Mange tenker om mennesker med mange utfordringer.: « harregud nå er hun syk igjen nå, hva blir det neste?»
Og jeg så denne overskriften på internett, angående noen som er syke og jeg kjente meg godt igjen i dette her.
«Det er som en sommerfugl som vil fly, men som er lenket fast i en stein» – Var det en liten jente som sa.
Og jeg kjente den skikkelig selv. For det å være syk når en har vært syk i rusen så lenge. Og allikevel komme ut av rusen og bli enda sykere når du vil fly, og skulle vært friskere er tøft.
Det ene etter det andre, sier de. Og det er akkurat slik jeg føler det selv med meg selv og jeg trenger ikke at andre sier det samme fordi jeg vet det veldig godt selv, det er tross alt jeg som sitter og kjenner på det i frustrasjon, ikke du.
Og årsaken til at jeg skriver dette innlegget er for det er så mange andre i samme situasjon, og de forstå ikke hvorfor de aldri blir friske og får heller ei ikke noe konkret svar på det heller noe som skaper veldig mye frustrasjon og forvirringer og sinne og depresjon, samtidig som en får mye angst.
deler fordi:
Og jeg ville dele dette fordi det er så viktig å la andre slippe dette med å måtte forklare sine utfordringer og forsvare de når de er så frustrerte selv over at de har så mye med helsa. Og da å måtte få servert: «Nå igjen, hva er det nå da»? « va da voldsomt så mye» «Du er vel ikke hypokonder?» Og alle de her originale sitatene man får høre når man er mye syk og ikke får den hjelpen vi trenger.
større skade enn legen aner.
Også vil jeg meddele at det er på tide at alle som sliter, får den hjelpen de trenger for det å holde tilbake god lege /helse hjelp er faktisk større skade enn hva legene tror. Det handler om at de møter dette her som jeg nettopp skrev i hverdagen sin og det gjør det veldig vanskelig og lager en tabu over det å være syk så de skjuler det og med det later som de er frisk og tyner seg selv så mye mer enn de egentlig klarer for de blir ikke trodd/ hørt. Og så har du de som legger seg opp i alt de ikke har noe med , og overhører at andre ikke kan for eksempel gjøre enkelte ting på jobb / skole / andre ting som gjør at de også da mottar slike utsagn som skrevet ovenfor.
Om de ikke mottar det så overhører de snakk om seg selv mellom to andre parter som en type baksnakking om de her utfordringene , og sykdommene til de som er syke og sliter. Og det er hvertfall ikke noe god følelse, og hjelper heller ei på det at de da prøver å skjule sine sykdommer og utfordringer og pusher seg selv alt for hardt noe som øker skaden/ utfordringer som f.eks en operasjon i armen som en har mye komplikasjoner med. Og da det blir til at en skjuler det og pusher seg for å slippe de utsagnene fra mennesker rundt også arbeidsgivere og slikt. Da kommer de hjem med en enda verre arm. Og skader går ikke over slik og med menneskene våre som sliter med utfordringene med helsen de vil bare bli verre og verre.
Så henger det også sammen , fysisk og psykisk så når de leverer slike utsagn skaper det plager psykisk som også gir fysiske skader/ smerter i kroppen og uvelhet som gjør at de får enda vondere enn vanlig og også fordi de hele tiden må tenke på det vil de heller ikke få avbrekk fra skadene/ plagene sine.
Også angst /depresjon er en ganske stor utfordring hos oss mennesker i dagens samfunn, det er stadig ett økende problem blant oss mennesker i dag. Og man vet ikke hvem som sliter psykisk selv om de ler og gjør seg selv sterk og utgir seg for å takle morsomme utsagn om utfordringene sine. Så går det fremdeles inn på folk, som sliter psykisk. Man må tenke på at de som sliter er veldig flinke til å late som de er friske, og ofte de som ser friskest ut er de som har mest utfordringer. Jeg sier ikke at dette er alltid tilfelle for det er det ikke slettes. Poenget er at man vet ikke, liksom og heller ikke hvilke sko og sti de har gått i før, hvilken bagasje mennesker rundt oss har så man må heller ikke slenge ut kommentarer uten å tenke oss om. For det kan ødelegge en dag, en time, en uke, en måned ett helt liv med bare den ene setningen som traff noen med utfordringer.
Jeg selv sliter med dette noen ganger så glemmer vi oss ut men mitt håp med dette innlegget er at vi alle inkludert meg kan bli flinkere med å tenke oss om før vi slenger ut en kommentar om andres helse og utfordringer. Eller en kommentar som kan gå ut over de her psykiske / fysiske utfordringene.
En sommerfugl som er lenket fast:
Jeg tenke veldig mye på dette med å være syk kan føles som en sommerfugl som er lenket fast, den vil fly og fly av gårde men kommer ingen veg fordi man blir holdt tilbake stadig av fysiske / psykiske hindringer. Og det er veldig vondt for man vil så veldig gjerne klare alt , og fullføre målene vi setter oss men det blir ikke slik alltid. Man flyr og flyr, og ramler rett tilbake straks det rykker i kjettingen.
Grensen for å hjelpe andre, når skal man sette grensen og si nei dessverre jeg kan ikke.
Så hjelp hverandre til å fly litt lenger, løft steinen som kjettingen er låst fast til og bær denne byrden for de du kan og om du kan. Mange har nok med sine egne utfordringer, og man skal heller ikke ta på oss alt for mye av andres last da det kan gi overbelastning følelsesmessig og man blir kaldere ‘/ skrudd helt av. Og det er en vanskelig situasjon og vite når man skal sette denne grensa.
Hvor settes den?
Jeg tenker at man setter en grense når man vet at vist jeg gjør dette, så får jeg ikke tid / energi til meg selv.
Og det kommer jo også Ann på hvilken type hjelp det er vi har for eksempel de som er i rus, som trenger hjelp med penger. Så klart gi man ikke penger til noen man vet stikker og kjøper stoff for dette, da lærer de heller ikke å prioritere de viktigste tingene i livet.
Og jeg har forståelse for å hjelpe noen med å bli frisk med litt opiat/ medisin når de skal på møter og slikt, men dont make it a habit. For det er ofte at det er veldig vanskelig å si nei. Men jeg selv gir aldri penger om det blir spurt om det. Jeg kjøper heller matvarer og slikt og leverer på døren. Akkurat som min mor gjorde med meg. Hun kjøpte mat, og det jeg trengte noen ganger og kom med det. Men ikke så mye at jeg ikke lærte å handle mat selv. Fordi det er veldig viktig at man lærer å prioritere mat først. Vist andre gjør det for oss syr de puter under armene på oss.
Og det finnes hjelpe organisasjoner som deler ut mat de kan du se her:
Frelsesarmeen kopervik: https://www.facebook.com/groups/413330562084318/?ref=share
Heart skudenes:https://www.facebook.com/HEART.Karmoy
Matsentralen: https://www.matsentralen.no/matsentralene/rogaland
Mat onna bruå Haugesund: https://m.facebook.com/106081704881110/
Jeg håper dette var ett velykket innlegg som rekker langt, jeg kan ikke annet enn å håpe, dele og skrive det jeg vet og tenker jeg må få sagt. Og dele mine tanker om slike ting. Så er det opp til hver en enkelt person og ta det som de vil, og ha sine tanker om innleggene mine. Jeg vil gjerne høre dine tanker så skriv igjen en kommentar så kan vi dele synspunkter og erfaringer her.
Nav råd og veiledning om dine rettigheter, systemet, hjelpe apparater:
Tusen takk for du leser min blogg, og mine innlegg. Har du noen spesielle spørsmål / ønsker om hva jeg skal skrive. Kanskje du er pårørende til rus/ alkohol og sliter med hva du kan gjøre, hvem du skal kontakte og slik. Jeg kan være behjelpelig både for de som ønsker hjelp, og de som er pårørende. Det er ingen skam i å be om hjelp, fordi det er en ganske rådløs situasjon både dette med å være pårørende, og det å ville ha hjelp, men ikke vet hvem en skal kontakte og slikt for det er jo ikke akuratt som de henger opp skilter med denne type informasjon jeg selv har måttet funnet mye på nett, og gjennom gammel omgangskrets og systemer. Også økonomisk situasjoner, nav og slik her på karmøy vet jeg en god del om og kan vite hva rettigheter en har og jeg råder alle uansett når de begynner i nav å søke opp lovverk og rettigheter. Det er det beste tipset og rådet jeg fikk når jeg ramlet utfor feil omgangskrets og rus. Jeg har fått så mye jeg hadde rett på fordi de første jeg ble kjent med i rus fortalte meg dette her. Og det har gitt meg en stabil inntekt i over 12 år faktisk.
Så dette rådet ber jeg dere om å skjekke ut, les over dine rettigheter og forskjellige typer stønader på nav og hva du kan ha rett til. Og skjekk ut med andre om hva de har og hvorfor de har fått dette. Det hjalp meg. Og når du er rusavhengig , i behandling som samtale med psykolog en gang i uken får du automatisk rett på arbeidsavklaringspenger. Det er så lenge du går i behandling i en eller annen for har du rett på arbeidsavklaringspenger. Bare dokumenter at du er i behandling og lever søknad til nav. Du vil også da imenst du venter få sosialstønad, og etter noen måneders behandling av søknaden får du etterbetalt en god del tusen for du har måttet vente under behandlingen av denne søknaden. Anbefaler. Også kan du søke etter 4 år om å forlenge det. Dette har jeg gjort, hver gang og jeg har hatt aap nå i 12 år snart. Også når du går på tilrettelagt skole får du også beholde aap, og trygd.
Jeg håper dette var til god hjelp, så vil jeg ønske deg en veldig fin dag videre.
Mvh Luckyluka.
