Dette er ikke tull, for å begynne med det da.

Kjære venner, lesere og familie, jeg er etterlyst av politiet og må inn i fengsel. Nå. 

Antageligvis midlertidig det siste blogginnlegget mitt på 36 dager. For nå skal du høre her.

I fjord, 6 januar 22. Skulle jeg være inne for en dom jeg fikk for vold på offentlig tjenestemann. Til mitt forsvar så forsvarte jeg meg selv da jeg hadde gått igjennom en voldshendelse, med overgrep og trodde politiet var der for å hjelpe meg men i stede for begynte med maktmisbruk og skulle ta meg med makt. Og du kan jo tenkte til deg selv rusa og netopp blitt utsatt for denne hendelsen her, og for å møte på systemet som egentlig skulle være der for å hjelpe med i stede for møter på enda mer vold og maktbruk. Mot min vilje. Ja da ble jeg vel i meste laget i forsvarsmodus.

Men, så havnet jeg på sykehuset fordi jeg hadde vistnok gått på overtid med 4 år med aggresive kreftceller som måtte opereres bort snarest mulig. Det ble en haste operajson. Og etterpå måtte jeg leges, fikk ikke bære tung osv. Og da mente de at jeg skulle da reise 5 timer med tre busshifte og betale 1500 kroner per veg for å reise dit også med koffort og bagasje og operasjonssår. Så nei, det fant jeg meg ikke i. JO en ting er å sone straffen sin, men her i norge skal det hele gjøres på en human og menneskelig måte. Men så hørte jeg ikke mer ,regnet med jeg fikk utsettelse.

Så kort tid etterpå fikk jeg en infeksjon av bakterie og kjøttspisende bakterier som spiste seg opp i albuen og armen rundt veldig tykke blodårer. Og det der ble fort til noe veldig veldig alvorlig med sykehusopphold, operasjon, intravanøs antibiotika, oppfølging, 12 typer antibiotika for å prøve å fjerne de stafylikokkene som nesten tok hele armen min. Også oppfølgingstimer hver uke der jeg skulle skjære og skylle bort død hud. og følge med på om de kjøttspisende bakteriene kom tilbake. Og det gjorde de, de spiste opp ett nytt hull i armen slik at det var nå en stor tunnel. Jeg har også bilder jeg kan legge ved. Se bort om du ikke tåler slik.

Også hørte jeg fremdeles ikke noe, så jeg regnet med det skulle komme brev med ny inkalling i posten. Men nei, ingenting. Så jeg som rusfri 1.5 år begynte jo på skole. Alt går kjempe fint. Og jeg klarer meg bra. Har bare gode karakterer osv, og maler for terapi, blogger for terapi, noe som har hjulpet meg dit jeg er i dag da. Og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten bloggen min. Men det får jeg jaggu prøvd ut nå motvillig.

En helt vanlig dag å stå opp til.

Helt lik alle andre, og møtte på skolen, skulle ha to prøver denne dagen og stresset mye for det fordi jeg hadde ikke øvd så mye og skulle øve mer på skolen. Men lite visste jeg om at politiet ringte meg i ett sett akuratt i de tidene der jeg skulle øve til prøve og ha prøvene. Jeg fikk 5 på faguttrykk prøven i bransje, yff og råvare på resturant og matfag. Men matteprmven den gikk til h… I tilegg til hele fysiske formen, hjernen min som sprekker snart og feberen som kom fikk jeg ikke tatt noe matte prøve som jeg gledet meg sånt til. Og som jeg virkelig trengte fordi jeg sliter i mattematikk. Og trenger virkelig alt der. Fordi jeg ble ringt ned ,mitt i skoledagen, og forstyrret og lempet alt dette her på rett før en så vanskelig prøve. Klarte jeg verken finne tid eller fokus til skolen i dag.

Jeg svarer politiet i telefonen med en spøk og sier følgende: ” Du snakker med politiet, varsegod”.

Og jeg får til svar: ” Hæ? Du snakker med politiet nå. ”

Og jeg bare, javel, og shit liksom.

Og jeg får da vite at de ønsker å hente meg på skolen for å kjøre meg inn til soning. Fordi jeg var vistnok etterlyst av politiet i over ett års tid.

Og jeg prøver å forklare fint at jeg går på skolen, er rusfri, det går kjempefint, men jeg har en del diagnoser som følge av overbelastning metalt. Og er begynt i behandling og utredninger for dette. At jeg hadde pretend mode, og disossiasjon lidelse i 12 år i rusen og at jeg var nå kommet til meg selv og er redd for at om jeg møter på triggere til diagnosene så kan jeg lukke meg igjen og denne gangen er det ikke sikkert jeg noengang kommer til meg selv da.

Og forklarer at jeg maler med akryl, og blogger for terapi, og har en hund som er syk osv. Men de viser ingen forståelse for dette. Fengselet jeg skal til heter Evje fengsel og er i arendal. Og jeg bor på karmøy. Så jeg klarte å prate meg til å få vente til mandag neste uke da.

Men tingen er det at hvem skal vanne plantene mine, holde meg på topplisten på blogg, styre live sendinger med foredrag på tiktok, og gå på skolen for meg, og behandle diagnosene mine for meg om jeg ikke får gjøre dette selv? Alt jeg har bygget opp nå 1.5 år , jobbet meg ihel for å bli til, og få på plass, og blandt annet bloggen som ramler ned av topplisten bare etter en dag og to. HVem skal holde alt dette ved like? Så du kjenner meg, jeg klikekr i hodet som vanlig det blir en overbelasting hvor jeg føler at jeg mister alt igjen. Alt jeg har bygget opp for meg selv, som skal gjøre det enklere for meg å holde meg frisk og rusfri, det mister jeg nå. Vist jeg ikke ber dere lesere om å være så snill å trykke gjevnlig inn på bloggen min slik at jeg får klikk. Og være tolmodig med meg til jeg kommer hjem. Så ut i fra dette er det ingenting mer jeg kan gjøre desverre.

Jeg kommer tilbake, og jeg skal skrive dagbok som jeg skal legge ut på bloggen min når jeg kommer hjem. men jeg vil virkelig ikke miste alt jeg har jobbet for , som faktisk holder meg oppe om dagene, og som har holdt meg oppe hele denne tiden. Dere mine kjære lesere! ER det for meg! My rock, and my everything. Så jeg ber dere om være så snill å trykke inn innimellom, og vente på meg. <3

JO så kommer den neste  overaskelsen.

JO denne volden på offenltig tjenestemann var på 18 dager ubetinget, med fradrag fra 2 dager i varetekt. Men det politiet ikke sa til meg som jeg fikk vite av fengselet var at jeg hadde vistnok enda en dom. For jeg skulle nemlig ha vært på samfunntjeneste på en dom jeg ikke har fått utlevert før. Og må sone for dette her. Og jeg ble helt satt ut, fordi jeg har jo ikke fått vite denne dommen før  og de er pliktige å levere dommen til meg personlig. Og det har de ikke gjort. HVordan skal jeg møte på noe jeg ikke har fått beskjed om? Heller ei inkallelse til. Og dette var i fra 2020. Så det er jo på kan til foreldet. /gammelt. nok til å slettes. Men nei. Dette er ganske vanlig at de kaster gamle ting på oss som har kommet oss så langt i livet, og ofte alt for ofte i slike saker, sprekker folk, på rusmidler,fordi de mister alt de har bygget opp. MIster skole, mister bolig, mister inntekten. og de mister alt som heter tilgang telefon og internett og utenomverden utenfor fengsel. Og de får seg “kontakter” PÅ gode “varer”( Rusmidler) Og gode priser, og rusvenner i fengselet. Det er alt de prater om når de kommer ut igjen, i rusmiljøet som de hadde kommet seg langt langt langt bort i fra før fengselet.

Og derfor velger jeg å skrive dette ut offentlig, for jeg vil belyse hvordan ting skjer, ja man skal sone sin dom. ingen tvil. Men milde måne de kan vel gjøre det på en mer human metode, og ta hensyn til dette livet folk har jobbet så hardt for bygge seg opp når de har gjort alt de kan for å snu om livet slik at slik kriminalitet ikke skal skje igjen ?! Det mener jeg av hele mitt hjerte. Og hvorfor sier de Norge har denne policyen at alle skal få en sjangse i livet, når de river ned alt som heter sjangser for oss?

La oss også prate om papirene som følger oss for livet, vi får heller ikke utdanningen vi ønsker, og de ødlegger for skolegang, og de ødelegger for jobb muligheter, og gjeld da? Det finnes ikke noe for de som ikke er kredittverdige som gjør at de kan få hjelp med å snu om livet igjen. Refinansiering kan vi bare glemme. Også å bli psykolog, politi, lege ol. Kan man bare drømme om.

Rettigheter jeg har her er 0. 0 rettigheter, fordi de har ikke forkynt dommen til meg de har ett system som har gjort at de får det som de vil. Dette er metoden de bruker for at vi skal få det vanseklig. Hadde de vært noe til bedre mennesker i denne staten så hadde de sørget for  å dekke alle de her smutthullene som gjør at de kan drive som de selv ønksker og påvirke flere liv i en så dårlig retning, og ødelegge mulighetene for menneskene som faktisk staten skal være der ekstra mye for å støtte som de sier så fin de gjør i all offentlighet.

Nei jeg klare meg, selvfølgelig jeg er sterk. Og har gode mennesker og familie rundt meg.

JO jeg klarer meg, jeg sprekker aldri, det var aldri en tanke i meg en gang. Det eneste jeg kavet med var hvordan jeg skulle få råd til å reise så langt, og om jeg kanskje kunne kommet meg til stavanger i stedet for. Men for å få komme dit måtte jeg vistnok alikevell reise til arendal evje fengsel først, så det ville jo bare blitt tull. Reise dit jeg ikke har råd til å reise først, for så å reise til stavanger og så hjem etter 36 dager. Nei da kan jeg like gjerne bli der og reise hjem på dagen jeg skal hjem.

Problemet med at de ikke forkynte dommen, heller ei ringte eller sendte brev.

Det er vane de har, for da kan de bruke den dommen til å holde deg lengre der med tvang når de med det første har fått deg bort dit. Veldig få møter opp om de vet at det ligger mer enn en dom i vente. Men denne dommen på 18 dager med fradrag av 2, den er liten og med håp om at jeg møter til den har de ikke sagt i fra heller ei sendt ut papirer på dom nr 2. For de ville først få meg dit, og så holde meg med tvang etterpå. Og slike ting ødelegger enda mer for oss. Men vi erubetydelige vi, vi er bare rusmisbrukere, kriminelle jævler uten stemmerett. Og troverdighet så da kan de herse slik med oss. Og det der, blir jeg forbanna på. Fordi vi er ekte mennesker, med ekte liv, og ekte følelser og burde ha like mye rettigheter som vanlige mennesker samme faen om de har en maktposisjon og kan prate seg bort å slippe unna alle slags greie burde de også fått like mye konsekvenser som vi andre får. OG slike ting som jeg har skrevet her oppe  kommer skjedent frem til offentligheten. Fordi de går stortsett på “kriminelle” som velger å være anonym på grunn av inntektskilden de har som er på ulovligvis kan de ikke vekke oppmerksomhet til seg selv. Men jeg driver ingenting ulovlig, og er heller ikke redd for å vekke oppmerksomhet , fordi jeg er alt for rettferdighet og menneskerettighet og menneske velferd. Og at vi alle er like mye verdt! Og slike ting som dette må belyses fordi det er så utrolig vanlig at dommene kommer så sent at de river med seg alt folk har bygd opp for seg selv, og denne nye sjangsen de har fått i llivet, og skapt for seg selv ramler i titusen biter og man må jobbe titusen ganger så mye hardere igjen for å klare å beholde på dette, og jobbe det inn igjen. Men det er så synd for jeg kjenner utallige mennesker som hadde sprukket og mistet alt i min situajson. Og som har gjort det før og gitt opp etterpå. Og to av de er døde av overdose, og en hengte seg selv i etterkant av at han hadde gitt opp. Systemet som kjemper imot oss, tar fra oss stemmen, rettigheter og alle ting, livene våre. Familie medlemmer og barn, det systemet som skal hjelpe går imot oss, og gir oss ris på ris på ris, selv når vi gjør alt vi kan for å prøve å snu om, og klarer å snu om etter en helvettes kamp, for å unngå at slike ting skjer, fordi man vil spille på rett side av systemet og gjøre alt rett og fortjene det man oppnår på ærlig vis. Og unngå å skade samfunnet som vi så høyt elsker. Så slår de oss ned gang på gang på gang, med denne motgangen sin, og de her smutthullene som ikke er dekket av rettigheter i systemene. Og jeg håper noen der ute tar en titt på dette her, slik at andre slipper å oppleve dette.

Jeg reiser inn og soner min dom, begge to. Og når jeg kommer ut igjen, skal jeg legge ved bilder og dagbøkene jeg skriver der inne. Også håper jeg og krysser fingrene for at dere venter på meg <3 Dere er noe av det viktigste jeg har, som holder meg gående. Men jeg kan bare be til dere om dette så velger dere selv og det respekterer jeg.

Så holder jeg jo på å maler ett maleri til Bunny Trash, det skal jeg prøve å få sendt avgårde denne uken, slik at det blir gjort før jeg reiser inn i fengsel.

Jeg får ikke tilgang til internett annet enn å betale husleie, og lese nyheter. Lol. Men det skal vist være en kjempe plass der jeg får fulgt opp litt skole arbeid, men klart jeg får ikke fulgt timene til skolen på teams videochat, heller ei lese det som står på teams av viktige info. Og heller ikke ringe før 15.- 2300 i ukedagene, noe jeg finner veldig rart for alle hjelpe instansene er stengt når man får ringetid i ukedagene. Skal vi ikke ha tilgang til å ringe etter hjelp om det skulle være noe? Fylkeslegen fesk , eller pasientskadeofrbundet om det skulle oppstå noe creepy eller skadelig for en innsatt? nei, det likte jeg ikke. Men helgene , der får man ringe fra morgen av. hehe. Rart, men slik er det.

36 dager- lenge er det uten blogg. og dere.

Ja det er utrolig lenge, og jeg har ansgt totalt, og til og med fått feber av det hele i dag. Også muskelsmerter. Men jeg tenker også at på denne tiden kan jeg endelig få legehjelp, noe jeg ikke får her på karmøy på vedavågen legesenter. Vikaren han skrev uføresøknad på meg. Men han hadde jo skrevet tvert motsatt av det fastlegen min egentlig hadde skrevet og holdt på å gjøre meg arbeidsdyktig i stedet for ikke arbeidsdyktig noe jeg og legen min har jobbet for å ordne i over flere år. Og i tilegg fikk jeg ikke hjelp med noe av helse utfordringene på tross av annfall og synsforstyrrelser og akutte tilfeller, i over 2.5 måned. Så jeg tenker her er det en mulighet til å faktisk få den helsehjelpen jeg trenger. Da man får tilgang til gratis helsehjelp i slike instutisjoner, også behandling, og fengsel.

Min godeste familie

Jo, jeg er super heldig, jeg har den beste familien ever! Og de skal bidra med å passe på plantene mine, hunden min som er syk, og fulge opp det de kan. Men klart, jeg er redd for bloggen og tiktok kanalen min, og youtube kanalen min og min mentale tilstand, og rusmestring i fengsel såklart. Det er menneskelig. Hadde det vært fro 1.5 år siden så hadde jeg hørtes slik ut med tøff stemme:” Jeg skal i fengsel, haha, ja så kult liksom. Og who gives a shit.” Men jeg bryr meg , og jeg er redd for meg selv, og mine. også alt jeg har bygd opp for meg selv. Og jeg bygget alt opp på mine egne føtter, uten å lene meg på andre fordi da er det ingen andre enn meg selv som kan ta det fra meg, har jeg alltid sagt. Helt til jeg innså hvor lett staten kan sveise det under føttene på meg. og poff, borte. Men jeg må prøve å holde på alt jeg  har og krysse fingrene for atd en tiden går fort. Og at dere er der fremdeles når jeg kommer tilbake. Jeg har brukt mye svette og blod og harde dager og bearbeiding av vonde ting og prøve å balansere skole, blogg, maling , og sying, og tiktok live foredrag, og hund, og mat og rydding, osv møter, samvær med jentungen, barnevern, alt sammen. så dette med blogg, og tiktok, og maling, og sying, er liksom det eneste som er “bare mitt”, noe for meg selv. Og jeg var drit redd for å ta pause fra blogg i det hele tatt før. NÅ tar jeg en dags pause maks to. Så skal jeg bort fra det som holder meg oppe, og behandler mine diagnoser i 36 dager. JO da har man lov å være bekymret for seg selv og sin mentale helse. Mener jeg da.

også er jeg fult åpen til intervjuer med aviser om denne problemstillingen, bare ta kontakt . jeg har allerede en avtale med en avis.

Det er ingenting på plass for oss, der , oss som har faktisk gjort jobbe for å unngå å være en kriminell, for så å kanskje ende opp med å bli tvunget på oss kriminelle venner, og rusmiljøet. Det burde være på plass en egen løsning for de lengre kommede, mener jeg. Noe som en egen avdeling med oppfølging av staten kanskje, politi, avtale om pisseprøver, og møter, og diverse. Og prøvetid? eller en egen avdeling for slike som oss, som få bli kjørt til og fra skole, og fulgt opp det man faktisk har bygget opp for seg selv i livet som skulle gi oss en second chance som staten lover oss men som vi alltid må slosst for selv, Og som alltid blir forstyrret av staten selv. HVordan kan de love oss denne second chance og alikevell ta så lite hensyn til livet vi har jobbet oss mot, og alt vi har fått på plass for at det aldri skal skje igjen. Hva med tilgivelse ? Når man viser anger, og handling som styrer oss til å snu helt om på livet?. Nope. Ingen sjangser her nei.

Ok, jeg har fått sagt mitt. Det kommer kanskje ett innlegg i løpet av helgen. Men jeg har veldig mye jeg må få på plass før jeg reiser, jeg har bare fått tre dager på meg til å klargjøre for ett helt liv i pause. 

Tusen takk for at dere alltid er her for meg mine kjære trofaste lesere, og at jeg alltid kan regne med dere! <3 Dere skal vite hvor takknemlig jeg er! eg ser frem til å komme ut igjen, tenker jeg kjøper ett engansgkamera slik at jeg kan ta bilder av bildene mine fra fengselet og legge ved dagbok journalen min hver dag borte. Det vil komme en for hver dag når jeg kommer ut tenkte jeg som takk for at dere er så utrolig gode og snille og tolmodige. Jeg håper virkleig å høre fra dere igjen.!

Nå skal jeg ha live sending hvor jeg forklarer dette på tiktok også, i morgen avis intervju. Så det er bånnguff, og sette ting på pause. men gjerne klikk inn på bloggen min daglig om du kan <3 Jeg blir evig takknemlig for alt hjelp jeg kan få nå frem til jeg kommer ut. For sann mine ord, jeg er ABSOLUTT IKKE FERDIG her! <3 🙂 Ill be back, og det legger jeg hånden på bibelen at jeg er.

Noen vil si at 36 dager ikke er lenge, men det er lenge nok til å rive ned alt jeg har bygget opp. Så vær så snill å hjelp meg å opprettholde dette her og livet mitt med å dele, klikke inn hver dag, og kommentere<3 Wish me good luck, er litt spent også på hvordan det er der og fungerer og hva man gjør på og slikt. Men det får dere også lese om når jeg kommer hjem igjen. Jeg kommer så til å savne bloggen, skrivingen, og dere fantastisk flotte mennesker som leser og følger min reise! <3 Dette innlegget passer midt i blinken for hvorfor jeg blogger.

Fordi jeg blogger om de utfordringene man møter på i livet etter rusen, dette er ett avd e største folk møter på etter rus livet. Noe av det hvertfall. Mye mer kommer nok, ås jeg var vel egentlig klar over at dette kom, fordi jeg kjenner systemet.

Jeg som trodde at nå var det gode livet mitt begynt. Og kunne legge det forje bak meg  Men der tok jeg feil  Ett brev i posten ville jaggu vært fint da  Men han Politibetjenten jeg prata med i dag, han skal ha det at han var frustrert på systemet selv  og han var veldig lei seg for at det var slik det fungerte han også  Men veldig lite en betjent kan gjøre med det da desverre. Når det er ett systemfeil

Stor klem fra luckyluka  Ønsker dere alt godt , og lykke til videre  jeg lover jeg kommer tilbake ! Stay safe !

Meg klarer de ikke å knekke, selv om jeg så må bygge alt opp igjen skal jeg heller gjøre DET  Men meg ,FÅR DE IKKE. 🤪 Jeg har en større oppgave her enn meg selv. Dette er bare enda en ting å belyse ,og overkomme, skrive om og skrive løsninger på. Enda en utfordring i livet etter rusen man møter på. Som jeg skal få ned på papir og hjelpe andre igjennom i senere tid.

Lørdag, selskap for meg. Jippi 30 årsdag. Flotteste bursdagsgaven av selveste staten selv. Tusen takk !