i oppløsning av saltvannet !også sa jeg en dag: nei nå gidder jeg ikke mer, og det var dråpen. Det var de ordene som låste mg helt fra hvem jeg er. Det er en Heavy overbelastning på det følelsesmessige som skjer.
Og mtp at barnevernet tok mitt barn i fra meg, og jeg ble tatt i fra alle jeg elsker og låst borte, for så å bli fratatt det som er mitt lille mirakel, og i tilegg overgrep, og mental terror og psykiske issues fra før. Så har det nemlig blitt for mye.
Jeg var til Gud en mnd før dette skjedde at jeg kom tilbake, jeg ba om redskapene og kunnskapene til å få meg selv tilbake igjen.
Derfor forteller jeg dette, fordi jeg ba om det.
Hver kveld når jeg sluttet på stoff , i ett hus fult av rusa folk. Og fest, så ba jeg hver kveld ,mens jeg lå med hallusinasjoner, og kvei meg i smerter full i svette ,tårer og frysninger og kramper.
Jeg var om hjelp til å helbrede, uten smertestillende eller sovemedisin.
Gangen før uten bønn, havnet jeg jo på sykehuset for alvorlige kramper, de måtte ta abstinensene mine for at jeg ikke skulle stryke med. De sa jeg var gal som prøvde gå av så høye doser med alt mulig fast alene, og at jeg absolutt ikke måtte gjøre det igjen .
Så da prøvde jeg igjen, med bønn av Gud.
Hver kveld, hver dag, vred meg altså! Men denne gangen med bønn, og melk, gikk det over all forventinger, siden det har jeg holdt meg rusfri. Hadde en sprekk som førte sin Heavy operasjon.
Aldri igjen, skjønner det med en gang jeg hadde tatt noe at dette var ingenting jeg ville ha i kroppen, og siden det har det bare gått framover !
Men fy søren alle gangene jeg har vært rusfri i to år, og noen mnd. Alt er tåkete, selv om jeg var rusfri, var jeg jo fremdeles i dissosiasjon, så jeg var ikke tilstede.
Det er ganske fint å kunne være meg selv for første gang på 12 år. Ting er endelig der det skal være, med meg , familien, behandlingene , tilbake til psykologen min som før dissosiasjon maste på meg om traumebehandling netopp for at det med dissosiasjon ikke skulle skjer. Jeg takket nei gang på gang. Og når jeg havnet ut av dissosiasjon , ringte jeg henne med en gang! Og sa jeg forstår nå hvorfor det er så viktig å bearbeide skikkelig traume og følelser! Og forklarte hva jeg hadde følt , opplevd osv. Og fått svar på dette.
Men det er så dumt at det tar tid før man får behandlingen igang igjen, fordi rundt hvert ett hjørne når man er i en så heftig sårbar og uforståelig situasjoner man vil å søker svar på, kan man trø rett tilbake i en trigger igjen, og havne rett ut i en dissosiasjon igjen. Og det som er skummelt med det , det er noe man kansje kan en gang komme ut av. Det er helt tilfeldig at jeg kom ut av det , og med bønne skrik etter hjelp fra Gud, skjedde det.
Og med guds hjelp, tok jeg tak i alt som har med helsen min å gjøre, drivkraften man får når man har gud i seg, så går ting av eg selve han gir oss styrken, drivkraften til å gjøre det slik at ingenting er lenger ett ork. Man bare gjøre det. Så lett..
Livet er full av undring og spørsmål, og svar, man må bare søke rett sted for å få de rette svarene. Og jeg respekterer at alle er forskjellige, og trenger forskjellige ting. Men kan anbefale å slippe gud inn i deres hjerter, for det er en Stoor herlig forandring ,med drivkraft som Aldri før. Og kunnskapen kommer til oss av seg selv, om man bare søker den.
Og når jeg leser bibelen nå en stund, plutselig får jeg mer smak, og dragning mot den kunnskapen, livets veg og håndboken på hvordan man skal leve livet, handle, og være mot andre og en selv.
Hva man skal å skal ikke gjøre.
Plutselig er jeg omgitt av kristendom, møter, og kor sang, og musikk, og apper, og videoer ,og bøker.
Og absolutt det aller flotteste nettverket, jeg elsker alle mine medmennesker, og elsker livet gud har gitt meg. Jeg har fått flere tjangser i livet, og møtt døden, og balansert att og frem imellom livet og døden selv. Og hver gang blir jeg innhentet av Gud.
Livet er en gave, man må være takknemlige for alt man har fått i livet. Og gud vet at man trenger klær, penger, og mat osv alt det der. Så han vil sørge for at vi får det på sin måte,bare man følger hans sti som han har lagt ut for oss, og har ham dypt i hjertet , og lever etter hans ord.
Har aldri følt denne freden jeg lever i nå, noen gang før. Og jeg unner alle mine medmennesker å føle denne fred, og livsgnisten og lykken jeg føler. !
Selv mine Værste fiender, unner jeg godt. Men vil ikke ha dem ved min side, selv om jeg har tilgitt , glemme jeg ei.
Men godt kan de få det alle! Selvfølgelig.
Vil si tusen takk for at dere leser innlegget mitt, syntes det var litt viktig å få fram dette budskapet med mine erfaringer. Mirakel kan man Og trygt si. Om ikke flere mirakler. Hehe.
